Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(fiksa reftagg) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Brugata (Oslo)}}<onlyinclude>{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860}}[[Brugata (Oslo)]] er ei gate i [[Oslo sentrum]]. I dag (2009) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]], het gata ''Vaterlands storgade'' og gikk fra [[Vaterlandsporten]] til [[Lilletorvet]]. Brugata, som har navn etter [[Vaterlands bru]], var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn | {{Brugata (Oslo)}}<onlyinclude>{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860}}[[Brugata (Oslo)]] er ei gate i [[Oslo sentrum]]. I dag (2009) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]], het gata ''Vaterlands storgade'' og gikk fra [[Vaterlandsporten]] til [[Lilletorvet]]. Brugata, som har navn etter [[Vaterlands bru]], var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn, </onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref> men med daværende skrivemåte, ''Brogaden'' og ''Storgaden''<ref><a href="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=3&spraak=n">Folketellinga 1865</a>.</ref> | ||
Midt på 1800-tallet var det særlig [[garver]]e som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet over viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet over kan vi telle syv slike oksehoder. | Midt på 1800-tallet var det særlig [[garver]]e som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet over viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet over kan vi telle syv slike oksehoder. | ||
Sideversjonen fra 19. okt. 2009 kl. 08:17
Brugata (Oslo) er ei gate i Oslo sentrum. I dag (2009) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827, het gata Vaterlands storgade og gikk fra Vaterlandsporten til Lilletorvet. Brugata, som har navn etter Vaterlands bru, var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn, [1] men med daværende skrivemåte, Brogaden og Storgaden[2]
Midt på 1800-tallet var det særlig garvere som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet over viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet over kan vi telle syv slike oksehoder.
Idag (2009) er Brugata kjent som ett av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning. Gata er gitt kallenavnet «Lyckliga gatan». [3] Andre kallenavn gata har pådratt seg er «fyllestripa».[4]
Husene i Brugata
- Hjørnegården Brugata 1 inneholder en filial av kioskkjeden Deli deLuca og Liberty reisebyrå, som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdens hjørner.
Gunerius, tidligere Gunerius Pettersen ligger på tomtene Storgata 32, og Brugata 2 og 4 i Oslo. Forretningen ble i 1852 startet under navnet Gunerius Pettersen A/S av eieren ved samme navn. I sin første inkarnasjon var bedriften en kolonialhandel som lå i Brugata 8. Allerede to år senere ble bedriften flyttet til i Storgata 34 der den fremdeles ligger i 2023.
Teddy's softbar er en pub i Brugata 3a i Oslo. Den åpna den 1. november 1958. Interiøret var amerikanskinspirert, og softbaren serverte pølser (hot dogs), softis, kuleis, brus, saft fra jet spray-maskin, iskremsoda og milkshake. Det var med andre ord et alkoholfritt sted. Da Teddy´s åpna hadde stedet en spolebåndspiller, men og året etter kom den første jukeboxen. Teddys representerte noe nytt i byen, en ungdommelig cafekultur som tiltrakk seg tenåringer stort sett fra sentrumsbydelene [5]. For den nye generasjonen tenåringer representerte softbaren et sted utenfor voksenstyrte aktiviter:
På Teddy var det ingen som passet på oss. Der kunne vi sitte og prate, småkline litt i krokene, røyke, drikke cola og spise hot dogs. (Roger, sitert i Johannesen [6])
Barens første eier var Bjørn Elvebredd, som startet baren etter at han hadde vært til sjøs og blitt inspirert av barer i USA. Da baren utvidet til middagsservering på 60-tallet, kom maten fra Kafé Gunerius som Elvebredds egen far drev i andre etasje i Brugata 1. I 1995 overlot Elvebredd stedet til sin sønn, Bjørn Elvebredd jr., som altså er tredje generasjon som driver serveringssted i Brugata.[7] Teddy's fikk skjenkebevilling for øl i 1985 og for sprit i 1989, og ble utover 1990-tallet et yndet samlingssted for Oslos rockemiljø.
Stedet har uteservering i Brugata, og toalettene ligger bak i den gamle bondehandelsgårdens gårdsrom.
Originalt interiør
50-tallsinteriøret fra da baren åpna er fremdeles i 2024 for en stor del bevart: bardisk til høyre for inngangen med høye barkrakker, og lenger inn i lokalet lavere stoler, bord og sofaer. Respatex og laminat i grønt, og særpregete ovale messinglamper i svart og gult.
Det står også fremdeles en 1960-modell jukebox i lokalene.[8]
Interiøret sett gjennom vinduet, 2012. Bjørn Elvebredd jr. bak baren i samtale med gjester. Foto: Roy Olsen.
Eksteriøret i 2018. Foto: Roy Olsen.
Jukeboxen i 2011. Foto: Roy Olsen.
Fotnoter
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
- ↑ <a href="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=3&spraak=n">Folketellinga 1865</a>.
- ↑ [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006
- ↑ Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no
- ↑ Johannesen, Preben 1993. Brylkrem og cola og shadow. I Den mangfoldige fritiden. Utg. Ad notam Gyldendal. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Johannesen, Preben 1993. Brylkrem og cola og shadow, side 158.
- ↑ Teddy's softbar er 50 år på Abc-nyheter.
- ↑ Muntlig opplysning fra Bjørn Elvebredd jr. 26.10.09
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |
Koordinater: 59.914262° N 10.754247° Ø
Brugata Halal ligger i den samme gården.
- I Brugata 3B finner vi (2009) utestedet 2 kokker.
- Brugata 6 består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.[1]
- I Brugata 8 ligger (i 2009) M.K.Import og en avdeling av Forex. Dette var også tomta der Gunerius Pettersen åpnet den første utgaven av Gunerius kjøpesenter i 1852.
- Brugata 9 inneholder i 2009 vertshuset Den røde mølle. Fra 1850-årene til ca 1920 var det et bevertningssted i bygget, som på folkemunne gikk under navnet «Rottefella». [2]
- I Brugata 10 finner man (i 2009) Tone-Lise akademiet.
- Café con bar i Brugata 11.
- Stampen, eller brugata 12, er en treetasjes bygård fra 1883. Gården har navnet sitt etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev der. Det var også Auksjonsforretning i andre etasje. I 1916 holdt kinoen Central Verdenstheater til i første etasje.[3]
Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne Oslo-bygården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp.
- Brogården, eller Brugata 22 ble bygd ca år 1800, og ble revet i 1972. Huset inneholdt Lilletorgets Kafé.[4]
Galleri
Gateskilt Brugata 9-11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata sett fra Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Liberty reisebyrå i Brugata 1, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 3 med grønnsakshandel, slakter og lekebutikk, foto Ida T, 2009
- Brugatahalal.jpg
Brugata Halal, foto C.Bry@nt
Teddys softbar, Brugata 3, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Detalj av dør, Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Gavlreklame på veggen til Brugata 8
Den Røde Mølle, Brugata 9, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 10, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
- Brugata15.jpg
Brugata 15, foto Purple snail
Brugata sett mot Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
.jpg){kind=link}
Referanser
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Lilletorget» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 260.
|
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |