lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Sagveien-Maridalsveien, Oslo Foto: Ida Tolgensbakk (oktober 2009)

Hilde Gunn Slottemo er født 28.7.1968 og oppvokst i Verdal, der hun fremdeles bor. Hun er historiker, og har jobbet med arbeiderhistorie og arbeidsliv gjennom blant annet doktoravhandlingen Fabrikkarbeider, far og forsørger. Menn og mannlighet ved Koksverket i Mo i Rana, 1950–1980 som hun avla ved Historisk-filosofisk fakultet på NTNU våren 2002. Hun har også skrevet manns- og kjønnshistorie i ulike sammenhenger, blant annet om menns familieliv i etterkrigstidas Rana, om kvinner i tungindustrien og om kjønn i arbeidshistorien.Lokalhistorisk har Slottemo skrevet kommunehistorie for Rana kommune og skriver nå Skedsmo kommunes historie. Les mer...

• Kongsvinger kommune
• Stange kommune
• Løten kommune
• Ringsaker kommune
• Hamar kommune
• Østfold new
• Sørlandet
• Østlandet
• Oslo kommune
• Tynset kommune test

• Liste over forsider

Bidragsyterne på wikien er selv ansvarlige for at det de skriver og laster opp er i tråd med gjeldende lovgivning og med wikiens retningslinjer. Nettstedet har en administrasjon som sørger for ro og orden på wikien. Dersom du likevel skulle oppdage brudd på opphavsrett eller personvern eller bli utsatt for utilbørlig oppførsel på wikien, ber vi deg melde fra til en administrator eller direkte til Norsk lokalhistorisk institutt, så vil vi ta de nødvendige skritt for å rydde opp.

Wikien er utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og John Erling Blad, Chris Nyborg og Olve Utne, som alle har bakgrunn fra Wikipedia. Blad har stått for grunnleggende programmering, oppsett og interaksjonsdesign. Nyborg og Utne har bidratt med utvikling av grunnstrukturer og produksjon av innhold, blant annet i form av mønsterartikler. De involverte i prosjektet Gamlebyen i Fredrikstad har også spilt en viktig rolle i det grunnleggende utviklingsarbeidet. Les mer...

lokalhistoriewiki.no drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), men artiklene skrives av frivillige med interesse og kompetanse innen områdene den dekker, og både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 7 539 artikler, og om du vil bidra kreves det kun at du registrerer deg. Via forsideoversikten eller røde lenker i artiklene kan du se om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, og via sidene om wikien og redigeringshjelp får du starthjelp.

Wikiens eksistensberettigelse ligger i artiklenes lokalhistoriske relevans. Det innebærer at en artikkel bør tilfredsstille det ene av eller begge følgende hovedkriterier:

• Artikkelen er knyttet til lokalhistorien til et bestemt område eller sted i Norge, fra landsdel til helt lokalt nivå.
• Artikkelen er av direkte nytteverdi for folk som sysler med eller interesserer seg for lokalhistorie, enten artikkelen er knyttet til et bestemt sted eller ikke.

Les mer om kriteriene…

---

Alf Finanger er folkemusiker og komponist. Han ble født i Stod den 13. juli 1935 og vokste opp på For prestegård, som ble forpaktet av faren. Der hadde Alf ei fin oppvekst, reint bortsett fra at han reagerte negativt på deler av bondens virke. Han var rett og slett allergiker og måtte derfor seinere se seg om etter helt andre yrker enn dem som involverte kontakt med dyr og grasvekster.   Les mer …

---

Turisme, det å reise for å få avkobling, fornøyelse og opplevelser, er et fenomen som på flere måter er interessant i lokalhistorisk sammenheng. For mange lokalsamfunn har turismen blitt en særdeles viktig inntektskilde, og den kan da sette sterkt preg på samfunnet, på godt og vondt. Videre er det mange turister som har valgt å skrive ned sine opplevelser, og disse er interessante kilder som kan fortelle oss hvordan et lokalsamfunn blir oppfatta utenfra.   Les mer …

---

Tromsø Forbrukerlag av 1926 ble så å si bygd på ruinene av Tromsø Forbrukerlag. Stiftelsesmøtet ble avviklet søndag den 24. oktober 1926 i Folkets Hus’ store sal. Dette er i røynda det som seinere ble til Tromsø Samvirkelag, det vil si at de gode kooperatører i Tromsø ikke per se ville overta konkursboet etter det opprinnelige Forbrukerlaget som kom i drift fra 1923 - og gikk konkurs i oktober 1926. Likevel altså - laget fikk samme navn, tok tilbake samme butikklokale og kjøpte sogar den gamle vekta som kanskje var den egentlige grunnen til konkursen. I «styre og stell» finner vi at mange av de som hadde stått i bresjen for Forbrukerlaget også var de som dro lasset denne gang.   Les mer …

---

A/S Fjeldhammer Brug (nå Icopal AS) ble etablert 14. mai 1895. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren Hartvig Bache-Wiig, som i 1893, sammen med broren Carl, kjøpte Fjellhamar-bruket med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter Vincentz Thurmann Ihlen (død 1892). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen Andreas R. Lind. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til 1918. I Hans J. Henriksen, fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av Lørenskog Elektrisitetsverk i 1913, banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.   Les mer …

---

Ordet migrasjon kommer av det latinske migratio, som betyr ‘flytting’ eller ‘vandring’. På norsk betyr ordet vanligvis ‘flytting over landegrenser’ og er et ord som dekker både emigrasjon (altså utvandring) og immigrasjon (innvandringMigrasjon i Norge har dreid seg om høyst ulike fenomener. Kolonisering av fremmede territorier i vikingtiden, ekspertmigrasjon i middelalderen, embetsmannsstatens elitemigrasjon, arbeidsinnvandring i den moderne industrialiserte periode - og flukt i dag. Nomadisk befolkning som samer og romfolks flytting over landegrenser - innad i Norden eller tvers over Europa, må kanskje også i enkelte tilfeller inngå i begrepet.   Les mer …

---

Samvirke eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Juristen og sosialpolitikeren Inge Debes beskrev det ideologiske fundamentet på følgende måte i 1925:

	Kooperasjonens grunntanke; sammenslutning mellem flere personer for i fellesskap å skaffe sig bedre tilfredsstillelse av sine behov enn de kan enkeltvis, har sine røtter like tilbake til den tid da menneskene levde sammensluttet i horder, hvor kampen mot naturen og de ville dyreuhyrer daglig gav lett fattelige vitnesbyrd om at det gjaldt en for alle, alle for en. Som en romantisk drøm har minnet om denne menneskehetens barndomstid, da alle var like, dukket opp atter og atter ned gjennom tidene efter som utviklingen skaper klasseforskjell, undertrykte og undertrykkere, og framfor alt hver gang det skjer økonomiske og politiske forskyvninger klassene imellem. Fellesskapstanken har til tider slått rot og vært ledende i et samfunds opbygging.

Med litt mer analytiske formuleringer kan vi si at samvirke eller kooperasjon er skapt i spenningen mellom et ideelt mål om å skape et bedre samfunn og et pragmatisk mål om å bedre en nærmere definert gruppes økonomiske situasjon. Denne allmenne utopiske ideologien har blitt formet til praktisk politikk – både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker.   Les mer …