Vi gjør oppmerksom på at det fra 1/1-2012 er obligatorisk å oppgi virkelig navn under Mine innstillinger.

Trenger du hjelp med å komme i gang på wikien? Ta en kikk på våre nybegynnerbrosjyrernynorsk og bokmål.
Er det noe som ikke fungerer, ta kontakt med webserver@lokalhistoriewiki.no.

lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no

Gå til: navigasjon, søk
lokalhistoriewiki.no
lokalhistoriewiki.no drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), men artikler skrives og bilder lastes opp av frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene den dekker. Både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 11 018 artikler og 14 900 bilder, og om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! For å sjekke om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, kan du for eksempel gå inn på forsideoversikten eller oversikten over andre brukeres interesser. Hvis du trenger hjelp med å registrere deg som bruker eller til å komme i gang, kan du gå til startsiden for hjelpesidene eller ta kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt.

Artikler på lokalhistoriewiki.no skal ha lokalhistorisk relevans og bør tilfredsstille minst et av disse kriteriene:

  • Artikkelen er knyttet til lokalhistorien til et bestemt område eller sted i Norge, fra landsdel til helt lokalt nivå.
  • Artikkelen er av direkte nytteverdi for folk som sysler med eller interesserer seg for lokalhistorie, enten artikkelen er knyttet til et bestemt sted eller ikke.

Les mer om kriteriene…

Smakebiter fra artikler
Darbu sentrum, med forsamlingslokalet Karlsvang, samt Fiskum Handelslag og Fiskum Meieri bakenfor (Widerøe Flyfoto)

Darbu er et tettstedFiskum i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Navnet kommer av gården Darbu, og tettstedet vokste fram rundt Darbu jernbanestasjon, som ble anlagt i 1871Søndre Darbus grunn. Fra før lå Fiskum kirke i samme område, og på slutten av 1800-tallet ble Darbu skole fastskole for deler av Fiskum. Fiskum Meieri og Fiskum Handelslag ble anlagt i 1887, og seinere ble det også startet flere landhandlerier her, samt et sagbruk. Buskerud Folkehøgskole ble etablert på Darbu i 1909, Skytterhallen og Karlsvang, som ble eid av henholdsvis Fiskum Skytterlag og Fiskum kristelige Ungdomsforening, ble viktige forsamlingslokaler. Med skolesentraliseringen omkring 1960, ble elevene fra de øvrige skolekretsene på Fiskum, med unntak av Lurdalen, samlet på Darbu skole. Etter at 9-årig skole ble innført i kommunen i 1970, har Darbu vært skole på barnetrinnet, mens ungdomstrinnet går på Vestfossen ungdomsskole.

Fiskum Meieri gikk i 1957 inn i Eiker Meieri, mens lokalene etter Fiskum Handelslag benyttes til nærbutikk av Joker Fiskum. Av annen næringsvirksomhet på stedet kan nevnes Fiskum Bygg og Fiske Plate & Sveiseverksted.   Les mer …

I dette stabburet på Lyngstad var det at Inderøens Forbrugsforening holdt hus fra 1870. Lagets første kunde var Tale Kaspersdatter Bye. Buret fungerte som butikk fram til 1877 da de flytta inn i egne lokaler på Nord-Lyngstad.
Om Inderøy Forbruksforening heter det at den sannsynligvis var det første samvirkelaget som ble stiftet i Nord-Trøndelag. Det er Riksarkivets nettsider som forteller dette.Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i Levanger, samt at stjørdalingene stiftet sin ett år før inderøyningene. Men det samvirkelaget som har eksistert lengst i Nord-Trøndelag står nok «på Innerøya». Under alle omstendigheter; folk i Inderøy samla seg til møte i juli 1870 og bestemte at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man. Om laget ikke var det første i Nord-Trøndelag, så er det hevet over tvil at det er det eldst bestående Samvirkelaget i fylket.   Les mer …

