Asker seminar: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»
m (Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»)
 
(14 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Asker Seminarium.jpg|Tresnitt av Asker Seminarium (Waldemar Waldor).}}
<onlyinclude>{{thumb|Asker Seminarium.jpg|Tresnitt av Asker Seminarium (Waldemar Waldor).}}
'''[[Asker seminar]]''' var en lærerskole i [[Bærum kommune]] som var i virksomhet fra [[1834]] til [[1898]], da skolen ble flyttet til [[Holmestrand offentlige lærerskole|Holmestrand]]. Skolen lå i [[Tanum sogn]] i Bærum herred. I den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen [[Asker prestegjeld]], derav navnet på skolen.  
'''[[Asker seminar]]''' var en lærerskole i [[Bærum kommune]] som var i virksomhet fra [[1834]] til [[1898]], da skolen ble flyttet til [[Holmestrand offentlige lærerskole|Holmestrand]]. Skolen lå i [[Tanum sogn]] i Bærum herred. I den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen [[Asker prestegjeld]], derav navnet på skolen.  


Linje 7: Linje 7:


== «Det mest anseede i landet» ==
== «Det mest anseede i landet» ==
{{thumb høyre|Knud Gislesen.jpg|Knud Gislesen, Asker seminars første og mest markante bestyrer, her avbildet som biskop i [[Tromsø]] (ukjent kunstner).}}
{{thumb|Knud Gislesen.jpg|Knud Gislesen, Asker seminars første og mest markante bestyrer, her avbildet som biskop i [[Tromsø]] (ukjent kunstner).}}
Virksomheten kom i gang på garden [[Holo (gård i Bærum)|Holo]] i 1834, men flyttet inn i egne lokaler på nabogarden [[Bjerke (gård i Vestre Bærum)|Bjerke]] i 1839. Sogneprestene i Asker var forstandere for skolen, mens bestyrerstillingen fram til 1869 var knyttet til det residerende kapellaniet der. Første bestyrer (1836-1855) var res.kap. [[Knud Gislesen]]. Han får æren for å gjort Asker seminar til å bli «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarer», som det heter i artikkelen om ham i [[Norsk biografisk leksikon]]. Tilsvarende heter det om Gislesen i ''Norske skulefolk'' at han ved sin virksomhet i Asker greide «å læra opp, ein kan segja kultivera opp eit nytt lærarstand i landet». Etter Gislesen fulgte Christian Grønbæk Døderlein (1855-1863), [[Jakob Aars]] (1863-1869), [[Erik Berg]] (1869-1882), [[Nils Aars]] (1882-medio 1890). Den siste bestyreren i Asker, fra 1892 til skolen flyttet til Holmestrand, var [[Georg Fasting (1837-1914)|Georg Fasting]] (1837-1914). Fasting ble forøvrig rektor ved den nye skolen i Holmestrand, [[Holmestrand offentlige lærerskole]], i 1902 og satt til han gikk av med pensjon i 1912.
{{thumb|Erik Berg (1827-1882).jpg|[[Erik Berg (1827–1882)|Erik Berg]] (1869-1882) var både student, lærer og bestyrer ved seminaret, samt [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører i Bærum]]. Maleri av Berg i [[Bærum rådhus]]|[[Bærum kommune]]}}
Virksomheten kom i gang på garden [[Holo (gård i Bærum)|Holo]] i 1834, men flyttet inn i egne lokaler på nabogarden [[Bjerke (gård i Vestre Bærum)|Bjerke]] i 1839. Sogneprestene i Asker var forstandere for skolen, mens bestyrerstillingen fram til 1869 var knyttet til det residerende kapellaniet der. Første bestyrer (1836-1855) var res.kap. [[Knud Gislesen]]. Han får æren for å gjort Asker seminar til å bli «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarer», som det heter i artikkelen om ham i [[Norsk biografisk leksikon]]. Tilsvarende heter det om Gislesen i ''Norske skulefolk'' at han ved sin virksomhet i Asker greide «å læra opp, ein kan segja kultivera opp eit nytt lærarstand i landet». Etter Gislesen fulgte Christian Grønbæk Døderlein (1855-1863), [[Jakob Aars]] (1863-1869), [[Erik Berg (1827–1882)|Erik Berg]] (1869-1882), [[Nils Aars]] (1882-medio 1890). Den siste bestyreren i Asker, fra 1892 til skolen flyttet til Holmestrand, var [[Georg Fasting (1837–1914)|Georg Fasting]] (1837-1914). Fasting ble forøvrig rektor ved den nye skolen i Holmestrand, [[Holmestrand offentlige lærerskole]], i 1902 og satt til han gikk av med pensjon i 1912.


