Brukersamtale:Cnyborg/2009-1

det er en feil på svg-rendering

Se også Soge:Kaffistova#Feil_p.C3.A5_svg. 127.0.0.1 15. okt 2007 kl. 19:48 (CEST)

For lang og tro tjeneste…

… er du herved utnevnt, sammen med kjære landsmenn på fjerne hav, og hjemme i stuene, til administrator og byråkrat. John Erling Blad (Jeblad) 15. okt 2007 kl. 21:50 (CEST)

Takk, og jeg er spesielt glad for at du i motsetning til en viss annen person husker våre sjømenn. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. okt 2007 kl. 21:53 (CEST)

Vi kan allerede omtale oss i flertall, se Spesial:Brukerliste. John Erling Blad (Jeblad) 15. okt 2007 kl. 21:56 (CEST)

Skattematrikkelen 1647

Da kan du sette inn riktig isbn på Skattematrikkelen 1647. John Erling Blad (Jeblad) 15. okt 2007 kl. 22:48 (CEST)

Flott. Jeg setter ikke inn noe; har ikke noe felles-isbn for hele verket. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. okt 2007 kl. 22:54 (CEST)

Det står et isbn-nummer til noe helt urelatert der nå… Kanskje la det stå som eksempel inntil videre? John Erling Blad (Jeblad) 15. okt 2007 kl. 22:59 (CEST)

Gårder og notabilitet

Se Soge-diskusjon:Stilmanual/Gård. Noen tanker? -- Olve Utne 16. okt 2007 kl. 00:57 (CEST)

Portaler

Tror jeg fikk fikset alle div'er på avveie. Parseren i denne versjonen er mye mer kranglete, muligens fordi «tidy» ikke kjøres. Dette er et script som fikser feil i html-koden. John Erling Blad (Jeblad) 16. okt 2007 kl. 23:43 (CEST)

Jeg så det var noen, rakk ikke å lete etter dem selv. Jeg har nå lagt inn Soge:Lage en portal, med bruksanvisning. Jeg la opp til at man kan velge å transkludere artikler rett inn eller bruke Tesator, ettersom noen i første omgang nok kan finne den malen noe skremmende. Det er bedre å la folk opprette en portal og så hjelpe dem med å tilrettelegge; jeg ønsker lav terskel for å komme i gang fordi jeg tror det vil være viktig i rekrutteringen. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. okt 2007 kl. 23:51 (CEST)

Tror jeg og er lurt. I tillegg går det nok en tid før det er nok artikler til at {{tesator}} fungerer optimalt, men kven kveit? John Erling Blad (Jeblad) 16. okt 2007 kl. 23:58 (CEST)

Mmm, den fungerer nok best når det er en del artikler. Men med fire-fem stykker kan man jo sette den i gang og dermed kjøpe seg tid til å få gjort skrivearbeid uten å måtte tenke på den på en måneds tid. Jeg tenker på å få lagt inn en gruppe artikler som gjør det mulig å opprette en portal, vurderer å lage en for Vestby kommune. Uansett hvordan lisensvilkårene ender opp er store deler av artikkelmassen på nowiki om kommunen skrevet av meg, så det kan lett fikses. Det er også mulig at Olve har noe som passer. Det jeg har er ellers for fragmentert for en portal, ettersom det er eksempler på forskjellige typer artikler for å prøve ut maler. Chris Nyborg (Cnyborg) 17. okt 2007 kl. 00:29 (CEST)

Safon.org

Hei, er det noe av materialet du la ut på http://safon.org/ som ikke kan fjernes derifra ennå? Jeg legger foreløpig inn #REDIRECT [[Lokalhistorisk wiki]] der jeg vet at innholdet allerede er overført. Derifra vil jeg opprette lenke til denne wikien når vi er i gang på den permanente serveren. -- Olve Utne 23. okt 2007 kl. 21:07 (CEST)

Du kan gjerne slette alt. Det som ikke er overført er tatt inn i redigert form ad omveier, eller skal ikke over. Chris Nyborg (Cnyborg) 23. okt 2007 kl. 22:34 (CEST)

Bilder

Hei, vet du har tatt en del fra Gamlebyen, vil du laste opp noen av dem her også? Det kunne vært fint med noen illustrasjoner... ;) Siri Johannessen (Siri J) 3. feb 2008 kl. 03:49 (CET)

