Skjøte

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Et skjøte er et dokument som overfører eindomsretten til fast eiendom fra en hjemmelshaver til en annen, uavhengig av om det er ved salg, gave eller makeskifte. Skjøter ble tatt i bruk i middelalderen, men gjennom senmiddelalderen og 1500-tallet var det svært vanlig å bruke et vitnebrev i stedet for skjøte. Gjennom 1500-tallet ble skjøter brukt stadig oftere, og etter 1600 er det den dominerende ordninga.

Skjøtet utstedes av den som overdrar eiendommen. Det er vanlig med vitneunderskrifter, og ofte skriver også den nye eieren under. Utover 1600-tallet ble det vanlig at kjøpesummen er nevnt, men dette tidligere bare skjedde noen ganger.

I 1622 ble det påbudt å tinglyse overdragelser av odelsgods, og i Christian Vs Norske Lov fra 1687 heter det at all skjøting skal skje på tinget. Tinglysing ble gjerne gjennomført også før 1687, fordi det ga bedre rettsvern for kjøperen. Skjøtet kunne vise til en tidligere inngått kjøpekontrakt, som gjerne ikke var tinglyst. Det er også mange tilfeller der eiendom ble overdratt kun gjennom kjøpekontrakt eller helt uten skriftlig dokumentasjon. Dette gjelder særlig overdragelser innafor familien.

Tinglyste skjøter ble registrert i utdrag i tingboka, og etter hvert ble hele skjøtet gjengitt i panteboka.

Særskilte skjøtetyper

Auksjonsskjøte ble utstedt når en eiendom ble solgt på offentlig auksjon. Det spesielle her er at det er det offentlige som er avhendende hjemmelshaver; ved tvangssalg tok myndighetene over hjemmel til eiendommen.

Kongeskjøte ble utstedt ved overdragelse av offentlig gods, og dette gjelder særlig salgene av krongods på 1600-tallet og kirkene på 1700-tallet. De er gjerne tilnglyst og står i panteboka, men før 1814 ble det stort sett også ført i egne kongeskjøteprotokoller, som befinner seg på Riksarkivet.

Reluisjonsskjøter dokumenterte gjenløsningsrett, reluisjon, til fest eiendom. På en god del av krongodset som ble solgt etter 1660 ble det anført gjenkjøpsrett. Rundt midten av 1700-tallet ble denne så solgt til de nye eierne, og de fikk da kongeskjøte.

Kilder og litteratur