Sjøgata 43 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sjøgata 43. Til venstre ser vi hjørnet av Storgata 79, til høyre hjørnet av Sjøgata 16.
En av byens bemidlede herrer spaserer i Storgata mens vi ser H. Meyers forretning i bakgrunnen.
Foto: Boye Strøm, ca. 1900.
Nordenden av Sjøgata med nr. 35 til høyre, deretter nr. 43 med Kaffestua og Wiggen sport, så nr. 45. I bakgrunnen ser vi Hagen-Olsens Storgata 81 og til venstre for den Storgata 79. Ca. 1958.

Sjøgata 43 i Tromsø ble oppført i 1820. Forretningsgården rakk nesten å bli 150 år før den brant ned i 1969.

L. J. Pettersen

Kjøpmann Lars Jacob Pettersen førte opp en krambod med en liten leilighet her i 1820. Sønnen, Hans Giæver Pettersen, overtok butikken med kai i 1849. Han drev en del med import og eksport og hadde fartøyer sammen med brødrene Ludvig og Hillebert Pettersen. Han bodde i Grønnegata 59 og døde alt i 1862. I 1860 solgte han til H.C. Kjeldahl, som igjen solgte videre til Ingebrigt Nielsens bo i 1867, før gården gikk på auksjon i 1868. Kjøper var E. H. Killi.

E. H. Killi

Kjøpmann Erik Hansen Killi var født på Dovre i 1829 og etablerte i 1863 forretningen «E. H. Killi». Han bodde da i Storgata 106. Han begynte med "Kolonial-, korn-, tran-, og fiskevarer, lær og skinn og norske fabrikk- og husholdningsprodukter”(1869), men da han kjøpte kjøpmann H.D. Clodius’ eiendom med brygger i Fr. Langes gate 13 gikk han mer over til trelasthandel.

Killi bodde her med kone og fem barn i 1875. Han flyttet senere med familien til Vibe gård ved Steinkjer. Ivar Austad ble tilsett som bestyrer for Killies trelasthandel i Tromsø. I 1897 overtok han firmaet og videreførte det som "I. Austad". (Fr. Langes gate 13).

I 1887 leide Killi ut lokaler til kjøpmann Ivar Thomassen som senere bygde sin egen gård i Storgata 83, i 1892.

I 1891 bodde Jakob (Joachim?) Bernhard Georgsen her med kona Elise Sofie og fem barn, svigerinnen Amalie Rekarda Olsen og tjenestepiken Inga Pauline Olsen.

K. Wolmersen

I 1908 solgte Killi eiendommen til Konrad Wolmersen som snart etter leide ut 2. og 3. etg. til Kaffistova, de ble der de neste 60 årene. I 1911 var det slutt for Wolmersen, gården ble solgt på tvangsauksjon til Johan Meyer.

Hans M. Meyer

Thomassen ble etterfulgt av Hans M. Meyer som i 1893 startet egen forretning med kolonial, vin og tøyvarer, skipshandel mv. Han bodde i Grønnegata 104. Firmaet fikk vanskelige år i 1903-04, men klarte seg. Hans Meyer døde i 1909, og sønnen Johan Smitt Meyer kjøpte gården i 1911, samt naboeiendommene Sjøgata 45 og Sjøgata 47a, b og c. I 1913 gikk det imidlertid mot konkurs og driften ble lagt ned i 1914.

Kaffistova

Ny eier var «Trums fylke av Norigs Ungdomslag», senere kjent som «Troms Ungdomsfylking». De kjøpte gården i 1915 etter å ha vært leietaker fra 1908.

Kaffistova i Trums var tidlig ut med elektrisk lys: allerede i 1909 kommer en påtegning på leiekontrakten med Wolmersen om at den elektriske lysinstallasjonen var Kaffistovas eiendom.

Karen Sørhus, f. 1885 i Bardo, drev i 1910 kaféen og delte toppetasjene med de tre tjenestepikene Ingbertine Thomassen, Kristine Skarrmann og Anna Nilsen. I 1916 reklamerte kaféen med ”god og billeg mat, mange blad”. Nå var Marianne Lydersen bestyrerinne. Karen Brorstad drev ”Kaffistova i Sjøgata” på 20/30-tallet, i 1940 var Randi Sandeggen husmor og i 1946 Dagrun Fjærvoll. .

I 40 år drev Troms ungdomsfylking «Kaffistova» i de samme lokalene, i sørenden av huset, til Anna Michalsen overtok med «Kaffestua kafé», også kjent som ”Nøden”, i årene 1955-64.

Wiggen

I 1916 drev Peder Nilsen, kolonialforretning i huset. I nordenden drev O. Førde & Co, maskin- og sportsforretning. I 1918 flyttet han til Kirkegt. 10. Han ble etterfulgt av « Tromsø sykkel & sport», startet av Marius Wiggen i 1919, da også med egen produksjon av sykkelen ”Wiggen”. Finn Wiggen overtok i 1955 og endret da navnet til «Wiggen sport». De rakk akkurat å feire 50-års jubileum før butikken brant ned 14. mai 1969.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968. (Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972.
  • Gunnar Graff: Storbrannen i Tromsø 14, mai 1969. Tromsø, Angelica, 2006.