De er lastet opp nå, ligger i Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad. Chris Nyborg (Cnyborg) 3. feb 2008 kl. 17:12 (CET)

Takker! Siri Johannessen (Siri J) 3. feb 2008 kl. 17:50 (CET) (Hadde prøvet med kirken, men fikk feilmelding om at bildet skulle være for stort. Hadde ikke lyst til aa forminske / komprimere andres bilder... ;) Siri Johannessen (Siri J) 3. feb 2008 kl. 18:11 (CET) )

Det er bare å laste opp allikevel, du får valg om å laste opp eller prøve med annet bilde. Du kan også merke av «ignorer advarsler» før opplasting, så slipper du å gjøre noe mer. Det er en defaultverdi som er satt som maks i Mediawiki, antagelig av hensyn til at servere for kan begynne å fylles opp hvis man tar for mye av. Jeg regner med at vi får serverstørrelser som gjør det mulig å ha best mulig kvalitet på bildene her, så jeg laster opp i beste mulige oppløsning. Chris Nyborg (Cnyborg) 3. feb 2008 kl. 18:20 (CET)

Input needed (god norsk!)

Chris, har støtt på en artikkel som er like mye en biografi som en tidsbeskrivelse og en miljøskildring. Ifm kategorisering har jeg testet en litt uvanlig variant, vil du ta en titt og si hva du mener? Det handler om En Fredrikstad-smed fra vogge til grav og redirecten Christian Peter Larsen. Normalt sett ville jeg ikke kategorisert en omdirigering, men i dette tilfellet virker det være den eneste måten å kunne få til en logisk sortering som funker også for feks slektsforskere. Hva mener du? God mandag! Siri Johannessen (Siri J) 11. feb 2008 kl. 13:23 (CET)

Jeg synes kategorisering av omdirigeringer kan være en god idé. Jeg har til og med presset inn et par slike på Wikipedia for å få fornuftige lenker i noen kategorier over britiske adelige. I forhold til å legge den på det artikkelnavnet du har gjort er det et interessant valg; det reflekterer at det viktigste her ikke er personen som sådan, men hans plass i lokalsamfunnet. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. feb 2008 kl. 19:51 (CET)

Flott, da er vi enige :) Dette er en veldig dobbel artikkel slik sett. Jeg har en ting til, kan du hjelpe Anette og Svandal (Trond) med lisensiering av bildene? På mine to kopierte jeg det du hadde gjort, men er så lite sikker på dette feltet at jeg helst viser videre til andre... God natt :) Siri Johannessen (Siri J) 12. feb 2008 kl. 23:32 (CET)

Vi må få tatt en gjennomgang av bilder. Det bør se rimelig greit ut i løpet av denne uken, så jeg skal kikke alt vi har. Jeg mener det er best å bruke informasjonsmalen hele veien, ikke bare fordi den sikrer at bilder er presentert på en grei måte, men også fordi den gjør det mulig å hente ut informasjon på en effektiv måte. Skal se på bildeopplastingssiden, så den kan bli litt mer informativ. Chris Nyborg (Cnyborg) 13. feb 2008 kl. 00:08 (CET)

Det høres ut som en god plan, jeg har akkurat fjernet to som jeg fikk beskjed om. Har avtalt med de andre at ting som har direkte med Gamlebyen å gjøre enten taes på en benk på vollane eller direkte på en av våre diskusjonssider, mens ting som er mer generelle går til tinget. Det du sier om malen virker praktisk. I forbindelse med den og opplastingssiden, undres jeg på om de ikke bør lages slik at selv jeg kan forstå dem ;) Siri Johannessen (Siri J) 13. feb 2008 kl. 18:19 (CET)

Jeg kommer tilbake med en ting til... Kategorien Bygninger i Fredrikstad er opprettet, i og for seg en god kategori - inntil spørsmålet melder seg - hvordan kan vi skille ut de militære inkl. bilder? Hadde det kun vært selve artiklene, ville den der katsort'en som tar snittet av flere kategorier vært en løsning, men hva skjer når også media blandes inn? Siri Johannessen (Siri J) 13. feb 2008 kl. 19:03 (CET)

Mal

Chris, jeg prøvde å få Mal:Infoboks bygning til å virke, men hva jeg enn gjorde skar det seg - muligens pga html. Jeg opprettet en ny, Mal:Bygning, med nesten samme parametre. Denne er noe mer spesialsydd for bybygninger, og bilder og slikt virker. Siri Johannessen (Siri J) 13. feb 2008 kl. 21:51 (CET)

«Norsk ...», «... i Norge» osv.

