Bombinga av Herøya 1943: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Bombinga av Herøya 1943 (vis kilde)

Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 13:27

8 359 byte lagt til ,  9. nov. 2023
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(44 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{forside|Andre verdenskrig}}
{{forside|Andre verdenskrig}}
{{thumb|Herøya bombet 1943.png|Anlegget etter bombingen i 1943.|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]|1943}}
{{thumb|Herøya bombet 1943.png|Anlegget etter bombingen i 1943.|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]|1943}}
'''[[Bombinga av Herøya 1943]]''' ble gjennomført lørdag 24. juli 1943 midt på formiddagen av 167 amerikanske bombefly som slapp til sammen 1650 bomber over [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]]. Målet var den påbegynte lettmetallfabrikken som skulle levere aluminium til produksjon av tyske krigsfly, særlig bombefly. Fabrikken ble fullstendig ødelagt og magnesiumproduksjon på Herøya kom ikke i gang før i 1951.
'''[[Bombinga av Herøya 1943]]''' ble gjennomført lørdag 24. juli 1943 midt på formiddagen av 167 amerikanske bombefly som slapp til sammen 1650 bomber over [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]]. Målet var den påbegynte lettmetallfabrikken som skulle levere aluminium til produksjon av tyske krigsfly, særlig bombefly. Fabrikken ble fullstendig ødelagt og magnesiumproduksjon på Herøya kom ikke i gang før i 1951.


== Virkninger for Hydro ==
Angrepet, og særlig etter [[Bombinga av Vemork 16. november 1943|tilsvarende bombing på Rjukan]] fire måneder senere, gjorde det tydlig for [[Norsk Hydro]] at den pragmatiske samarbeidslinjen ledelsen av selskapet hadde lagt seg på overfor [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] fikk alvorlige og destruktive konsekvenser, ved at de hadde undergravd sin egen og Hydros «moralske integritet».
Angrepet, og særlig etter [[Bombinga av Vemork 16. november 1943|tilsvarende bombing på Rjukan]] fire måneder senere, gjorde det tydlig for [[Norsk Hydro]] at den pragmatiske samarbeidslinjen ledelsen av selskapet hadde lagt seg på overfor [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] fikk alvorlige og destruktive konsekvenser, ved at de hadde undergravd sin egen og Hydros «moralske integritet».


Linje 10: Linje 10:


Utover i mellomkrigstiden ønsket Hydro å få flere bein å stå på og i 1937 startet produksjon av fullgjødsel i en ny fabrikk.
Utover i mellomkrigstiden ønsket Hydro å få flere bein å stå på og i 1937 startet produksjon av fullgjødsel i en ny fabrikk.
Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab (PEA) (i dag Eramet Norway Porsgrunn) produserte på Herøya raffinerte (rensede) manganlegeringer. Mangan blir brukt i stål og andre metallegeringer for å styrke disse.


Økende etterspørsel etter lettmetall gjorde at Hydro også startet i 1937 et forskningsarbeid med å finne en produksjonsprosess for utvikling magnesium.  
Økende etterspørsel etter lettmetall gjorde at Hydro også startet i 1937 et forskningsarbeid med å finne en produksjonsprosess for utvikling magnesium.  
Linje 22: Linje 24:
Lørdag 24. juli 1943 klokken 12.44 gikk alarmen igjen. Dette var en varm sommerdag, og denne lørdagen var det 1100 arbeidere på jobb, i motsetning til valige hverdager da det var mange tusen på jobb på Herøya. Produksjonen av gjødsel gikk for fullt, og Nordisk Lettmetall var kommet langt med bygging av sin nye, moderne aluminiums- og magnesiumfabrikk.  
Lørdag 24. juli 1943 klokken 12.44 gikk alarmen igjen. Dette var en varm sommerdag, og denne lørdagen var det 1100 arbeidere på jobb, i motsetning til valige hverdager da det var mange tusen på jobb på Herøya. Produksjonen av gjødsel gikk for fullt, og Nordisk Lettmetall var kommet langt med bygging av sin nye, moderne aluminiums- og magnesiumfabrikk.  