== 1600 lærere ==  
== 1600 lærere ==  
Linje 17: Linje 18:


== Personer med eksamen fra Asker seminar ==
== Personer med eksamen fra Asker seminar ==
{{thumb høyre|Olaf Røst.jpg|Grundtvigianeren Olaf Røst (1843-87) var elev ved Asker seminar.}}
{{thumb|Olaf Røst.jpg|Grundtvigianeren Olaf Røst (1843-1887) var elev ved Asker seminar.}}
{| class="sortable wikitable"  
{| class="sortable wikitable"  
|-
|-
Linje 29: Linje 30:
|Lærer, prest og bibelforsker  
|Lærer, prest og bibelforsker  
|Prest bl.a. i Bjaalland og i Sør-Varanger, der han også var ordfører 1868-70. Var med på oversettelsen av Bibelen til nynorsk (1889).
|Prest bl.a. i Bjaalland og i Sør-Varanger, der han også var ordfører 1868-70. Var med på oversettelsen av Bibelen til nynorsk (1889).
|-
|[[Erik Berg (1827–1882)|Erik Berg]] (1827–1882)
|?
|Lærer og bestyrer for seminaret.
|[[Ordførere i Bærum kommune|Ordfører i Bærum]] 1868-1869, 1871, 1873. Første formann i [[Bærum Sogneselskap]] og aktiv i [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]].
|-
|-
|[[Ole Jakob Berg]] (1847-1917)
|[[Ole Jakob Berg]] (1847-1917)
Linje 59: Linje 65:
|Forretningsmann i [[Larvik]].
|Forretningsmann i [[Larvik]].
|Lokalpolitiker i Larvik for [[Venstre]], seinere [[Arbeiderpartiet]]. Kommunerevisor.
|Lokalpolitiker i Larvik for [[Venstre]], seinere [[Arbeiderpartiet]]. Kommunerevisor.
|-
|[[Kristian C. Foss]]
|1888
|Lærer, prest, fabrikkeier og [[ordførere i Fet kommune|ordfører i Fet og Rælingen kommune]] 1911-1913.
|Utvandret til USA i 1888, var lærer i Minnesota, og fra 1893-1897 prest i Wisconsin. Dro tilbake til Norge i 1897 og etablerte Foss slipeskivefabrikk sammen med broren.
|-
|-
|[[Emil Sigvart Hauge]]
|[[Emil Sigvart Hauge]]
Linje 65: Linje 76:
|Virket blant annet som fengselsprest i Kristiania og som prest i Grue og i Drangedal, og var prost i Bamle.  
|Virket blant annet som fengselsprest i Kristiania og som prest i Grue og i Drangedal, og var prost i Bamle.  
|-
|-
|[[Hans Hegna]] (1863-1945)
|[[Hans Hegna (1863–1945)|Hans Hegna]] (1863-1945)
|1893
|1893
|Lærer og gymnastikkinspektør
|Lærer og gymnastikkinspektør
|
|Ansatt ved hovedstadens folkeskoler fra 1897 til 1932.
|-
|-
|[[Peder Helset]] (1854-1942)
|[[Peder Helset]] (1854-1942)
Linje 74: Linje 85:
|Lærer i Vestnes 1879-85, Ullensaker 1886-90, Nannestad 1891-1926. Kirkesanger 1902-26.
|Lærer i Vestnes 1879-85, Ullensaker 1886-90, Nannestad 1891-1926. Kirkesanger 1902-26.
|Medlem av herredsstyre og skolestyre, søndagsskolelærer m.m.
|Medlem av herredsstyre og skolestyre, søndagsskolelærer m.m.
|-
|[[Hans Pedersen Hval]] (1820-1877)
|?
|Lærer i [[Fet]]
|Organist og ordfører i Fet
|-
|-
|[[Nils Brandt Jordhøy]] (1812-91)
|[[Nils Brandt Jordhøy]] (1812-91)
Linje 102: Linje 118:
|1864
|1864
|I 1879 grunnla Lippestad [[Torshov skole|Torshov institutt for «åndssvake»]], i 1899 overtatt av Staten. Fra 1904 var Lippestad direktør for det nasjonale ''adnormskolevesenet'' (spesialskoler for utviklingshemmede).  
|I 1879 grunnla Lippestad [[Torshov skole|Torshov institutt for «åndssvake»]], i 1899 overtatt av Staten. Fra 1904 var Lippestad direktør for det nasjonale ''adnormskolevesenet'' (spesialskoler for utviklingshemmede).  
|Bystyrerepresentant i Kristiania. Styremedlem i Den norske husflidsforening og Statens konsulent for husflidsaker.
|Bystyrerepresentant i Kristiania. Styremedlem i [[Den Norske Husflidsforening]] og Statens konsulent for husflidsaker.
|-
|-
|[[Martin Lundstein]] (1872-1973)
|[[Martin Lundstein]] (1872-1973)
Linje 133: Linje 149:
|Lærer i [[Larvik]] 1874-82
|Lærer i [[Larvik]] 1874-82
|Ordfører i Larvik 1893-97 og 1899-1901, stortingsmann 1898-1900.
|Ordfører i Larvik 1893-97 og 1899-1901, stortingsmann 1898-1900.
|-
|[[Aasmund Olavsson Vinje]] (1818–1870)
|1843
|
|Forfatter, dikter og bladutgiver.
|-
|[[Harald Haavelsen Vold]] (1832-1888)
|1851 (ca.)
|Lærer og kirkesanger i [[Flå kommune|Flå]] i [[Hallingdal]].
|Sentral i samfunnslivet i Flå.
|-
|-
|[[Mathias Wildaasen]] (1827-1910)
|[[Mathias Wildaasen]] (1827-1910)
Linje 146: Linje 172:
|[[Kjersti Aaraas]] (1875-1955)
|[[Kjersti Aaraas]] (1875-1955)
|1893
|1893
|Lærerinne i Elverum i 1894, Årstad ved Bergen 1895-97 og [[Stalsberg skole (Modum)|Stalsberg skole]] i Modum fra 1897.  
|Lærerinne i Elverum i 1894, Årstad ved Bergen 1895-97 og [[Stalsberg skole (Modum)|Stalsberg skole]] i Modum fra 1897.
|
|-
|-
|[[Nils Theodor Holte]] (1861-1937)
|[[Nils Theodor Holte]] (1861-1937)
|1899?
|1899?
|Førstelærer ved opprettelsen av internatskole/tvangskole for skulkere på Asker seminar i 1899, fra 1911 bestyrer på samme skole som da hadde flyttet i 1904 til Gjetemyrsveien 62B  [[Geitmyra tvangskole (Oslo)|Geitmyra tvangskole]].
|Førstelærer ved opprettelsen av internatskole/tvangskole for skulkere på Asker seminar i 1899, fra 1911 bestyrer på samme skole som da hadde flyttet i 1904 til Gjetemyrsveien 62B  [[Geitmyra tvangskole (Oslo)|Geitmyra tvangskole]].
|Fikk Kongensfortjeneste medalje i gull for sin lange innsats og sitt gode lag med vanskelige gutter ved sin avgang i 1931.Giftet seg med Anne Marie Bjerke, datteren til bonden på Bjerke /Økonomen til seminaret Jens Petersen Kirkeby  
|Fikk Kongensfortjeneste medalje i gull for sin lange innsats og sitt gode lag med vanskelige gutter ved sin avgang i 1931.Giftet seg med Anne Marie Bjerke, datteren til bonden på [[Bjerke (gård i Vestre Bærum)|Bjerke]]/Økonomen til seminaret Jens Petersen Kirkeby.
|-
|[[Thorvald Olsen (1826–1911)|Thorvald Olsen]]
|1845
|Lærer i Asker. Først på gården Nes ved Holmen, deretter på fastskolen i klokkerboligen på Vogellund og så ved Holmen skole. Var også organist i Asker kirke.
|Borgerdådsmedaljen i 1895 for samfunnsnyttig arbeid.
|}
|}


