Fra lokalhistoriewiki.no
Østlandet •
Sørlandet •
Vestlandet •
Midt-Norge •
NORD-NORGE
Nordland •
Troms •
Finnmark
Forside: Nord-Norge
Nord-Norge er den nordligste
landsdelen i
Norge, og består av de tre
fylkene Nordland,
Troms og
Finnmark.
Arealet, 112 946 km², utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti
nordmenn (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger.
Folketallet i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.
Les mer ...
Smakebiter fra artikler
Jens Lauritz Storm Munch (født
18. november 1927, død
26. september 2008) var første
fylkeskonservator i
Troms, fra 1966 til 1992. Han var, også etter at han gikk av med pensjon, sterkt engasjert i arbeidet for å bevare historien i Troms, og spesielt i hjembyen
Tromsø. Storm Munch var utdannet
magister i
arkeologi, men hans holdning til kulturarven og til rollen som samfunnsdeltager gikk langt ut over snevre faggrenser. Han var engasjert i ungdomskultur, teater og musikk. Engasjementet hans la igjen store merkesteiner, som vi som lever videre nyter godt av.
Les mer…
Herøy er en øykommune på
Helgeland i
Nordland fylke. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på
Vardøya (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. Kommunesenteret er
Silvalen på
Nord-Herøy. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen
Dønna i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot
Alstahaug kommune. I sør og sørvest grenser Herøy mot
Vega kommune.
[1]
Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.
Foto: Børge Evensen
Ved
Kautokeino-opprøret i
1852 gjekk ei gruppe
samar til åtak på representantar for det norske samfunnet. Opprørarane drap handelsmannen og
lensmannen i
Kautokeino, sette fyr på huset til handelsmannen og piska
soknepresten og huslyden hos presten og handelsmannen. Opprørarane vart overmanna av andre samar. To av opprørarane vart drepne i denne kampen. Sidan vart to av leiarane deira avretta ved
halshogging. Opprøret er historisk eineståande; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har elles ikkje ført til valdeleg konflikt med tap av menneskeliv. Etter opprøret følgde ein periode med sterkare
fornorsking av det samiske folket i Noreg. Opprøret er utypisk for
samisk kultur, og det er vanskeleg å forstå eller forklare bakgrunnen for opprøret. Men opprøret må ha hatt samanheng med fleire forhold:
Les mer…
Lege Hanna Mustaparta.
Foto: 1940
, født
2, juni 1906, i
Vadsø, død
6. mai 1993 i
Bodø, var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i
Harstad og
Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982).
Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte
Langnes gård på
Berg i daværende
Trondenes kommune i
1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.
Les mer…
Siteringsfeil: <ref>-merker finnes, men ingen <references/>-merke funnet
.JPG)