167 amerikanske bombefly, de såkalte «Flyvende festniinger» angrep Herøya i flere bølger med noen minutters mellomrom. Før den andre bølgen hadde mange greid å komme ned i tilfluktsrommene, to døde ble imidlertid funnet i trappen på vei ned til et av dem.
167 amerikanske bombefly av typen Boeing B-17 Flying Fortress angrep Herøya i flere bølger med noen minutters mellomrom. Før den andre bølgen hadde mange greid å komme ned i tilfluktsrommene, to døde ble imidlertid funnet i trappen på vei ned til et av dem.


Bombeflyene slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, 600 traff mål på halvøya, lettmetallfabrikken ble knust og salpeterfabrikken ble truffet av 38 bomber. De materielle skadene på industrianleggene var enorme.
Bombeflyene slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, 600 traff mål på halvøya, lettmetallfabrikken ble knust og salpeterfabrikken ble sterkt skadet og PEA ble truffet av 38 bomber. De materielle skadene på industrianleggene var enorme.


== Skader ==
== Skader ==
Linje 30: Linje 32:
Da de amerikanske flyene vendte tillbake til Storbritannnia, etterlot de seg store skader på Herøya. Betongblokker lå spredt over alt, det brant i flere bygninger og lufta var tykk av røyk og støv. Det fortsatte å brenne i 14 dager.
Da de amerikanske flyene vendte tillbake til Storbritannnia, etterlot de seg store skader på Herøya. Betongblokker lå spredt over alt, det brant i flere bygninger og lufta var tykk av røyk og støv. Det fortsatte å brenne i 14 dager.


Lettmetallfabrikken ble fullstendig ødelagt, men også salpeterfabrikken fikk omfattende skader. Ødeleggelsene var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951.
Lettmetallfabrikken ble fullstendig ødelagt, men også salpeterfabrikken fikk omfattende skader. PEA kom snart igang med produksjonen igjen. Ødeleggelsene av lettmetallfabrikken var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951.


Også utenfor fabrikkområdene ble det store skader, blant annet i Knardalstrand.
Også utenfor fabrikkområdene ble det store skader, blant annet i Knardalstrand.
Linje 38: Linje 40:
Opprydningen og søket etter døde og skadde startet umiddelbart. I løpet av lørdagen og natten ble det funnet flere titalls omkomne og mange skadde. De omkomne ble fraktet til gravkapellet til [[Østre Porsgrunn kirke]] i [[Winthersgate]] 8 som ble tømt for inventar og de omkomne lagt utover gulvet for identifikasjon.
Opprydningen og søket etter døde og skadde startet umiddelbart. I løpet av lørdagen og natten ble det funnet flere titalls omkomne og mange skadde. De omkomne ble fraktet til gravkapellet til [[Østre Porsgrunn kirke]] i [[Winthersgate]] 8 som ble tømt for inventar og de omkomne lagt utover gulvet for identifikasjon.


De offisielle tapstallene var i alt 55 personer som hadde omkommet angrepet og minst 100 ble skadd.  
De offisielle tapstallene var i alt 55 personer som hadde omkommet angrepet og minst 100 ble skadd. Blant de omkommne var også sivile utenfor fabrikkaneggene, som [[Reidun Bjørg Nordfjellmark (1934–1943)|Reidun Bjørg Nordfjellmark]] som ble drept en måned før hun fylte ni år. Hun var det eneste barnet og eneste kvinne som omkom som følge av angrepet.


