Radbrekking

Radbrekking var en særdeles brutal henrettelsesmetode. Den omtales også som steile og hjul på grunn av redskapene som ble brukt. Det var mange variasjoner, men i hovedsak innebar metoden at den dømtes armer og bein ble knust med et hjul eller ei klubb, og at personen så ble fletta inn i et hjul som ble reist på en steile (stake). I Norden var det vanlig at man fikk et nådestøt mot hjertet eller hodet tidlig i prosessen, mens det andre steder var slik at den dømte ble liggende på hjulet til de utånda etter noe tid, i verste fall etter flere dager. Ordet kommer fra tysk rad og brechen, hjul og brekking.

Metoden er kjent siden antikken, mens i vårt hjørne av verden er den kjent fra middelalderen. Det mest kjente tilfellet som berører Norge er nok henrettelsen av Alv Erlingsson den yngre utafor Helsingborg i 1290. I Christian Vs Norske Lov fra 1687 er radbrekking fortsatt nevnt som straffemetode, men i Norden slutta man å praktisere dette tidlig på 1700-tallet. Formelt ble den ikke avskaffa i Norge før i 1842, da den nye kriminalloven kom. De siste radbrekkingene man kjenner til skjedde i Preussen i første halvdel av 1800-tallet.

Kilder og litteratur

• Radbrekking i Norsk historisk leksikon.
• Steile og hjul i Norsk historisk leksikon.
• Steile og hjul på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Radbrekking i Store norske leksikon.