Linje 158: Linje 190:
*Kiær, A. Th.: ''Akershus amt 1814-1914''. Kristiania 1921, s. 420-421.
*Kiær, A. Th.: ''Akershus amt 1814-1914''. Kristiania 1921, s. 420-421.
*''[[Norske skulefolk]]'' band I (red. Karl Bakke), Dreyer forlag, Stavanger 1952, s. 33-34 og 49.
*''[[Norske skulefolk]]'' band I (red. Karl Bakke), Dreyer forlag, Stavanger 1952, s. 33-34 og 49.
*''Reglement for det i Asker Præstegjeld oprettede Skolelærer-Seminarium : Stockholms Slot den 14de Januar 1837''. Utg. 1837. 12 s. Merknad: [[Asker seminar]].
*Svendsen, H. Blom: Artikkel om Knud Gislesen i Norsk biografisk leksikon (1924).
*Svendsen, H. Blom: Artikkel om Knud Gislesen i Norsk biografisk leksikon (1924).
*Aars, N.: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112712002 Beretning om Asker seminariums femtiaarsjubileum den 30te oktober 1884], Asker 1885.
*Aars, N.: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112712002 Beretning om Asker seminariums femtiaarsjubileum den 30te oktober 1884], Asker 1885.


[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Tanum (Bærum)]]
[[Kategori:Tanum (Bærum)]]
[[kategori:Asker og Bærum]]
[[Kategori:Asker og Bærum]]
[[Kategori:Etableringer i 1834]]
[[Kategori:Etableringer i 1834]]
[[Kategori:Opphør i 1898]]
[[Kategori:Opphør i 1898]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
{{bm}}