I og med ønsket fra instituttet om å inkludere migrasjonshistorie og eldre og nyere minoriteter, så er jeg ikke helt sikker på om fjerning av kvalifiserende ledd som «norsk» eller «i Norge» er en politikk som vil bli stående. Når det gjelder språk, så må vel uansett norske dialekter og f.eks. samiske eller kvenske/finske dialekter holdes adskilt her, skulle jeg tro (?) :] Olve Utne 17. feb 2008 kl. 21:42 (CET)

Godt poeng i forhold til dialektene, jeg tilbakestiller. I forhold til en del andre ting virker det helt unødvendig å lenke til Norge hver gang man skriver at noen er norsk; det er vel knapt nødvendig på Wikipedia heller, det holder å skrive det uten lenke. Chris Nyborg (Cnyborg) 17. feb 2008 kl. 21:45 (CET)

OK. Når det gjelder steder og forhold utenfor Norges grenser, så må vi likevel prøve å finne en løsning der også. Noen idéer? -- Olve Utne 17. feb 2008 kl. 21:51 (CET)

For personer er det vel generelt greit å oppgi nasjonalitet. Jeg har opprettet Kategori:Personer etter nasjonalitet. Nordmenn vil i utgangspunktet ikke havne der, ettersom de er sortert på lavere geografisk nivå. Eventuelt kan alle slike Personer fra fylke-kategorier gå inn i Personer fra Norge. Jeg tror steder og andre ting normalt vil gi seg selv nokså greit når det dukker opp konkrete tilfeller. Migrasjons- og minoritetshistorie er ikke noe prioritert arbeidsområde i første omgang, så å gi det langtrekkende konsekvenser nå tror jeg vi skal ta det rolig med. De er forsåvidt ikke prioritert på noen måte utover den lokalhistoriske betydningen, men når man f.eks. skal skrive om Valdres er det naturlig å få med utvandrerhistorie og når man skal skrive om Tøyen er det temmelig vanskelig å forklare særpreget uten å skrive om innvandrerhistorie. Chris Nyborg (Cnyborg) 17. feb 2008 kl. 22:07 (CET)

Det er forsåvidt riktig at migrasjons- og minoritetshistorie ikke har vært spesielt prioritert i wikien hittil, men vi bør likevel ta høyde for denne biten i kategoriseringen. Instituttet har i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 fått støtte til prosjektet Mangfoldige minner og ansatt en prosjektleder i full stilling for å arbeide med dette. Det skal opprettes et eget nettsted for prosjektet, men noe av materialet som samles inn i forbindelse med prosjektet vil kunne være aktuelt for wikien. Kanskje vil prosjektet også utløse interesse for direkte bidrag i wikien fra innvandrere.

Jeg syns ofte sammensatte kategorier er vanskelige å forholde seg til. En biografisk artikkel om Aslam Ahsan bør få kategorien "Personer fra Akershus", men ikke "Personer fra Pakistan". Derimot vil kategorien Pakistan være relevant. I slike tilfeller vil det være greiere å bruke land, religion osv. som enkle kategorier enn i sammensetninger. Land kan jo føyes til under Geografiske enheter. Kristian forslår også at vi omdøper kategorien "Personer etter nasjonalitet" til "Personer fra utlandet" e.l. og legger den under "Personer etter område" på lik linje med "Personer fra x fylke". Når det gjelder materielle og immaterielle kulturminner som har sin opprinnelse i andre land, men som er i bruk i Norge (eller evt omvendt), vil jo nasjonalitetsbetegnelser være relevant.--Marianne Wiig 19. feb 2008 kl. 15:20 (CET)

