Forside:Larvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Larvik»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Lardal

Om Larvik kommune
Larviks indre havn sett fra Langestrand.
Foto: Rune A. Karlsen
Larvik er en by og kommune i Vestfold. Byen ligger på grunnen til den gamle gården Nannaseter. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, og man regner derfor dette som byens grunnleggingsår. Før 1671 var det borgerne i Tønsberg som hadde rett til å drive handel i Larvik, og flere av dem var også bosatt i Larvik. De gamle bydelene er Langestrand, Hovedbyen og Torstrand.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Carl Anton Larsen
(1900-1920)

Carl Anton Larsen, ofte bare omtalt som C.A. Larsen (født 7. august 1860Østre Halsen i Tjølling, død 8. desember 1924 på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.

Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i GrytvikenSør-Georgia som en forløper for den pelagiske (på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-1894 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som bark, og bygget på Rødsværven (senere Framnæs mek. Verksted) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.

Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt Sør-Georgia. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.   Les mer …

Gro Jessen
Foto: Ukjent, faksimile fra brosjyren Kunsthåndverk! Verkstedutsalget Gabels gate 15 år (1990).
Gro Jessen (født 28. mai 1938 i Brunlanes i dagens Larvik kommune, død 6. september 2003 i Oslo) var blant landets mest sentrale tekstilkunstnere i andre halvdel av 1900-tallet, en av nestorene innen stofftrykk og tekstildesign, og samtidig en fornyer av tekstile uttrykksformer. Hun hadde også sentrale oppgaver i fagpolitiske organer og i undervisningen i tekstil ved kunsthøgskolene. Gro Jessen var datter av skogbestyrer Hans Støkken Austeen (1897–1971) og Mary Jessen (1899–1998). Faren ble født i Fossnes, og moren ble født i Vejle i Danmark. Gro Jessen ble gift i 1962 med billedkunstner Arne Sørensen (f. 1937), ekteskapet oppløst i 1965, deretter i 1968 med forfatter Halvor Roll (1929-2008), ekteskapet oppløst i 1977.   Les mer …

Erik Andersen Nordquelle døper i Son i Vestby rundt 1914
Foto: Hans Peter Lauritzen
Erik Andersen Nordquelle, født 12. juni 1858Månejordet i Hedrum, død 3. januar 1938, var en predikant som De Frie Evangeliske Forsamlinger regner sitt utspring fra.Omkring århundreskiftet startet Erik Andersen Nordquelle en egen bevegelse i Christiania, De frie venner. Forsamlingen hadde et eget tidsskrift Det gode Budskab som første gang kom ut i januar 1904. Hans bevegelse ekspanderte, og i årene etter 1910 dro misjonærer både til India, Kina og Afrika. Schibboleths opplagstall viser hvilken suksess bevegelsen hadde. Det 13. opplaget i 1915 kom i 20 000 eksemplarer; likevel var et nytt opplag i 1919 nødvendig. Nordquelle hadde i perioder nært samarbeid med Thomas Barratts pinsevenner og Smiths venner, men i begge tilfellene endte det med brudd.   Les mer …

Åserum-ætta er en betegnelse som gjerne brukes om den familien som var leilendinger på gården Åserum i Hedrum på 1500- og 1600-tallet. Ættas eldste ledd er drøftet av Per Reidar B. Christiansen i en artikkel i Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen i 1998, der han introduserer Tor Pålsson, nevnt 1558, som ættas eldste kjente medlem. Siden har også Kristian Hunskaar publisert en artikkel i Genealogen der Åserum-ættas tilknytning til Lo-ætta er drøftet. Utover disse to artiklene er Hedrum bygdebok av Jan W. Krohn-Holm standardverket om Åserum-ætta.   Les mer …

Magdalene Norman, selvportrett 1915.

Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.

Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.

  Les mer …

Kirkestredet 5 før restaureringen i 2010 da bygningen fremdeles var gulmalt. Foran til høyre står statuen av Oscar Wisting.
Foto: Arnstein Rønning
Kirkestredet 5 (Også kalt Den gamle tollbod) en eldre treetasjers murbygning i Larvik kommune ved Skottebrygga. Den ble oppført i 1714 av kjøpmann og murmester Johan Andreas Blume. Bygningen brant i 1728. Man vet ikke sikkert hvor mye av murbygningen som ble ødelagt av brannen. Den ble oppført på nytt i 1730 og påbygd med to arker. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1923. Riksantikvaren omtalte den som ett av Norges best bevarte i mur fra første halvdel av 1700-tallet. Bygningens arkitektur er unik i Norge. Man må visstnok helt ned til Helsingør, Danmark og tollbygningen der for å finne noe liknende. Etter kirken er den Larviks eldste murbygning. Den var gjenstand for en omfattende restaurering i 2010 og ble rødmalt.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Larvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler