Trenger du hjelp med å komme i gang på wikien? Ta en kikk på nybegynnerbrosjyren vår!
Om dere oppdager feil eller mangler i wikien, kan dere melde fra til webserver@lokalhistoriewiki.no.
lokalhistoriewiki.no:Hovedside
Fra lokalhistoriewiki.no
|
| Olav den hellige faller på Stiklestad i 1030. Av: H. Egedius |
Kvennbekken går så diger i regnvær og snøsmelting. Da står fossegufsen rett mot stuedøra til Johannes i smia. Når sola blinker i vassføyka, skinner regnbogen langt inn i rommet, nesten til sengestolpen. Han Johannes bor så nære livets idyll!
«Jo, jeg kan fortelle noen minner,» sier han og smiler lunt i skjeggestubbene. Nevene er krokete, bena er enda verre. Livslysten og humøret er sprudlende. Spyttebakken titter fram under sengekanten. Les mer...Andre: Digitaltfortalt.no • Kulturminneløypa • Farmasihistorie.com • Kunsthistorie.com • Alnakka • Store norske leksikon (inkl. Biografisk leksikon) • Alkunne
Artikler på lokalhistoriewiki.no skal ha lokalhistorisk relevans. Det innebærer at en artikkel bør tilfredsstille det ene av eller begge følgende hovedkriterier:
- Artikkelen er knyttet til lokalhistorien til et bestemt område eller sted i Norge, fra landsdel til helt lokalt nivå.
- Artikkelen er av direkte nytteverdi for folk som sysler med eller interesserer seg for lokalhistorie, enten artikkelen er knyttet til et bestemt sted eller ikke.
MB «Litleveiren» M 20 VA. Bygd til Årset notlag. Båten hadde krum stamn og «kjølskjerpe» (mellomstykke frå fremste ende av kjølen skråande opp i 2 fots lengde til bakkant av framstamnen). Dette gjorde båten god i fjøra og den vart lett å styre / snu i sjøen. Den hadde dekk framme med ei luke i som nedgang til lugaren som fyrste tida var brukt til lasterom. Då det vart kjøpt snurpe og det vart bruk for køyplass vart her lugar med lugarkappe og to køyar. No vart det behov for høgare rorhus og nytt rorhus vart bygt av Knut og Andreas Årsetøy på eige initiativ. Bak var gangvegar på ca. 40 cm breidde på begge sider. Nota låg i notbinge som var litt høgare enn gangvegane. Det var brukt romluker over nota, desse kvilte på kanten av notbingen. Når nota var turr vart det brukt presenning over romlukene. Når nota var i bruk vart romlukene lagde på rorhustaket. I 1948 vart landnota forlengd med 20 famner, til 140 famner, og nedrend (gjort djupare) frå 9 til 11 famner. Då vart notbingen oppripa (gjort høgare) med ca. 30 cm. Båten hadde eit handdrive mekanisk spel med tannhjulsnedveksling, drive med to sveiver, framom rorhuset. Notlaget hadde to like, handdrivne spel, eitt her i «Lissjeveren» og eit i spelbåten / øyrebåten. Les mer …
Smitborg skole er en nedlagt barneskole i Østre Toten, om lag to kilometer nord for Skreia. Kretsen ble nedlagt 21. april 2008 etter å ha eksistert siden 1855. Smitborg, som i 2008 hadde 84 elever, var den nest eldste barneskolen i Østre Toten. Kommunen solgte skolen til eiendomsutviklere som skulle gjøre om bygningene til leiligheter. Men natt til 26. juli 2010 brant hovedbygningen på Smitborg, oppført 1955-56, ned. Ved sida av Hoffsvangen var Smitborg den eneste fastskolen i Østre Toten før skoleloven av 1860, som påbød kommunene å gjøre om omgangsskolene til fastskoler. I 1855 kjøpte bygdefolket i Balkegrenda skolejord og skolehus for egen regning. I dette rike jordbruksområdet var det tradisjoner for skolegang. Blant annet hadde de større gardbrukerne i grenda gitt maleren Peder Balke midler til utdanning. Les mer …
På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved Sankthans.
Selv om kirken etter reformasjonen forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder (for eksempel på Tolga). Spelet om hellig Olav framføres på denne tiden på Stiklestad. Dagen markeres også i Nidarosdomen, og selvfølgelig av katolske og ortodokse menigheter. På Færøyene feires olsok som nasjonaldag. Les mer …
Olav Haraldsson, også kalt Olav den hellige eller Olav digre, død 1030 i slaget på Stiklestad, var norsk konge fra omkring 1015 til 1028. Etter sin død ble Olav opphøyet til helgen. Han var den viktigste norske helgenen i katolsk tid, og mange sagn og under er knyttet til ham. Senere konger legitimerte sin makt ved å si at de hadde riket i len av St. Olav.
I slaget ved Nesjar i 1016 vant Olav en avgjørende seier over Svein jarl. Les mer …
Bohus festning ligger ved den gamle norske sørgrensen, der Gøtaelven deler seg i to. Håkon V Magnusson startet byggingen i 1308, for å sikre landets grense mot sør. Tidligere hadde han også iverksatt byggingen av Akershus og Vardøhus festninger. En krønike beretter at festningen ble bygget i tre, men allerede i 1310 beskrives den som en festning av stein og tegl. Festningen hadde tilnærmet rektangulær form, med fire hjørnetårn, et tårn på østmuren og en portbygning og en vindebro på vestmuren. Rundt borggården lå det langs murene residensbygning, tjener- og kjøkkenfløy, borgstue, kapell, festsaler og kasematter. Det var også bombesikre hvelvinger og solide utenverker. Utstrekningen var svært begrenset, bare ca 250 x 150 meter, fordelen var at da trengtes ingen stor bemanning. På 1400-tallet regnes den som Norges sterkeste festning.
Festningen har vært beleiret til sammen 14 ganger. Under den nordiske sjuårskrigen ble den kraftig ødelagt, da 250 svenske soldater kom helt inn i et av tårnene, og dette gikk i luften da kruttlagret eksploderte. Dette er senere kjent som «den bohusiska smällen». Les mer …
