276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: NK-artikkel
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: NK-artikkel) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Frontkjemper == | == Frontkjemper == | ||
Da [[Den norske legion]] ble opprettet sommeren [[1941]], sluttet Østring seg til den. Kort tid etter lot han seg verve som frontkjemper, og ble som troppsjef i legionen sendt til Leningrad. Hans grad da han ble sendt ut var [[SS-Hauptscharführer|Legion-Hauptscharführer]], tilsvarende | Da [[Den norske legion]] ble opprettet sommeren [[1941]], sluttet Østring seg til den. Kort tid etter lot han seg verve som frontkjemper, og ble som troppsjef i legionen sendt til [[Leningrad]]. Hans grad da han ble sendt ut var [[SS-Hauptscharführer|Legion-Hauptscharführer]], tilsvarende [[stabssersjant]] og hadde funksjonen som troppssjef. Etter endt tjeneste i [[1942]] ble han SS-Untersturmführer der Reserve, tilsvarende Leutnant i den tyske hæren og (reserve)fenrik i den norske. Han fikk tildelt Jernkorset av 2. klasse, Østfrontmedaljen og Frontkjempermerket. | ||
== Stabsleder og Quisling-vakt == | == Stabsleder og Quisling-vakt == | ||
Etter at han kom tilbake til Norge i 1942, var han blant annet stabsleder for [[Axel Stang]]. Han ble tildelt en leilighet i [[Dunkers gate]] 4b som var tatt fra den unge jødiske familien Laksov. I en leilighet i 4b bodde den jødiske familien Laksov. Advokat [[Håkon Laksov]] (1911-1943) ble arrestert 26. oktober 1942 og drept i [[Auschwitz]], mens hans kone Amilie og den lille sønnen Dan klarte å flykte til Sverige. Etter krigen nektet først Østring å flytte ut, men familien fikk etter hvert leiligheten tilbake. | Etter at han kom tilbake til Norge i 1942, var han blant annet stabsleder for [[Axel Stang]]. Han ble tildelt en leilighet i [[Dunkers gate]] 4b som var tatt fra den unge jødiske familien Laksov. I en leilighet i 4b bodde den jødiske familien Laksov. Advokat [[Håkon Laksov]] (1911-1943) ble arrestert 26. oktober 1942 og drept i [[Auschwitz]], mens hans kone Amilie og den lille sønnen Dan klarte å flykte til Sverige. Etter krigen nektet først Østring å flytte ut, men familien fikk etter hvert leiligheten tilbake. | ||
I 1943 giftet han seg med operasanger og skuespiller [[Anne Eline Christie (1921–1962)|Anne Eline Christie]] (1921–1962), datter av NS-politiker [[Wilhelm Frimann Koren Christie (1885–1956)|Wilhelm Frimann Koren Christie]] (1885–1956) | |||
I 1944/45 var Østring sjef for en vaktstyrke kalt [[Gjestene]], som sammen med [[Førergarden]] voktet [[Vidkun Quisling]]s bolig [[Villa Grande|Gimle]] i Oslo. Gjestene besto hovedsakelig av tidligere frontkjempere. Som denne vaktstyrkens leder utviklet han et tillitsforhold til [[Maria Quisling]]. Østring var på denne tida også ungdomsleder i FO 2 Stor-Oslo. | I 1944/45 var Østring sjef for en vaktstyrke kalt [[Gjestene]], som sammen med [[Førergarden]] voktet [[Vidkun Quisling]]s bolig [[Villa Grande|Gimle]] i Oslo. Gjestene besto hovedsakelig av tidligere frontkjempere. Som denne vaktstyrkens leder utviklet han et tillitsforhold til [[Maria Quisling]]. Østring var på denne tida også ungdomsleder i FO 2 Stor-Oslo. | ||
== Landssvikdom og NS-historie == | == Landssvikdom og NS-historie == | ||
{{thumb|Bjørn Østring gravminne Oslo.JPG|Bjørn Østring er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
I [[landssvikoppgjøret]] ble Østring dømt til syv års fengsel. Dommen ble sona i [[Gulskogen leir]] utafor Drammen, der fangene fikk opplæring i håndverksfag. I [[1949]] ble han benådet. Han tok svennebrev som maler, et yrke han forble i gjennom resten av sitt yrkesaktive liv. Han begynte også å arbeide med å dokumentere Nasjonal Samlings historie, og bygget opp en stor samling materiale. Store deler av denne samlingen er overført til [[Riksarkivet]]. Østring var også en viktig bidragsyter til [[Hans Fredrik Dahl]]s biografi (to bind) om Vidkun Quisling. | I [[landssvikoppgjøret]] ble Østring dømt til syv års fengsel. Dommen ble sona i [[Gulskogen leir]] utafor Drammen, der fangene fikk opplæring i håndverksfag. I [[1949]] ble han benådet. Han tok svennebrev som maler, et yrke han forble i gjennom resten av sitt yrkesaktive liv. Han begynte også å arbeide med å dokumentere Nasjonal Samlings historie, og bygget opp en stor samling materiale. Store deler av denne samlingen er overført til [[Riksarkivet]]. Østring var også en viktig bidragsyter til [[Hans Fredrik Dahl]]s biografi (to bind) om Vidkun Quisling. | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
Fra 1988 til 1997 var Østring redaktør for ''[[Folk og Land]]'', som ble utgitt av [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]]. | Fra 1988 til 1997 var Østring redaktør for ''[[Folk og Land]]'', som ble utgitt av [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]]. | ||
Bjørn Østring er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Bryne, Arvid: ''Vi sloss for Norge'', Oslo 2007. | *Bryne, Arvid: ''Vi sloss for Norge'', Oslo 2007. | ||
*Dahl, Hans Fredrik: ''Vidkun Quisling. En fører for fall'', Oslo 1992. | *Dahl, Hans Fredrik: ''Vidkun Quisling. En fører for fall'', Oslo 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}. | ||
*{{ | *{{Norsk krigsleksikon|http://mediabase1.uib.no/krigslex/ae-oe-aa/oe.html#ostring-bjorn|Østring, Bjørn}}. | ||
*{{hbr1-1|pc00000003221779|Bjørn Østring}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Østring, Bjørn}} | {{DEFAULTSORT:Østring, Bjørn}} | ||