lokalhistoriewiki.no

Asker seminar: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Asker seminar (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. nov. 2023 kl. 12:08

4 853 byte lagt til ,  7. nov. 2023
m
Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»
m (Litt om Fasting)
m (Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»)
 
(48 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Asker Seminarium.jpg|thumb|Tresnitt av Asker Seminarium (Waldemar Waldor)]]
<onlyinclude>{{thumb|Asker Seminarium.jpg|Tresnitt av Asker Seminarium (Waldemar Waldor).}}
'''[[Asker seminar]]''' var en lærerskole i [[Bærum kommune]] som var i virksomhet fra [[1834]] til [[1898]], da skolen ble flyttet til [[Holmestrand offentlige lærerskole|Holmestrand]]. Skolen lå i [[Tanum sogn]] i Bærum herred. I den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen [[Asker prestegjeld]], derav navnet på skolen.  
'''[[Asker seminar]]''' var en lærerskole i [[Bærum kommune]] som var i virksomhet fra [[1834]] til [[1898]], da skolen ble flyttet til [[Holmestrand offentlige lærerskole|Holmestrand]]. Skolen lå i [[Tanum sogn]] i Bærum herred. I den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen [[Asker prestegjeld]], derav navnet på skolen.  


Linje 6: Linje 6:
Mange personer som seinere gjorde seg sterkt gjeldende i kultur- og samfunnsliv, fikk sin lærerutdannelse ved Asker seminar. Det gjelder blant andre dikteren [[Aasmund Olavsson Vinje]], lærerne og publisistene [[Anders Trøan|Anders]] og [[Mikkel Trøan]], grundtvigianeren [[Olaf Røst]], folkehøgskolepioneren [[Olaus Arvesen]], bygdebokforfatter [[Lorens Berg]], pedagogen og psykologen [[Helga Eng]] og billedkunstneren [[Otto Valstad]].</onlyinclude>
Mange personer som seinere gjorde seg sterkt gjeldende i kultur- og samfunnsliv, fikk sin lærerutdannelse ved Asker seminar. Det gjelder blant andre dikteren [[Aasmund Olavsson Vinje]], lærerne og publisistene [[Anders Trøan|Anders]] og [[Mikkel Trøan]], grundtvigianeren [[Olaf Røst]], folkehøgskolepioneren [[Olaus Arvesen]], bygdebokforfatter [[Lorens Berg]], pedagogen og psykologen [[Helga Eng]] og billedkunstneren [[Otto Valstad]].</onlyinclude>