33 av de omkomne var arbeidere på den påbegynte aluminiums- og magnesiumfabrikken til Nordisk Lettmetall, 22 av dem i et tilfluktsrom som var etablert på overflaten i en mursteinsbygning som var altfor svak til å stå imot den store sprengkraften.
33 av de omkomne var arbeidere på den påbegynte aluminiums- og magnesiumfabrikken til Nordisk Lettmetall, 22 av dem i et tilfluktsrom som var etablert på overflaten i en mursteinsbygning som var altfor svak til å stå imot den store sprengkraften.
Linje 49: Linje 51:
!Bilde
!Bilde
|-
|-
|[[Johan Kristian Andersen (1890–1943)|Johan Kristian Andersen]]
|1890-04-22
|Lagerekspeditør
|Salpeterfabrikken
|Tidligere laborant. Gravlagt på [[Eidanger kirke|Eidanger kirkegård]]
|[[Fil:Johan Kristian Andersen.png|100px]]
|-
|[[Ragnar Bjerkeseth (1915–1943)|Ragnar Bjerkeseth]]
|1915-08-14
|Kontorist
|Hydros kontorer
|Tidligere sjømann. Gravlagt på [[Østre Porsgrunn kirke|Østre Porsgrunn kirkegård]]
|[[Fil:Ragnar Bjerkeseth.png|100px]]
|-
|[[Alf Brun (1901–1943)|Alf Brun]]
|1901-11-13
|Tekniker
|Hydros anlegg
|Utdannet ved [[Skiensfjordens mekaniske fagskole]]. Gravlagt i Porsgrunn.
|[[Fil:Brun, Alf.png|100px]]
|-
|[[Hjalmar Brændemo (1924–1943)|Hjalmar Brændemo]]
|1924-01-27
|Transportarbeider
|Hydros anlegg
|Tidligere sjømann. Gravlagt i Porsgrunn.
|[[Fil:Hjalmar Brændemo.png|100px]]
|-
|[[Karl Anton Caspersen (1889–1943)|Karl Anton Caspersen]]
|1889-03-12
|Murer
|Lettmetallfabrikken
|Midlertidig på herøya. Gravlagt på [[Nes på Romerike]]
|[[Fil:Caspersen, Karl Anton.png|100px]]
|-
|[[Harald Johannes Dahl (1905–1943)|Harald Johannes Dahl]]
|1905-03-07
|
|
|Ikke tilknyttet anlegget på Herøya. Begravet på [[Skotfoss]].
|[[Fil:Harald Johannes Dahl.png|100px]]
|-
|[[Einar Andreas Gjærum (1898–1943)|Einar Andreas Gjærum]]
|1898-02-21
|Maskinmann
|
|Gravlagt ved [[Gjemsø kirkegård]]
|[[Fil:Gjærum, Einar Andreas.png|100px]]
|-
|[[Niels Christian Hald (1920–1943)|Niels Christian Hald]]
|1920-03-22
|Mekaniker/lok.fører
|Salpeterfabrikken
|
|[[Fil:Hald, Niels Christian.png|100px]]
|-
|[[Olav Kjell Hammerstad (1911–1943)|Olav Kjell Hammerstad]]
|1911-05-27
|Rørlegger
|Hydros anlegg
|Gravlagt på [[Notodden kirke|Notodden kirkegård]]
|[[Fil:Hammerstad, Olav Kjell.png|100px]]
|-
|[[Thorleif Bech Hansen (1926–1943)|Thorleif Bech Hansen]]
|1926-04-08
|Transportarbeider
|I tilfluktsrom ved lettmetallfabrikken som ble rammet.
|Gravlagt på [[Vestre Porsgrunn kirke|Vestre Porsgrunn kirkegård]]
|[[Fil:Hansen, Thorleif Bech.png|100px]]
|-
