Forside:Kystkultur

Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter 1753: Top-Østers Foto: Erik Pontoppidan:"Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie", 1753 Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig. I 1866 ble det etablert et aksjeselskap på Fevik med formål å drive kunstig østersavl.   Les mer … Krumstemning med fem par årar (åttring) i Båthallen ved Norsk Maritimt Museum. Foto: Olve Utne Ein krumstemning er ein nordlandsbåt av typen som var vanlig fram til tidlig på 1800-talet, føre dei nye, meir rettstemna nordlandsbåtane vart utvikla og tok over. Krumstemningar har ein relativt runda framstamn som bøyer seg noko innover øvst; medan bakstamnen er noko mindre runda, innoverskrådd mot kjølen og utan framlutande overheng. Dei er oftast relativt langsmale og med vesentlig lågare fribord enn dei nyare nordlandsbåtane. Båtane manglar ofte vaterbord og har oftast keipar av «y-type» som er fastnagla i øvste bordet. Som på nyare nordlandsbåtar og geitbåtar, men i motsetning til åfjordsbåtar, har krumstemningane tydelige lyroddar som gjev ein runda overgang mellom øvste bordgangen og stamnane. Krumstemningane, og då særlig åttringane, fikk ord på seg for å vere utrygge i grov sjø, og den hogde konstruksjonen let seg vanskelig kombinere med industriell produksjon. Dette var to vesentlige grunnar til at den nyare nordlandsbåten med høgare fribord, vaterbord, tollpinnar og hovudsaklig saga bordgangar blei utvikla.   Les mer … Askøy kystlag Askøy kystlag er et kystlag i Askøy kommune utenfor Bergen, og ble stiftet i november 1992. Aktiviteten er knyttet til vern og bruk av vestnorsk kystkultur. Laget har som mål å styrke lokalsamfunnets identitet som kystfolk, og få barn og unge med i arbeidet for å videreføre kunnskap til nye generasjoner. Laget, som er medlem av Forbundet KYSTEN, har adoptert fortøyningspålene i Strusshamn som sitt maritime kulturminne. Kystlaget vil kartlegge og restaurere disse unike sjømerkene, som lenge har vært Strusshamns kjennemerke.   Les mer … M/K «Kjetil» (1959) eies av Saltdal kystlag. Saltdal kystlag i Saltdal kommune i Nordland ble opprettet i 2008. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har 43 medlemmer. Ove Norvald Andreassen leder kystlaget.Saltdal kystlag har overtatt M/K «Kjetil». Kutteren «Kjetil» ble bygget som fiskebåt i Rognan i 1959 av John Lieng. Den er representant for en av de siste kuttertypene, og er erklært verneverdig. Kjetil er ikke ombygd og har sitt opprinnelige skrog, kappe og styrehus. Styrehuset er restaurert. Lugaren har tradisjonell innredning med køyeplass til seks personer, og varmes opp med oljeovn.   Les mer … Anne Bro, bygd i Granvin 1911. Vågan kystlag er et kystlag i Vågan kommune i Nordland. Kystlaget skal fremme bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø forøvrig. De skal også drive opplysningsarbeid til økt forståelse for verdier av menneskelige og kulturelle tradisjoner i vår kysthistorie. De skal også vedlikeholde og utvikle tradisjoner i næring og håndverk, sjømannskap og livsform. Kystlaget ble opprettet 1985, teller 71 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN. Leder pr. 2022 er Jarl Rølvåg.   Les mer … Kart over Borgundfjorden om omgjevnader 1882 Borgundfjordfisket er et torskefiske som hovedsaklig foregår i Borgundfjorden. Fisket strekker seg over en lengde på 10-12 kilometer og det blir også fisket i Hessafjorden og i noen gode år blir det også satt garn i Aspevågen. Fisket begynner i midten av januar, men det er gjerne ikke skikkelig fangst før i februar. I tidligere tider regnet en at fisket varte fra kyndelsmesse (2. februar) til marimesse (25. mars).   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver Kategorier for Kystkultur Kystkultur Båtbygging Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutens anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur   Andre artikler Forbundet KYSTEN Kjøllefjord kystlag Arctandria, Tromsø Kystlag Øksnes kystlag Holsnøy kystlag Sagvågen kystlag Brevikskysten Blindleia kystlag Egersund Kystforening Rennesøy kystlag Dragseidet i Hamarøy Gaukværøya Varpepåler og fortøyningsringer (Grimstad) Tørrfiskbrygga (Brønnøysund) Kato (motorsjekte 1971) Kystenprisen Kystlaget Utsira Nordfjordbåtlaget Steilene kystkultursenter Kristiansund Foldalbruket Frivaktsyssel Logjerrig Geitbåtmuseet Michelets østersavl på Østre Sjursøya Issvekking Ballast Fast Sørett i Grimstad med Fjære Formandskabsdistrikt Luftputefartøyer i Møre og Romsdal Jarnesbåtane