 Steigen kirke etter ombyggingen i 1869. Lagmannsgården lå like utenfor venstre billedkant. Sigarshaugen kan skimtes i høyre billedkant. (også kalt Steig) var setet for lagmennene i Hålogaland fra 1223-1797. Gården lå like ved Steigen kirke lengst vest på Engeløya i Steigen kommune. Kommunen har navn etter gården og navnet kommer av verbet å stige. Det siktes nok da til gårdens beliggenhet på strandflata med det stupbratte fjellet ovenfor. Den opprinnelige uttalen var Stei´en[1]. Lagmannsgården var en stor eiendom, men ble ved nedleggelsen av lagmannssetet splittet i en rekke mindre gårder og bruk. Les mer …
 Foto: Barbara Baardsen/Træna-kalenderen, årgang 1989. Barbara Baarsen Bostrøm (født 29. juli 1875 i Bergen, død 1. august 1943) var fotograf med virke flere steder i landet.
Hun var datter av kaptein Karl Emil Baarsen (f. 1844 i Laksevågen) og Josefine Regine Ellingsen (fra Kjerringnesdalen). Barbara Bostrøm ble gift 17. juni 1906 med gruvearbeider Edvard Bostrøm fra Luleå, og de fikk tre sønner og fire døtre. Hun ville egentlig bli kunstmaler, men etter farens råd utdannet hun seg til fotograf. Læretid hos Hagbarth Jacobsen i Bergen, praksis forskjellige steder, egen forretning i Haugesund 1899, Sortland i 1900, Melbu 1902, Meløy og Lurøy og tilslutt Mo i Rana fra 1903. I Mo satte hun opp eget hus der jernbanestasjonen nå ligger, og åpnet atelier i 1905. Hun utførte alt det fotografiske arbeidet ved byggingen av Dunderlandsverket 1903-04.
I 1900 virka hun som fotograf i Sortland. Hun er dobbeltregistrert i folketellinga for 1900, både hos faren i Bergen og hos familien til Georg og Karen Ellingsen på Sortland. Vi finner henne i Mo i Rana i folketellinga 1910, bosatt i «hus no. 92». Mannen var fraværende på tellingstidspunktet og er ikke tatt med i tellinga. Datteren Eva Barbara Bostrøm (f. 1907) bodde sammen med henne. I husstanden finner vi også fotograflærlingen Emmy Mathea Heidenstrøm (f. 1891 i Bodø). Les mer …
 Anleggsarbeid på Polarbanen i Sørfold, ukjent år. Foto: Lyder Kvantoland Lyder Ellingsen Kvantoland (født 28. juli 1893 på Kvantoland i Sørfold, død 10. januar 1972) var fotograf, og også aktiv som folkeminnegransker, lokalhistoriker og skribent i avisa Nordlandsposten.
Kvantoland rodde fiske som ungdom, men fikk tuberkulose, og begynte å fotografere i 1924 under et opphold på Røvik pleiehjem i Fauske. De første bildene tok han i 6x9-format. Fra 1927 arbeidet han som fotograf på heltid. Det året anskaffet han seg apparat for plater, og de mest verdifulle bildene etter ham finnes på glassplater i 13x18 og 18x24. Kvaliteten blir etter hvert god, og det er tydelig at det ligger hardt arbeid bak resultatene. Han fikk noe opplæring av fotograf Helgesen i Bodø, men av hans notater går det frem at han har lært seg det meste selv ved prøving og feiling. I de to første årene 1924-1926 har han nok ikke vært bestemt på om fotograferingen skulle bli hans levevei.
Han tok bilder i hele Salten, men mest i hjemkommunen Sørfold. Mange av bildene hans er av brudepar, konfirmanter osv., men han tok også bilder av bygdene og naturen i distriktet, hverdagsliv og spesielle hendelser. Han har verdifulle motiver fra gamle Bodø, Rødøy, Hamarøy, Steigen, Saltdal, Fauske og Skjerstad i tillegg til bildene fra Sørfold. Han fotograferte også i Narvik i 1952 og i 1957. Les mer …
 Planteikning utført av okkupasjonsstyret. var ein tysk fangeleir om lag 300 meter nordom den seinare Semska stasjon på Semska i Saltdal kommune under andre verdskrigen. Leiren vart etablert i 1942 og oppløyst ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Krigsfangane var sett til tvangsarbeid på Blodvegen. Ved kapitulasjonen var det 790 fangar der. 364 fangar omkom i løpet av åra leiren var i drift. Dei attlevande fangane sette opp eit minnesmerke i 1945. Dette minnesmerket vart sprengt av dei norske myndigheitene i samband med Operasjon asfalt i 1950, og dei einaste spora etter leiren i dag er overgrodde levningar i landskapet. Les mer …
Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923 ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922, som så å si hadde vært i bevegelse fra 1889. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget. Les mer …
| 
