Fra lokalhistoriewiki.no
Om forsiden
Metoderommet i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en verktøybod eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er kildekritikk. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. Metode handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.
Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et klasseværelse, men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender teori, betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke sjangre eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.
Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være
tankesmie. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig
lokalhistorie? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.
Smakebiter fra artikler
Bygdebøker på nett er et nytt fenomen, så nytt at det kan være grunn til å spørre hva vi legger i dette uttrykket. For å få et slags maksimalinntrykk av fenomenet, kan du starte med å se på
NLI si oversiktsliste over
bygdebøker på nett. På denne lista har NLI valgt å presentere fenomenet i hele sin bredde. Mangfoldet er stort. Her skal vi gi en liten brukerveiledning med vekt på hvilke typer av funksjoner disse nettstedene tar sikte på å ha i forhold til oss som brukere. Vi kan skille mellom tre viktige funksjoner:
- Markedsførings- og informasjonsfunksjonen
- Oppslags- og søkefunksjonen
- Den interaktive funksjonen Les mer…
Kildekritikk er et redskap for å avgjøre hvordan man skal tolke kilder. Innen nordisk og tysk historieskrivning regnes den kildekritiske metode som et helt sentralt element i historikerens arbeid. Kildekritikken bidrar til at man kan avgjøre hvordan man skal vektlegge ulike kilder, hvordan man avgjør konflikter mellom ulike kilder og hvordan man tolker kilden.
Les mer… Forprosjekter blir i dag stadig vanligere å lage før man setter i gang med større lokalhistoriske prosjekter. Både oppdragsgiver og forfatter kan ha nytte av et forprosjekt. Gjennom forprosjektet kan man få en primær oversikt over de økonomiske utgiftene og de administrative omkostningene knyttet til prosjektet, noe som vil være av vital betydning for oppdragsgivere, enten det er kommuner eller andre instanser som står bak. Dessuten er det både ønskelig og mulig å bruke forprosjektet til å formulere faglige målsetninger eller standarder for by- eller bygdeboka som forfatteren kan ha som rettesnor for arbeidet. Forprosjektet bør videre ta sikte på å finne fram til allerede foreliggende litteratur om et lokalsamfunn. Hvis mulig bør man også ta sikte på å drøfte kort hvordan den allerede foreliggende litteraturen kan utnyttes. Endelig bør man gjennom forprosjektet få en primær oversikt over kildematerialet og hvor det befinner seg.
Les mer… Demografi kjem av gresk demos, folk, befolkning og grafi: skildre, lære om – altså befolkningslære. Ein skil gjerne mellom demografi og historisk demografi slik at utan førsteleddet handlar faget om å analysere befolkningsutviklinga innafor større einingar (kommunar, fylke, land) bygd på trykt befolkningsstatistikk. Ein viktig del av demografisk analyse går på framskriving av bestemte trekk av befolkninga; seie noko om behovet for utbygging av skular, transportsystem og / eller eldreomsorg i nær eller fjernare framtid.
Demografi som fag studerer altså særskilt a) storleik, b) samansetjing (kjønn, alder og sivilstand) og c) utvikling av ei befolkning over tid. Det siste punktet treng presisering. Befolkninga i eit område endrar seg over tid på fleire måtar: enkeltindivid blir a) fødde eller flyttar inn, b) døyr eller flyttar ut og / eller c) endrar sivilstand frå ugift til gift og til «før-gift» (enkje / enkjemann).
Les mer… Sjanger kan bety to ting i tilknytning til
lokalhistorie. På den ene side er lokalhistorie i seg selv en sjanger (disiplin) innen historiefaget, akkurat som globalhistorie, sosialhistorie, forsvarshistorie eller kvinnehistorie. På den annen side kommer lokalhistorien til uttrykk gjennom ulike sjangre som
gards- og slektshistorie,
årbøker og andre. Det er denne betydningen av sjanger-begrepet som skal drøftes her.
Feltet deles gjerne i eldre sjangere, typisk
topografisk-historiske beskrivelser og
beskrivelser fra nasjonalhistorien, og beskrivelser som oppstod med det lokalhistoriske gjennombruddet som skjedde på 1900-tallet.
Les mer…
