Forside:Vestfold fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Svelvik • Holmestrand • Sande • Horten • Tønsberg • Re • Færder • Sandefjord • Larvik

Om Vestfold fylke
07 Vestfold vapen.png
Vestfold er et landskap og fylke som ligger vest for Oslofjorden. Det grenser til Buskerud i nord, til Telemark i vest og Østfold over Oslofjorden i øst. Fylkesadministrasjonen holder til i Tønsberg. Vestfolds øvrige byer er Horten, Holmestrand, Larvik, Sandefjord, Svelvik og Åsgårdstrand. 1. januar 2020 ble Vestfold slått sammen med Telemark som en del av Regionreformen 2014–2018, med det nye navnet Vestfold og Telemark fylke, men 1. januar 2024 ble storfylket oppløst, slik at Vestfold igjen ble et eget fylke.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Badeplass ved Hoensvannet
Hoensvannet er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 10 kilometer vest for byen Hokksund. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved Hoensvannshotellet er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180 000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra Djupekollen og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av Holtefjell som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede Hoensvannsløken, som renner via Hoenselva og Himsjø ut i Drammenselva rett nord for Hokksund sentrum. En skogsbilvei - Hoensvannsveien - ble anlagt rett før og under andre verdenskrig og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene Brødre-Ås (gbnr. 65/2), Gorud (gbnr. 70/1 og 70/4) og Haugset (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).   Les mer …

Sjektehavna i Stavern.
Foto: Per Hillesund (2011)
Sjekte, også kalt snekke og kogg, er benevnelse på en åpen spissgattet robåt og en tyngre åpen, spissgattet båt for seil, årer og motor. Den var på rundt 15 til 20 fot, utstyrt med 2 til 4 årer og hadde ofte en liten seilrigg, bestående av spriseil og fokk. Senere ble sjekta utstyrt med motor og ble kjent under benevnelsen motorsjekte. Sjekta er klinkbygd, og stevnen er som regel reist rett på kjølen, forsterket av et krumvokst kne, kalt stavnkne. Sjektene stives av tverrskips ved å feste en eller flere tofter til bordgangene på hver side med tofteknær. Spantene eller bandene er som oftest delt. Sjektene var mest utbredt på Sør- og Østlandet.   Les mer …

Jarlsberg hovedgård ved Tønsberg.
(2011)
Jarlsberg grevskap har sin bakgrunn i Griffenfeld grevskap som i 1673 ble opprettet for Peder Schumacher som var blitt adlet under navnet Griffenfeld. Grevskapet bestod av det tidligere Tønsberg len. Griffenfeld falt i unåde i 1676. Christian V tok grevskapet tilbake og solgte det i 1678, nå under navnet Tønsberg grevskap, til sin halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve. Det var han som gav grevskapet navnet Jarlsberg. Gyldenløve hadde også Larvik grevskap, og i 1683 solgte han Jarlsberg grevskap til Gustav Wilhelm von Wedel. Samtidig gikk byen Tønsberg ut av grevskapet, sammen med det underliggende ladestedet Holmestrand. Grevskapene ble avviklet i henhold til adelsloven av 1821 og omdannet til Jarlsberg og Larvik amt. Privatgodset som lå til Jarlsberg hovedgård, ble omdannet til et stamhus for slekten Wedel Jarlsberg i 1842.   Les mer …

Anne Jensdotter Sletto, 1901. Foto: Hol Bygdearkiv.

Anne Jensdotter Sletto (fødd 4. mars 1867 i Hol kommune, død juli 1946 same stad) var tenestejente, vaske- og strykekone. Det er sikkert at ho virka i heimbygda og i Vestfold og at ho budde i Akershus då dottera Jenny vart fødd.

Anne Jensdotter Sletto høyrde til dei småe i samfunnet. Ho var tenestjente i ei eller annan form all si tid. Ei blant mange. Av folketellingane mot slutten av 19. hundreåret er talet på gruppa som hadde personleg tenesteyting som leveveg 95 000 i 1890 og 112 000 i 1900. Med visse atterhald var kring 7-8% av innbyggjarane i Norge tenarar heilt fram til kring 1930.   Les mer …

St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26 med prestegården bak.
Foto: Anton Olsen/Nasjonalbiblioteket
(1920–1930)
St. Birgitta menighet er en katolsk menighet i Oslo katolske bispedømme som omfatter østfoldkommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Menigheten som ble grunnlagt i 1878 har sitt sete på Cicignon i Fredrikstad og er viet til Birgitta av Vadstena. St. Birgittas første hyrde var pastor Karl Franciskus Carlén. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og P.E. Kjelsberg, en av de første norskfødte katolske prester etter reformasjonen, tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor Premanath Jagath Gunapala O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest.   Les mer …

Jens Schow Fabricius
Jens Schow Fabricius (født i Larvik 3. mars 1758, død i Porsgrunn 6. april 1841) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for Riksforsamlingen den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være enige og tro til Dovre faller. Fabricius tilhørte Selvstendighetspartiet, og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatskommandoen og generaladjutant for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 (Lystleiren på Etterstad). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.   Les mer …

Borre kirke.
Foto: Dag Bertelsen (2001)

Borre kirke og Borre kirkegård ligger ved veien Kirkebakken (fylkesvei 325) i Borre i Horten kommune, like ved Borre prestegård og nær Borreparken med Borrehaugene. Kirken er en enskipet murkirke fra 1100-tallet i romansk stil, innviet til St. Olav og St. Nikolaus. Den ble sist grundig restaurert på 1920-tallet. Den er soknekirke for Borre sokn, og var tidligere hovedkirke i Borre prestegjeld.

På Borre kirkegård, som har vært i bruk siden middelalderen, er blant andre industrigründer Sam Eyde gravlagt, i et eget, frittstående gravmausoleum. Kirkegården, som ligger rundt hele kirken, har gradvis blitt utvidet. Borre kirke ble restaurert i 1928 under ledelse av arkitektene Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Kirken fikk ved samme anledning nytt våpenhus, skjenket av Sam Eyde, som bodde på nærliggende Semb hovedgård.   Les mer …

Tresliperiet til selskapet A/S Holmen-Hellefos.
(rundt 1905)

Hellefoss AS er en papirfabrikk ved Drammenselva i Hokksund i Øvre Eiker som produserer bokpapir. Bedriften startet opp med avispapirproduksjon i 1898 da Hellefos Træsliberi fusjonerte med Holmen Papirfabrikk og ble til AS Holmen-Hellefos, som senere endret navn til Borregaard Hellefos AS og så kun Hellefoss.

I 2010-åra var Hellefoss er en av de mange norske treforedlingsbedriftene som fikk store økonomiske problemer. 5. april 2013 ble fabrikken slått konkurs, etter å ha gått med underskudd de siste åra. I 2011 hadde bedriften et underskudd før skatt på 27,5 millioner kroner av en omsetning på 251,8 millioner. Hellefoss kom imidlertid i gang igjen noen uker seinere, etter at Hellik Teigen AS kom inn på eiersida.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Vestfold fylke
 
Andre artikler