Det er absolutt mulig å bare bruke landsnavnet, og så bruke dynamiske lister hvis man vil samle informasjonen. Problemet kommer med f.eks. dansker, som det blir fryktelig mange av, og som dermed oversvømmer Danmarkskategorien. Migrasjonsproblematikk i kategorisystemet har vi egentlig hele tiden, det er bare målestokken som har endret seg de siste 40 årene, så uansett er dette noe det blir tatt høyde for. Det vil også være aktuelt å kategorisere personer som ikke kan få noen tilhørighet i Norge, fordi de allikevel har en spesiell tilknytning; det blir kanskje særlig aktuelt i forbindelse med utvandringshistorie (på Wikipedia har vi f.eks. norsk-amerikanere, muligens kan noe slikt brukes her også). Uten en personkategori kan det bli vanskelig å sortere stoffet skikkelig. Jeg har litt problemer med eksempelet Ahsan; han er objektivt sett en person fra Pakistan, i og med at han ble født der og bodde der 1942–1971. Jeg ser ikke helt hvorfor det da er problematisk med personkategorien. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 15:34 (CET)

Sorry, her skrev jeg noe og tenkte noe annet... Du har selvsagt helt rett i at Ahsan er fra Pakistan! Jeg lot meg forvirre av begrepet nasjonalitet. Tenkte "pakistansk", selv om det jo står "Personer fra land x" (noe jeg til og med skrev!) i "etter nasjonalitet"-kategorien. Nei, nå er det helt klart på tide å ta vinterferie. --213.187.166.210 19. feb 2008 kl. 16:02 (CET)

En eventuell artikkel om Ahsan bør vel plasseres i Kategori:Personer fra Lørenskog og Kategori:Personer fra Pakistan. Sistnevnte kan kategoriseres i Kategori:Personer etter nasjonalitet (ved nærmere ettertanke er mitt forslag Kategori:Personer fra utlandet, referert over av Marianne, i overkant Norges-sentrert). Kategori:Personer etter nasjonalitet legger jeg i Kategori:Personer etter område, men da slik at den kommer øverst på lista og ikke innimellom fylkeskategoriene. --Kristian Hunskaar 19. feb 2008 kl. 16:21 (CET)

Jeg er glad for at du bruker uttrykket Norges-sentrert, for jeg tenkte litt i den retning uten at jeg hadde lyst til å si det. Nasjonalitet er en mer nøytral angivelse. En fordel med nasjonalitetsbegrepet er at man kan bruke det også om dansker i unionstiden; de hadde fortsett sin danske nasjonalitet, selv om de som borgere i dobbeltmonarkiet ikke uten videre kan sies å ha vært fra utlandet. Det ser ut til at vi er helt enige. Det er viktig å ha det klart for seg at svært få ting på en wiki er meislet i stein, så det er ikke noe stort problem å gjøre om på ting senere dersom nye elementer fører til at vi trenger å få andre ordninger. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 16:25 (CET)

Lurer på om vi burde ha et slags totrinnssystem: «Halvintegrering», inkludert utvalgte underkategorier, for Skandinavia (m.m.?) og enkel landsinndeling for resten av verden. I tillegg bør vi trolig ha en inndeling etter eldre og nyere minoritetsgrupper, så lenge vi passer godt på at bruken begrenses til det faglig relevante. Av relevante grupper i tillegg til urfolk og nasjonale minoriteter kan nevnes desier — eller folk og kultur med opprinnelse i Sør-Asia, og med praktisk hovedvekt på folk fra Panjab her i Norge. Derunder kommer (hovedsakelig muslimske) pakistanere, sikher, hinduer osv. -- Olve Utne 19. feb 2008 kl. 16:27 (CET)

Jeg er skeptisk til kategorisering som går på religion, såfremt det ikke dreier seg om personer med en spesiell religiøs posisjon (misjonærer, prester, rabbinere, imamer etc.). Jeg synes også det er problematisk å gå for langt inn i inndeling etter folkegrupper, noe som også er svært sensitiv informasjon, såfremt ikke personen har hatt en eller annen leder- eller tillitsposisjon, eller har utmerket seg kulturelt (f.eks. samiskspråklige forfattere). Det er svært vanskelig å finne objektive kriterier for slike inndelinger. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 16:43 (CET)

Jeg ser poenget ditt, og en skal (som jeg faktisk skrev rett ovenfor) bruke slike kategorier forsiktig. Men det blir svært vanskelig å skrive om minoritetshistorie hvis en ikke får lov til å ha en inndelingsstruktur som reflekterer dette... Om vi ikke kan kategorisere faglig vesentlige (se rett ovenfor) samer eller desier, så kan vi vel heller ikke kategorisere norsk-amerikanere, om jeg forstår logikken rett. -- Olve Utne 19. feb 2008 kl. 16:50 (CET)