[[Bilde:Knud Gislesen.jpg|thumb|Knud Gislesen, Asker seminars første og mest markante bestyrer, her avbildet som biskop i [[Tromsø]]. (Kunstner ukjent.)]]Virksomheten kom i gang på garden [[Holo (Bærum)|Holo]] i 1834, men flyttet inn i egne lokaler på nabogarden [[Bjerke (Bærum)|Bjerke]] i 1839. Sogneprestene i Asker var forstandere for skolen, mens bestyrerstillingen fram til 1869 var knyttet til det residerende kapellaniet der. Første bestyrer (1836-1855) var res.kap. [[Knud Gislesen]]. Han får æren for å gjort Asker seminar til å bli «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarer», som det heter i artikkelen om ham i [[Norsk biografisk leksikon]]. Tilsvarende heter det om Gislesen i ''Norske skulefolk'' at han ved sin virksomhet i Asker greide «å læra opp, ein kan segja kultivera opp eit nytt lærarstand i landet». Etter Gislesen fulgte Christian Grønbæk Døderlein (1855-1863), [[Jakob Aars]] (1863-1869), [[Erik Berg]] (1869-1882), [[Nils Aars]] (1882-medio 1890). Den siste bestyreren i Asker var [[Georg Fasting (1837-1914)|Georg Fasting]] (1837-1914), fra 1892 inntil skolen ble flyttet til Holmestrand i 1899.  
== «Det mest anseede i landet» ==
{{thumb|Knud Gislesen.jpg|Knud Gislesen, Asker seminars første og mest markante bestyrer, her avbildet som biskop i [[Tromsø]] (ukjent kunstner).}}
{{thumb|Erik Berg (1827-1882).jpg|[[Erik Berg (1827–1882)|Erik Berg]] (1869-1882) var både student, lærer og bestyrer ved seminaret, samt [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører i Bærum]]. Maleri av Berg i [[Bærum rådhus]]|[[Bærum kommune]]}}
Virksomheten kom i gang på garden [[Holo (gård i Bærum)|Holo]] i 1834, men flyttet inn i egne lokaler på nabogarden [[Bjerke (gård i Vestre Bærum)|Bjerke]] i 1839. Sogneprestene i Asker var forstandere for skolen, mens bestyrerstillingen fram til 1869 var knyttet til det residerende kapellaniet der. Første bestyrer (1836-1855) var res.kap. [[Knud Gislesen]]. Han får æren for å gjort Asker seminar til å bli «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarer», som det heter i artikkelen om ham i [[Norsk biografisk leksikon]]. Tilsvarende heter det om Gislesen i ''Norske skulefolk'' at han ved sin virksomhet i Asker greide «å læra opp, ein kan segja kultivera opp eit nytt lærarstand i landet». Etter Gislesen fulgte Christian Grønbæk Døderlein (1855-1863), [[Jakob Aars]] (1863-1869), [[Erik Berg (1827–1882)|Erik Berg]] (1869-1882), [[Nils Aars]] (1882-medio 1890). Den siste bestyreren i Asker, fra 1892 til skolen flyttet til Holmestrand, var [[Georg Fasting (1837–1914)|Georg Fasting]] (1837-1914). Fasting ble forøvrig rektor ved den nye skolen i Holmestrand, [[Holmestrand offentlige lærerskole]], i 1902 og satt til han gikk av med pensjon i 1912.
 
== 1600 lærere ==


Seminaret var drevet for offentlige midler og var gratis for elevene. Utdannelsen var toårig. Som ved de andre toårige lærerutdanningene var fagene de vanlige folkeskolefag med sterk vekt på kristendom, dertil oppdragelses- og undervisningslære og praktisk lærergjerning.  
Seminaret var drevet for offentlige midler og var gratis for elevene. Utdannelsen var toårig. Som ved de andre toårige lærerutdanningene var fagene de vanlige folkeskolefag med sterk vekt på kristendom, dertil oppdragelses- og undervisningslære og praktisk lærergjerning.  
Linje 13: Linje 18:


== Personer med eksamen fra Asker seminar ==
== Personer med eksamen fra Asker seminar ==
{{thumb høyre|Olaf Røst.jpg|Grundtvigianeren Olaf Røst (1843-87) var elev ved Asker seminar.}}
{{thumb|Olaf Røst.jpg|Grundtvigianeren Olaf Røst (1843-1887) var elev ved Asker seminar.}}
 
