 Hamningberg i 2010. Foto: Grete Moe. (tidligere kjent som " Havningberg" [1]), er et tidligere fiskevær i Båtsfjord kommune i Finnmark. Under andre verdenskrig ble Hamningberg ikke brent under den tyske nedbrenningen og tvangsevakueringen av Finnmark, som betyr at området er en av få plasser i Finnmark hvor bygningene stammer fra før andre verdenskrig. Fiskeværet ble fraflyttet i 1965 etter at det ble bestemt at stedet ikke fikk bygget en egen havn, men bebyggelsen er fremdeles et betydelig kulturminne til Finnmark sin rike historie. Les mer …
Sæløer og Lista kystlag ble stiftet i 1989 under navnet Sæløer kystlag. Grunnet stor interesse for kystlaget og etter stor medlemspågang ble kystlagets interesseområde utvidet til å omfatte strekningen fra Lindesnes fyr til Varnes fort på Lista. Kystlaget har ca. 50 medlemmer (pr. 2022) og arbeider for å ivareta kystkulturen i dette området, som har sterke maritime tradisjoner. Eksempler på dette er båtbyggertradisjoner, losvirksomhet og kaperfart. Området ligger mellom to værutsatte fyr, og historien gir mange eksempler på virksomheten til sjøs i distriktet. Mer enn en Hansakogg for fulle seil på vei til hansabyen Bergen har satt sine spor på ulike vis. Men særlig har Listalandet satt spor etter seg da drivgarnsfisket etter makrell skjøt fart i midten av 1800-tallet, og listabåten og senere listeskøyta ble skapt. Les mer …
Sjekte, også kalt snekke og kogg, er benevnelse på en åpen spissgattet robåt og en tyngre åpen, spissgattet båt for seil, årer og motor. Den var på rundt 15 til 20 fot, utstyrt med 2 til 4 årer og hadde ofte en liten seilrigg, bestående av spriseil og fokk. Senere ble sjekta utstyrt med motor og ble kjent under benevnelsen motorsjekte. Sjekta er klinkbygd, og stevnen er som regel reist rett på kjølen, forsterket av et krumvokst kne, kalt stavnkne. Sjektene stives av tverrskips ved å feste en eller flere tofter til bordgangene på hver side med tofteknær. Spantene eller bandene er som oftest delt. Sjektene var mest utbredt på Sør- og Østlandet. Les mer …
 Frå Jakob S. Bjørkedal sin reserve av greinvinklar og krokar . Spanterøter i doblingspant var den vanlege måten å binde saman dei to sidene på kravellbygde båtar med. Rota har ein lang og ein kort arm. Den lange er del av stamma på treet, og den korte er den beste armen på rota. Her er innsikta frå dei som er på skogen, og som vel den beste rotarmen som er avgjerande. Den lange armen var gjerne rundt 2 meter, og den korte rotarmen kunne også vera over 1 meter. Ein lang arm gir eit betre omskot på skøytane, men her er det naturen som set begrensninga. Med tømmerbreidd i spantet på 6 eller 7 tommar, så trongst det store røter. Å få fram slike røter er tungt arbeid, då er erfaring og teknikk medverkande til eit godt resultat. Det var ikkje berre røter som kunne brukast, men også store greiner eller andre former for vinkel på stamma. Les mer …
| 
