 Bilde av Signe Mostrøm antagelig til konfirmasjonen. Tatt ca. 1900. (født 5. januar 1885 i Bergen, død 13. april 1966 på Haukeland i Arna) var en av de første kvinnelige lederne for et norsk samvirkelag. Hun het Signe Johanne Knudsen da hun ble født, og ved sin død hadde hun etternavnet Mostrøm etter sin andre mann Jakob Johannes Mostrøm (1873-1946). Ved folketellingen i 1920 hadde hun navnet Signe Johanne Ottesen. Dette etternavnet fikk hun i forbindelse med sitt første ekteskap med Oskar Ottoson (1888-1961). I folketellingen fra 1920 blir hun beskrevet med yrket: «Bestyrerrinde for samvirkelaget på Haukeland». Les mer …
 Torvet sett fra nord – Kanskje var Harstad kooperative Handelsforening i et av disse husene. Foto: Ukjent. som ble konstituert 30. september 1907, kom til i en periode der den kooperative ide for alvor ble brukt som agitasjonsmateriale for den voksende arbeiderbevegelsen, der vi kan slå fast at Det Norske Arbeiderparti rådde grunnen. Utsalget ble «ved Torvet», men konkursen var et faktum nøyaktig ett år seinere.
Da Leif Olsen og Henry Halsebø skrev artikkelen om Harstad Samvirkelag i boka om forbrukerkooperasjonen i Troms som kom ut i 1996, kjente nok ikke de den hele og fulle bakgrunnen for det som lå til grunn da Jern og metallforeningen i Harstad i februar 1916 drøftet mulighetene for å få organisert et kooperativt innkjøpslag. Det strandet, sies det, fordi fagforeningen hadde dårlig erfaring med et kooperativ som hadde eksistert tidligere. (Leif J. Olsen var formann i styret for – og Henry Halsebø var disponent i det lokale Samvirkelaget da de skrev artikkelen). Frode Bygdnes laga et oppsett om hva som lå til grunn for forbrukersamvirket i Årbok for Harstad 2011, men heller ikke der finner vi noe om foreninga som kom opp å stå i 1907. Og Kristian Steinnes' 100-årsberetning om Harstad fra 2004 har dessverre bommet på en del årstall omkring saken. Årsaken til dette ligger nok i at den gang disse arbeidet med problemstillingene, så var ikke digitaliseringen av lokalaviser kommet langt nok. Les mer …
 Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag. . På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer. Les mer …
 Etter hvert som handelslaget vokste gjennomgikk den opprinnelige smørstua flere ombyggings- og påbyggingsprosesser. Slik så butikken ut ved inngangen til 1930-åra. Foto: Ukjent ble stiftet ved at Sørreisa Ytre Meieriforenings Innkjøpslag forandra navn i 1919. Foreninga som så å si var tuftet på et knake godt meierisamvirke som i sin tid starta ut som et smørlag, skulle etter hvert bli en pilar men også et problembarn i bygda som allerede i 1867 fikk sitt første samvirkelag da Reisens Forbrugsforening ble etablert på Sørstraumen. Laget gikk på så mange store smeller at det måtte legge inn årene seinhøstes 1927. Les mer …
 Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted Foto: Ukjent på Vestbygda i Snåsa kommune ble stiftet på Brede meieri den 22. november 1919. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september 1917, mens andre heller mer til at det var Vestbygda småbrukarlags fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av Snaasen Handelsforening, som etablerte seg på Viosen i 1878? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av Snåsa Handelslag Les mer …
 Bildet viser antagelig hele forsamlinga som grunnla Lørenskog Samvirkelag. Foto: Ukjent (1925) Lørenskog Samvirkelag ble stiftet 16. april 1925. Deretter tok det sju måneder før den første formen for kooperativ varehandel i Lørenskog var i gang. Det var et innkjøpslag, der utdeling av varer foregikk på Fjellhamar gård to ganger i uka. Varene ble bestilt på forhånd og hentet i Oslo med hest og kjerre.
Allerede i 1926 ble det bestemt at det skulle åpnes butikk, og det ble leid lokaler i kjøpmann Simonsens gård i Haneborg allé. Før krigen kom tre nye avdelinger til, på Kinnskogen, i Grønlia og på Fjellhamarskogen. Etter krigen gikk samvirkelaget lenge med underskudd, og mellom 1956 og 1963 var det under administrasjon. I 1990-åra ble Lørenskog Samvirkelag omdannet til Coop Lørenskog BA, som fusjonerte med Coop Øst BA med virkning fra 1. januar 2005. Coop Øst BA er landets største samvirkelag med 79 butikker og stormarkeder og over 165 000 medlemmer som eiere. Les mer … | 