Når det er faglig vesentlig er det vel noen spesielle kriterier tilstede for å kategorisere personen i en gruppe. Det jeg vil holde igjen med er at vi når vi skriver om en person som tilfeldigvis er hindu tar med en kategori for det selv om det er helt irrelevant for artikkelen. For å lage et eksempel, dersom vi skriver om en mann fordi han var den første som åpnet indisk restaurant i Norge er det ikke relevant hvilken religion han har. Hvis vi derimot skriver om den første som grunnla et sikh-tempel i Norge er det naturlig å ta med religionskategori. Eller for å ta et eksempel på noe vi har inne, Ephraim Wolff Koritzinsky gikk til sak mot et antisemittisk tidsskrift, og å ha ham i en kategori relatert til jødedommen er naturlig. Det vil også være forskjell på å ha generelle kategorier av typen jøder, hinduer, desier osv. og det å ha mer spesifikke kategorier som i seg selv sier noe om hvorfor det er av faglig betydning å ha det med. Til sist, måte Koritzinsky er kategorisert plasserer ham ikke direkte i en gruppe, den knytter ham opp mot et fenomen – en slik distanse kan nok i mange tilfeller oppfylle ønsket om å samle stoff samtidig som man ikke setter merkelapp direkte på personen. I forhold til norsk-amerikanere; det er en gruppe som har en særstilling i og med at det knapt kan sies å være noe sensitivt knyttet til det å tilhøre den. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 17:03 (CET)

Hmm... Har lest grundigere gjennom det du svarte på det jeg skrev, og jeg innser at du trolig har misforstått meg. Jeg foreslo IKKE å dele inn etter religion der. Tvert imot foreslo jeg en tverreligiøst definert gruppe med felles geografisk opphav, og jeg spesifiserte at denne gruppen i praksis ville inneholde bl.a. muslimer, sikher og hinduer — altså en ikke-religonsbasert kategorisering. -- Olve Utne 19. feb 2008 kl. 16:57 (CET)

OK, da leste jeg det litt feil. Hvis det er mulig å finne en rimelig inndeling kan det kanskje være mulig, men jeg synes det høres vanskelig ut å få det til skikkelig. Nasjonalitetskategorier er langt greiere fordi det er noen klare grenser å holde seg til, selv om heller ikke de alltid er helt klare. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 17:03 (CET)

I de fleste tilfeller er det greit å gå etter land, ja. Pakistan/India/Bangladesh/Sri Lanka er imidlertid et av de mest ekstreme unntakene, og da særlig i forhold til hindustani-/panjabi-, bengali- og tamilkulturene, der kulturell bakgrunn og sosiale bånd i Norge er vel så avhengige av lenken til disse gruppene som opprinnelsen i den ene eller andre moderne statsdannelsen. Her vil alternative løsninger (uten at jeg skal påstå jeg har fasitsvaret til hvordan ennå) være svært nyttige. -- Olve Utne 19. feb 2008 kl. 20:23 (CET)

Bybranner

Hei, ser du er i farta med liste. Det kommer etterhvert artikler om disse brannene i Fredrikstad - hvordan kan de best lenkes fra listen du har satt opp tror du? Formen er «Bybrannen i Fredrikstad i xxxx» Jeg kan godt lenke, men å lenke til hele setningen ble litt overdone... Siri Johannessen (Siri J) 18. feb 2008 kl. 00:41 (CET)

Jeg foreslår standardformen «Bybrannen i By åååå». Den andre 'i'en er grammatisk sett overflødig, og gjør overskriften tyngre. Jeg har tenkt til å legge inn lenker på den formen hele veien, men vil også legge dem inn på årstallsidene for å få inn en del ting der; dermed tar jeg dem etter tur (det går veldig raskt med litt kopier/lim). Dette er jo noe det er interessant å få artikler om for alle steder som har hatt bybranner; de er viktige for lokalhistorien fordi de ofte har fått konsekvenser langt utover ødeleggelsene i brannen - som lokale byggeforskrifter, nye byplaner osv. Chris Nyborg (Cnyborg) 18. feb 2008 kl. 00:48 (CET)

Stemmer, det har jeg sett fler eksempler på. Da retter jeg lenkene som ligger i Gamleby-artiklene før senga overtar :) Siri Johannessen (Siri J) 18. feb 2008 kl. 00:50 (CET)