{| class="sortable wikitable"  
{|class="sortable wikitable"  
|-
|-
! Navn
! Navn  
! Eksamen
! Eksamen
! Yrkeskarriere
! Yrkeskarriere
Linje 26: Linje 30:
|Lærer, prest og bibelforsker  
|Lærer, prest og bibelforsker  
|Prest bl.a. i Bjaalland og i Sør-Varanger, der han også var ordfører 1868-70. Var med på oversettelsen av Bibelen til nynorsk (1889).
|Prest bl.a. i Bjaalland og i Sør-Varanger, der han også var ordfører 1868-70. Var med på oversettelsen av Bibelen til nynorsk (1889).
|-
|[[Erik Berg (1827–1882)|Erik Berg]] (1827–1882)
|?
|Lærer og bestyrer for seminaret.
|[[Ordførere i Bærum kommune|Ordfører i Bærum]] 1868-1869, 1871, 1873. Første formann i [[Bærum Sogneselskap]] og aktiv i [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]].
|-
|-
|[[Ole Jakob Berg]] (1847-1917)
|[[Ole Jakob Berg]] (1847-1917)
|?
|?
|Lærer ved Bjørnsgård skole i 48 år (1869-1917)
|Lærer ved [[Bjørnsgård skole]], Østre Toten, i 48 år (1869-1917)
|
|
|-
|[[Mikkel Bjønness-Jacobsen]] (1863-1941)
|1882
|Lærer og prest.
|Lærer ved [[Aars og Voss skole]], senere prest i Østre Toten og på Hamar, biskop i Hamar bispedømme 1922-1934.
|-
|[[Henny Dons]] (1874-1966)
|1897
|Lærer og misjonskvinne
|Blant kristen-Norges fremste kvinnelige ledere i sin tid
|-
|[[Ludvig Drivdal]] (1864-1932)
|1883
|Lærer i Kristiania, fra 1895 ved [[Vålerenga skole]].
|Medlem av fattigstyret i Kristiania og menighetsrådet for Grønland sogn.
|-
|[[Helga Eng]] (1875-1966)
|1895
|Mangeårig lærer i Kristiania. Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo fra 1938.
|En pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. Den tredje kvinne som tok norsk doktorgrad.
|-
|-
|[[Nicolai Engvoldsen]] (1848-1934)  
|[[Nicolai Engvoldsen]] (1848-1934)  
Linje 36: Linje 65:
|Forretningsmann i [[Larvik]].
|Forretningsmann i [[Larvik]].
|Lokalpolitiker i Larvik for [[Venstre]], seinere [[Arbeiderpartiet]]. Kommunerevisor.
|Lokalpolitiker i Larvik for [[Venstre]], seinere [[Arbeiderpartiet]]. Kommunerevisor.
|-
|[[Kristian C. Foss]]
|1888
|Lærer, prest, fabrikkeier og [[ordførere i Fet kommune|ordfører i Fet og Rælingen kommune]] 1911-1913.
|Utvandret til USA i 1888, var lærer i Minnesota, og fra 1893-1897 prest i Wisconsin. Dro tilbake til Norge i 1897 og etablerte Foss slipeskivefabrikk sammen med broren.
|-
|[[Emil Sigvart Hauge]]
|1876
|Lærer, senere prest
|Virket blant annet som fengselsprest i Kristiania og som prest i Grue og i Drangedal, og var prost i Bamle.
|-
|[[Hans Hegna (1863–1945)|Hans Hegna]] (1863-1945)
|1893
|Lærer og gymnastikkinspektør
|Ansatt ved hovedstadens folkeskoler fra 1897 til 1932.
|-
|[[Peder Helset]] (1854-1942)
|1879
|Lærer i Vestnes 1879-85, Ullensaker 1886-90, Nannestad 1891-1926. Kirkesanger 1902-26.
|Medlem av herredsstyre og skolestyre, søndagsskolelærer m.m.
|-
|[[Hans Pedersen Hval]] (1820-1877)
|?
|Lærer i [[Fet]]
|Organist og ordfører i Fet
|-
|-
|[[Nils Brandt Jordhøy]] (1812-91)
|[[Nils Brandt Jordhøy]] (1812-91)
Linje 41: Linje 95:
|Lærer på [[Lesja]] 1838-81.
|Lærer på [[Lesja]] 1838-81.
|Den første fra Lesja som gikk lærerskole.
|Den første fra Lesja som gikk lærerskole.
|-
|[[Ole Koppang (1842-1932)|Ole Koppang]] (1842-1932)
|1860
|Mangeårig overlærer ved [[Møllergata skole]] i [[Kristiania]].
|Aktivt sangpedagog, dirigent og organist.
|-
|[[Regine Kringen]]
|1897
|Lærer i Skedsmo 1914-?.
|-
|-
|[[Johan Fredrik Lindahl]] (1837-1912)
|[[Johan Fredrik Lindahl]] (1837-1912)
Linje 54: Linje 117:
|[[Johan Anton Lippestad]] (1844-1913)  
|[[Johan Anton Lippestad]] (1844-1913)  
|1864
|1864
|I 1879 grunnla Lippestad Torshov institutt for «åndssvake», i 1899 overtatt av Staten. Fra 1904 var Lippestad direktør for det nasjonale ''adnormskolevesenet'' (spesialskoler for utviklingshemmede).  
|I 1879 grunnla Lippestad [[Torshov skole|Torshov institutt for «åndssvake»]], i 1899 overtatt av Staten. Fra 1904 var Lippestad direktør for det nasjonale ''adnormskolevesenet'' (spesialskoler for utviklingshemmede).  
|Bystyrerepresentant i Kristiania. Styremedlem i Den norske husflidsforening og Statens konsulent for husflidsaker.
|Bystyrerepresentant i Kristiania. Styremedlem i [[Den Norske Husflidsforening]] og Statens konsulent for husflidsaker.
|-
|-
|[[Martin Lundstein]] (1872-1973)
|[[Martin Lundstein]] (1872-1973)
Linje 61: Linje 124:
| Lærer i [[Etnedal]] 1892-1937.
| Lærer i [[Etnedal]] 1892-1937.
| Ordfører i Etnedal 1926-28, mange andre tillitsverv. Korrespondent for [[Decorah-Posten]].
| Ordfører i Etnedal 1926-28, mange andre tillitsverv. Korrespondent for [[Decorah-Posten]].
|-
|[[Martha Ruud]]
|?
|Lærer i Nannestad fra 1892, i Gjerdrum fra 1921 og i Lillestrøm fra 1923.
|
|-
|-
|[[Anton Røstøen]] (1839-1918)
|[[Anton Røstøen]] (1839-1918)
Linje 70: Linje 138:
| 1865 (ca.)
| 1865 (ca.)
| Lærer ved [[Fagernes skole (Østre Toten)]] 1862-67, lærer og klokker i [[Skjåk]] 1867-74, d.s. ved [[Rud skole (Vestre Toten)]] 1874-91.  
| Lærer ved [[Fagernes skole (Østre Toten)]] 1862-67, lærer og klokker i [[Skjåk]] 1867-74, d.s. ved [[Rud skole (Vestre Toten)]] 1874-91.  
|Starta fortsettelsesskole i Skjåk, medlem av forstanderskapet i [[Lom og Skjåk sparebank]].
|Starta [[fortsettelsesskole]] i Skjåk, medlem av forstanderskapet i [[Lom og Skjåk sparebank]].
|-
|[[Torbjørn Trageton]] (1840-1893)
|1865
|Lærer i [[Hemsedal kommune|Hemsedal]] og [[Hol kommune (Buskerud)|Hol]].
|Første fotografen i Hol.
|-
|-
|[[Michael Velo]] (1851-1929)
|[[Michael Velo]] (1851-1929)
Linje 77: Linje 150:
|Ordfører i Larvik 1893-97 og 1899-1901, stortingsmann 1898-1900.
|Ordfører i Larvik 1893-97 og 1899-1901, stortingsmann 1898-1900.
|-
|-
|[[Mathias Wildaasen]] (1827-?)
|[[Aasmund Olavsson Vinje]] (1818–1870)
|1843
|
|Forfatter, dikter og bladutgiver.
|-
|[[Harald Haavelsen Vold]] (1832-1888)
|1851 (ca.)
|Lærer og kirkesanger i [[Flå kommune|Flå]] i [[Hallingdal]].
|Sentral i samfunnslivet i Flå.
|-
|[[Mathias Wildaasen]] (1827-1910)
|1848
|1848
|Privatlærer for [[Ole Mustad]], seinere lærer i Drammen (1854-57) og [[Gjøvik]] (1860-65 og i 1880-åra?). Gardbruker og skysstasjonholder på Gjøvik.  
|Privatlærer for [[Ole Mustad (1810–1884)|Ole Mustad]], seinere lærer i Drammen (1854-57) og [[Gjøvik]] (1860-65 og i 1880-åra?). Gardbruker og skysstasjonholder på Gjøvik.  
|Ordfører på Gjøvik 1885-88, redaktør i [[Gjøviks Blad]] 1869-71.
|Ordfører på Gjøvik 1885-88, redaktør i [[Gjøviks Blad]] 1869-71.
|-
|-
|[[Anders Aannerud]] (1865-1936)
|1888
|Lærer ved en privatskole i [[Bærum]] 1888-89, [[Aars og Voss skole]] i [[Kristiania]] 1889-92, lærer og kirkesanger i [[Hof kommune]] i [[Vestfold]] 1892-95. Fra 1895 lærer ved Vålerenga skole i Kristiania, og fra 1912 overlærer samme sted.
|Formann i Vålerenga menighetsråd, styremedlem i [[Oslo selvhjelpsforening]]. Han var varamann i bystyret 1928-30 og kommunalt valgt medlem av skolestyret fra 1929.
|-
|[[Kjersti Aaraas]] (1875-1955)
|1893
|Lærerinne i Elverum i 1894, Årstad ved Bergen 1895-97 og [[Stalsberg skole (Modum)|Stalsberg skole]] i Modum fra 1897.
|
|-
|[[Nils Theodor Holte]] (1861-1937)
|1899?
|Førstelærer ved opprettelsen av internatskole/tvangskole for skulkere på Asker seminar i 1899, fra 1911 bestyrer på samme skole som da hadde flyttet i 1904 til Gjetemyrsveien 62B  [[Geitmyra tvangskole (Oslo)|Geitmyra tvangskole]].
|Fikk Kongensfortjeneste medalje i gull for sin lange innsats og sitt gode lag med vanskelige gutter ved sin avgang i 1931.Giftet seg med Anne Marie Bjerke, datteren til bonden på [[Bjerke (gård i Vestre Bærum)|Bjerke]]/Økonomen til seminaret Jens Petersen Kirkeby.
|-
|[[Thorvald Olsen (1826–1911)|Thorvald Olsen]]
|1845
|Lærer i Asker. Først på gården Nes ved Holmen, deretter på fastskolen i klokkerboligen på Vogellund og så ved Holmen skole. Var også organist i Asker kirke.
|Borgerdådsmedaljen i 1895 for samfunnsnyttig arbeid.
|}
|}