Forsvarsanlegg i forbindelse med 1905 (Foto:Fra Eiker Arkiv)
Drammenslinjen 1905 - forsvarsverkene i Drammensområdet. Det norske ønske om en løsning av den såkalte konsulatsaken var i realiteten et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet med krig i 1895. Før spørsmålet igjen skulle bli fremmet, var det derfor nødvendig å styrke vårt nasjonale forsvar. Og det ble gjort ved innkjøp av panserskip, moderne artilleri, infanterivåpen og anlegg av fort og batterier klare for mottak av skyts. Det avtvinger den største respekt den innsats som her ble ydet av et folk som den gang talte 2,3 millioner innbyggere. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Da jeg tror Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, vil jeg her minne om at Drammen Forsvarsforening ble stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside.   Les mer …

Johan Olsen Aarø, var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania (Oslo), før turen til Møre og Romsdal.
Foto: Eivind Enger, Kristiania, 1908

Aarø Automobilselskap er et tidligere busselskap med base ved Årø og gården Ytre Årø, litt øst for Molde. Selskapet ble stiftet 12. mai 1908 av Johan Olsen Aarø (1881-1913). Han var sønn av Ole Britannius Aarø (1854-1942).

Selskapet var det første som startet med ordinær rutebilkjøring i Norge. De to gründerne drev allerede med hesteskyss på den strekningen de fikk konsesjon for rutebilkjøring på. Selskapet er via flere oppkjøp og fusjoner blitt en del av Nettbuss Møre. Det var Johan Olsen Aarø som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og post. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den 20. november 1907. Sammen med sin far drev han allerede med hesteskyss på strekningen sammen med den yngre, 19 år gamle, broren Andreas Olsen Aarø (1889-1942). Broren var med fra begynnelsen, men fordi myndighetsalderen var 21 år, og siden han ikke var myndig ble hans navn ikke nevnt i papirene   Les mer …
Ukas bilde
Larvik, Bugges gate 17 (2).jpg
Bugges gate 17 i Larvik, kort tid før bygningene ble revet.
Foto: Roy Olsen (1975)


Ukas artikkel
Anders Christenson Ormbergstøl
Anders Christenson Ormbergstøl (A.C. Ormberg) (fødd 28. november 1829, død 30. mars 1917) var gardbrukar og ordførar i Jostedalen, no Luster kommune i Sogn og Fjordane.

Han var eldste born av Christen Andersson Ormbergstøl (1798-1849) og Kari Eriksdotter (1811-1899) som var dei fyrste sjølveigarane på Ormbergstølen.Anders Ormbergstøl tilhøyrde ein politisk engasjert familie. Faren Christen Andersson Ormbergstøl var formannskapsmedlem i fleire år frå kring 1840 og ein sentral mann i bygdestyringa. Det same vart Anders Ormbergstøl. Han var ordførar i Jostedalen i tre periodar, ei kort tid i 1876, 1879-1880 og 1884-1896. Etter dette tok sonen Kristen Andersson Ormbergstøl over vervet.

Ordførargjerninga til Anders Ormbergstøl markerte eit tydeleg skifte i det politiske livet i Jostedalen. Tidlegare hadde gjerne sokneprestane vore ordførararLes mer...

 
Kvalitet
Bidragsyterne på wikien er selv ansvarlige for at det de skriver og laster opp er i tråd med gjeldende lovgivning og med wikiens retningslinjer. Nettstedet har en administrasjon som sørger for ro og orden på wikien. Dersom du likevel skulle oppdage brudd på opphavsrett eller personvern eller bli utsatt for utilbørlig oppførsel på wikien, ber vi deg melde fra til en administrator eller direkte til Norsk lokalhistorisk institutt, så vil vi ta de nødvendige skritt for å rydde opp.
 
Samarbeidspartnere
Wikien ble lansert i 2008 og utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og sentrale administratorer fra Wikipedia.

Les mer...

 
Eksterne ressurser
Wikipedia: NynorskBokmålNordsamisk

Andre: Digitaltfortalt.noKulturminneløypaFarmasihistorie.comKunsthistorie.comHeimskringla.noAlnakka.netStore norske leksikon (inkl. Biografisk leksikon)Allkunne.no