Stilmanualer

Chris, du har mer overblikk her - og jeg lovet å gå inn i dette - hvor er det mest praktisk at jeg hopper inn? Vil ikke gå på kryss med andres planer her. Siri Johannessen (Siri J) 19. feb 2008 kl. 12:52 (CET)

Akkurat nå skriver jeg ikke på noen stilmanualer. Jeg tror det er viktig at andre kommer inn og ser på det jeg har skrevet, og at også andre påbegynner noen av manualene – ellers blir det litt for mye Nyborgwiki. Det er noen som ikke er påbegynt, se malen som ligger på Soge:Stilmanual. Nå om dagen prioriterer jeg en del oversikter og sider som binder sammen stoff, og det å få på plass sider som trengs for kronologisk manøvrering. Jeg tar også en del kategorirydding og legger inn en del sider som står på listen over etterspurte sider. Med andre, og færre, ord: Skriv etter hjertens lyst på alt som er av stilmanualer. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 14:09 (CET)

Nyborgwiki er Brawiki! ;) Men vi mangler mye stilmanualer, og ikke minst at de som kommer inn som nye skriver ned hva de ikke finner ut av for veldig mye er blitt til underveis og er udokumentert. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 14:20 (CET)

Tror det er veldig viktig at nye kommer med innspill, ja. Siri kan nok hjelpe til en del der fordi hun har jobbet veldig tett med noen av de som er ferske på wikiskriving. Vi trenger også en del flere hjelpesider; de kan i stor grad kopieres inn fra Wikipedia, men jeg har ventet fordi det er best å kunne bruke egne eksempler på mest mulig, og da trenger vi en del stoff. Det har også vært såpass hyppige endringer i hvordan vi har gjort ting her at en del hjelpetekster måtte vært skrevet om allerede. Men det er noe jeg kan tenke meg å begynne å legge inn mer av etterhvert. Tok Hjelp:Omdirigeringsside i går, og lagde også noen maler for å sortere omdirigeringer i Kategori:Omdirigeringer. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 14:24 (CET)

Når jeg ser gjennom det jeg har gjort tidligere ligger det også mange hjelpesider inne. Det kan nok ryddes litt i hvor de ligger og slikt, men de er bundet sammen med {{brukermanual}}. Det viktigste der er nok at nye brukere sjekker hva de finner og sier fra hva som mangler. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 14:37 (CET)

Det ser nesten ut som om den beste tilnærmingen da blir top-down, at jeg ser over det som er og deretter går inn og prøver å skrive noe. Det kan være at jeg prøver å forenkle språket her og der noe - og muligens også går over til litt mindre computerorientert språk. Om du/dere ikke er enige, regner jeg med at du/dere finner diskusjonssiden min :) Siri Johannessen (Siri J) 19. feb 2008 kl. 19:46 (CET)

Chris, har kladdet litt, hva mener du om denne? Siri Johannessen (Siri J) 19. feb 2008 kl. 23:29 (CET)

Ser ut som en veldig god disposisjon. Noen av elementene er vel dekket en del allerede, og kan klippes og limes litt. Oppsettet virker veldig pedagogisk og godt. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 23:31 (CET)

Planen var å ta de(n) eksisterende siden og brekke den om - og endre språket litt her og der ;) Siri Johannessen (Siri J) 19. feb 2008 kl. 23:32 (CET)

Billedfiler på formen svg vs png

Filer på formatet svg skalerer langt bedre enn png og bør brukes der det finnes. Jeg tror du har lastet opp feil fil for Oslo. Tidligere hadde vi en feil på konvertering av svg men jeg tror det skal være fikset nå. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 14:55 (CET)

Merkelig, den vil absolutt lagres som png her. Skjønner ikke hvorfor det blir galt; muligens et eller annet på min nye PC (fikk endelig råd til å kaste meg inn i det 21. århundre). Skal se på det. Jeg kommer til å kopiere over en del veldig etterspurte artikler fra Wikipedia, og så kan de omskrives slik at historiebiten blir mer fremtredende. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 14:58 (CET)

Våpenskjold

Ser ut som om det er et problem med æ, ø og å i navnene. I tillegg ser det ut som flere farger er angitt som langt renere farger enn det som er brukt tradisjonelt. Jeg har prøvd å finne noen autorative alternative farger men det er ikke helt enkelt, og det ser ut som om det er betydelige forskjeller mellom kommunene. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 19:28 (CET)