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*Artikkel om Asker seminar på [http://www.ableksikon.no/Asker_Seminar Budstikkas store Asker og Bærum leksikon.]
*Artikkel om Asker seminar på [https://lokalhistoriewiki.no/ableksikon/articles/Asker%20Seminar.html Budstikkas store Asker og Bærum leksikon]
*Kiær, A. Th.: ''Akershus amt 1814-1914''. Kristiania 1921, s. 420-421.
*Kiær, A. Th.: ''Akershus amt 1814-1914''. Kristiania 1921, s. 420-421.
*''[[Norske skulefolk]]'' band I (red. Karl Bakke), Dreyer forlag, Stavanger 1952, s. 33-34 og 49.
*''[[Norske skulefolk]]'' band I (red. Karl Bakke), Dreyer forlag, Stavanger 1952, s. 33-34 og 49.
*''Reglement for det i Asker Præstegjeld oprettede Skolelærer-Seminarium : Stockholms Slot den 14de Januar 1837''. Utg. 1837. 12 s. Merknad: [[Asker seminar]].
*Svendsen, H. Blom: Artikkel om Knud Gislesen i Norsk biografisk leksikon (1924).
*Svendsen, H. Blom: Artikkel om Knud Gislesen i Norsk biografisk leksikon (1924).
*Aars, N.: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112712002 Beretning om Asker seminariums femtiaarsjubileum den 30te oktober 1884], Asker 1885.
*Aars, N.: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112712002 Beretning om Asker seminariums femtiaarsjubileum den 30te oktober 1884], Asker 1885.


[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[kategori:Asker og Bærum]]
[[Kategori:Tanum (Bærum)]]
[[Kategori:Asker og Bærum]]
[[Kategori:Etableringer i 1834]]
[[Kategori:Etableringer i 1834]]
[[Kategori:Opphør i 1898]]
[[Kategori:Opphør i 1898]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/379612...1952731»