|[[Hans Hanssen (1908–1943)|Hans Hanssen]]
|1908-12-13
|Transportarbeider
|I tilfluktsrom ved lettmetallfabrikken som ble rammet.
|Gravlagt på [[Pollen kirkegård]] i [[Skotfoss]].
|[[Fil:Hanssen, Hans.png|100px]]
|-
|[[Otto Hartvedt (1902–1943)|Otto Hartvedt]]
|1902-04-27
|Snekker
|
|
|Gravlagt ved [[Gjemsø kirkegård]]
|[[Fil:Hartvedt, Otto.png|100px]]
|-
|[[John Haugen (1908–1943)|John Haugen]]
|1908-03-22
|Lensmannsfullmektig, fenrik
|
|
|Leder av [[Hjemmefronten]]  i [[Bø kommune (Telemark)|Bø]]. Gravlagt i Bø.
|[[Fil:Haugen, John.png|100px]]
|-
|[[Øivind Jansen (1905–1943)|Øivind Jansen]]
|1905-01-01
|Elektrisk montør
|Lettmetallfabrikken
|Midlertidig på Herøya. Gravlagt [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
|[[Fil:Jansen, Øivind.png|100px]]
|-
|[[John Jensen (1920–1943)|John Jensen]]
|1920-04-28
|Kontorist
|
|
|Gravlagt i [[Gjerpen kirke|Gjerpen]]
|[[Fil:Jensen, John.png|100px]]
|-
|[[Ingvald Karlsen (1905–1943)|Ingvald Karlsen]]
|1905-05-28
|Elektriker
|Hydros anlegg
|Truffet av splint da han forlot tilfluktsrom for å redde en skadet person. Gravlagt på [[Eidsvoll]].
|[[Fil:Karlsen, Ingvald.png|100px]]
|-
|[[Karl Johan Kjus (1900–1943)|Karl Johan Kjus]]
|1900-03-08
|Bygningsarbeider
|
|
|Gravlagt på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo
|[[Fil:Kjus, Karl Johan.png|100px]]
|-
|[[Hans Knutsen (1920–1943)|Hans Knutsen]]
|1920-11-09
|Sagarbeider
|Lettmetallfabrikken
|Tvangsutskrevet til bygningsarbeidene til Lettmetallfabrikken. Gravlagt i [[Holla kirke|Holla]].
|[[Fil:Knutsen, Hans.png|100px]]
|-
|[[Ragnvald Langseth (1896–1943)|Rangvald Langseth]]
|1896-08-10
|Montør
|Salpeterfabrikken
|Gravlagt på [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]] i Oslo
|[[Fil:Langseth, Ragnvald.png|100px]]
|-
|[[Hans Kristian Larsen (1921–1943)|Hans Kristian Larsen]]
|1921-03-29
|Lagermann
|Hydros anlegg
|Gravlagt i [[Skien]]
|[[Fil:Larsen, Hans Kristian.png|100px]]
|-
|[[Alfred Lauritsen (1896–1943)|Alfred Lauritsen]]
|1896-05.21
|Vaktmann
|Salpeterfabrikken
|Opprinnelig livsforsikringsinspektør, begynte som vaktmann ved salpeterfabrikken 28. oktober 1942. Døde dagen etter av skadene på Betanien hospital i Skien.
|[[Fil:Lauritsen, Alfred.png|100px]]
|-
|[[Johan Løberg (1881–1943)|Johan Løberg]]
|1881-08-12
|Papirarbeider
|
|
|Gravlagt i [[Skien]]
|[[Fil:Løberg, Johan.png|100px]]
|-
|[[Thoralf Hem Muggerud (1915–1943)|Thoralf Hem Muggerud]]
|1915-11-23
|Raparatør, rørlegger
|
|
|Gravlagt i Skien
|[[Fil:Muggerud, Thoralf Hem.png|100px]]
|-
|-
 
|[[Ottar Hauff Myhra (1898–1943)|Ottar Hauff Myhra]]
|1898-11-04
|Ingeniør
|
|Gravlagt på [[Østre Porsgrunn kirke|Østre Porsgrunn kirkegård]]
|[[Fil:Myhra, Ottar Hauff.png|100px]]
|-
|[[Hugo Daniel Nielsen (1904–1943)|Hugo Daniel Nielsen]]
|1904-06-26
|Rørlegger
|Hydros anlegg
|Fra [[Brevik]]
|[[Fil:Nielsen, Hugo Daniel.png|100px]]
|-
|[[Olaf Bjarne Nilsen (1904–1943)|Olaf Bjarne Nilsen]]
|1904-06-10
|Transportformann
|I tilfluktsrom ved lettmetallfabrikken som ble rammet.
|Gravlagt i Skotfoss
|[[Fil:Nilsen, Olaf Bjarne.png|100px]]
|-
|[[Nils Ingvart Olaus Nilsen (1889–1943)|Nils Ingvart Olaus Nilsen]]
|1889-05-31
|Motormann
|Lettmetallfabrikken
|Fra [[Lørenskog kommune|Lørenskog]]
|[[Fil:Nilsen, Nils i. O..png|100px]]
|-
|[[Reidun Bjørg Nordfjellmark (1934–1943)|Reidun Bjørg Nordfjellmark]]
|1934-08-21
|Skolelev
|
|Gravlagt ved Gjemsø kapell
|[[Fil:Nordfjellmark, Reidun Bjørg.png|100px]]
|-
|[[Birger Andreas Olsen (1906–1943)|Birger Andreas Olsen]]
|1906-11-19
|Krankjører
|
|Fra [[Gjerpen]]
|[[Fil:Olsen, Birger Andreas.png|100px]]
|-
|[[Klaus Olsen (1907–1943)|Klaus Olsen]]
|1907-08-04
|Rørlegger
|
|Fra Porsgrunn
|[[Fil:Olsen, Klaus.png|100px]]
|-
|[[Olav Høst Pedersen (1912–1943)|Olav Høst Pedersen]]
|1912-04-12
|Elektriker
|
|Gravlagt i [[Horten]]
|[[Fil:Pedersen, Olav Høst.png|100px]]
|-
|[[Thorvald Martin Pedersen (1891–1943)|Thorvald Martin Pedersen]]
|1891-08-16
|Styrmann
|
|Ansatt ved Norsk Hydro siden 1937. Fra Porsgrunn.
|[[Fil:Pedersen, Thorvald Martin.png|100px]]
|-
|[[Olav Skjeldsøy (1919–1943)|Olav Skjedsøy]]
|1919-11-28
|Transportarbeider
|
|Gravlagt i Gjerpen
|[[Fil:Skjedsøy, Olav.png|100px]]
|-
|[[Carsten Anker Skredsholdt (1912–1943)|Carsten Anker Skredsholdt]]
|1912-10-24
|Anleggsarbeider
|
|Gravlagt i Skien
|[[Fil:Skredsholdt, Carsten A.png|100px]]
|-
|[[Thorleif Thommessen (1911–1943)|Thorleif Thommessen]]
|1911-06-04
|Maler
|
|Gravlagt ved [[Skotfoss kirke]]
|[[Fil:Thommessen, Thorleif.png|100px]]
|-
|[[Anders Augustin Thorsen (1895–1943)|Anders Augustin Thorsen]]
|1895-05-26
|Transportarbeider
|
|Fra [[Solum]]
|[[Fil:Thorsen, Anders A.png|100px]]
|-
|-
|[[Leif Hegna Thorstensen (1915–1943)|Leif Hegna Thorstensen]]
|1915-09-24
|Tekniker
|
|
|Var med i [[Milorg]]. Fra Porsgrunn
|[[Fil:Thorstensen, Leif H.png|100px]]
|-
|[[Sangfred Weungen (1914–1943)|Sangfred Weungen]]
|1914-09-28
|Vognvisitør
|
|
|Gravlagt i Porsgrunn
|[[Fil:Weungen, Sangfred.png|100px]]
|-
|[[Kristian Wiig (1897–1943)|Kristian Wiig]]
|1897-01-20
|Ansatt ved salpeterfabrikken
|
|
|Eg. marinekaptein. Bror av Lars. med i [[Milorg]]. Gravlagt ved [[Borgestad kirke]]
|[[Fil:Wiig. Kristian.png|100px]]
|-
|[[Lars Wiig (1916–1943)|Lars Wiig]]
|1916-04-15
|Transportarbeider
|
|
|Bror av Kristian. Gravlagt ved [[Borgestad kirke]]
|[[Fil:Wiig, Lars.png|100px]]
|-
|[[August Herman Wiik (1900–1943)|August Herman Wiik]]
|1900-09-09
|Mekaniker
|
|
|Fra [[Sandefjord]], gravlagt i [[Larvik]]
|[[Fil:Wiik, August Herman.png|100px]]
|-
|[[Johnny Milldor Aakermann (1923–1943)|Johnny Milldor Aakermann]]
|1923-02-17
|Mekaniker
|
|
|Brannvakt i [[det sivile luftvern]]. Gravlagt på [[Rjukan]]
|[[Fil:Aakermann, Johnny Milldor.png|100px]]
|}
|}


Linje 73: Linje 353:
* {{Våre falne 3}}.
* {{Våre falne 3}}.
* {{Våre falne 4}}.
* {{Våre falne 4}}.
* [https://www.begravdeioslo.no/sok Lokalisering av gravlagte i Oslo]
{{Artikkelkoord|59.1205|N|9.6289|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.1205|N|9.6289|Ø}}
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Krigshandlinger]]
[[Kategori:Krigshandlinger]]
[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
[[Kategori:Eidanger]]
[[Kategori:Eidanger]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1759103...1954230»

Navigasjonsmeny