Æøå-problemet hadde vi på Commons, men det løste seg på en eller annen måte. Husker ikke hva som skjedde. Når det gjelder fargene er det en forferdelig suppe. Heraldikken opererer egentlig bare med noen få fargeangivelser, og så er det visse tradisjoner for om man bruker en lys eller mørk nyanse. Norske kommuner har en tendens til å se på våpen som fargelagte tegninger der alt innhold er fastlagt. Går man f.eks. til Storbritannia må alt slik gjennom profesjonelle heraldikere, mens det her er folkevalgte og kommunale funksjonærer som tar seg av det. Ingenting galt med dem, men heraldikere er det få av dem som er. Dermed havner vi i den situasjonen at det blir oppfattet som feil dersom et kommunevåpen blir gjengitt med en noe annen nyanse enn den man er vant til. Våpnene på Commons er til en viss grad tilpasset heraldiske tradisjoner hvor rene farger er standarden, og avviker derfor i en del tilfeller fra kommunens egen standard hvor man har kikket på et fargekart. I en del tilfeller kan det nok være interessant å ha flere lastet opp, fordi egne artikler om kommunevåpnene er interessant i lokalhistorisk sammenheng (det er blant annet en del interessante lokale forhold som belyses i valg av våpen, og det er en del interessant prosesser). Skulle jeg laget et kommunevåpen ville jeg forøvrig foreslått blasoneringen gules, homard et canari d'or. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 19:39 (CET)

Det er lastet opp et våpen for Sør-Aurdal som er lagt inn på portalen. Det største problemet ser ut til å være at cyan er blitt veldig skarp. I tillegg er gult og gull slått sammen og alt er skarpt gult. Fordi dette er svg-filer så bør det ikke være noe stort problem om noen ønsker å korrigere fargene. Når det gjelder formen så er den av varierende kvalitet, men gjennomgående tilstrekkelig god for dette formålet. I noen tilfeller så har kommuner publisert eps-filer av enda bedre kvalitet, men det er ikke mange jeg har funnet. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 19:50 (CET)

hmmm... En av gutta som er med her driver aktivt med heraldikk, tror han faktisk er i styret for foreningen - kanskje han kan hjelpe? Siri Johannessen (Siri J) 19. feb 2008 kl. 19:54 (CET)

Vær obs for enkelte av de jeg har, kvaliteten er varierende og en del bærer preg av å være scannet. De ligger på svg-katalogen. Dropp alt som minner om æ, ø og å inntil problemene er løst. Jeg har lastet opp noen få på formen «kommunenr.svg». — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 19:57 (CET)

Cyan ser noe skarp ut, ja. Gul og gull skal være samme farge, gul finnes ikke som heraldisk farge. Det samme gjelder sølv og hvitt. Jeg synes ikke gulfargen ser for skarp ut på de jeg har sett på; Vestbys kommunevåpen ser ut som det jeg har på ID-kortet fra kommunen. Generelt vil jeg si at vi kan bruke disse, men at vi bør være åpne for fargejusteringer. Vi bør nok også i en noen tilfeller vurdere om det som ligger på Commons er bedre. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 21:01 (CET)

Sør-Aurdal er et eksempel på at det er tradisjon for å bruke mørk blåfarge, og kommunevåpenet kan være vanskelig å kjenne igjen for mange når man helt skifter nyanse. Heraldisk sett er den vanlige og den med skarp cyan likeverdige, begge er Azure, Reliquaire «d'Hedal» d'or (Hedalskrinet i gull på blå bunn), men som gjenkjennelsesfaktor fungerer den kanskje ikke helt. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 21:07 (CET)

Nå har jeg skrevet Vestbys kommunevåpen og Sør-Aurdals kommunevåpen som to eksempler på artikler om kommunevåpen. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 22:25 (CET)

Dere er litt inkonsekvente her - artiklene havner i Kategori:Kommunevåpen mens kommunevåpnene kategoriseres som Kategori:Våpenskjold. Det kan være at jeg har dobbeltkategorisert, men jeg la til Kategori:Kommunevåpen på de som jeg fant i går. Intuitivt virker denne kategorien mer logisk, blant annet fordi Våpenskjold er bredere. Et annet spørsmål i denne sammenheng er byseglene til Oslo og Bergen (og forhåpentligvis Fredrikstad etterhvert) - bør disse ikke få en kategori "Segl" eller noe lignende? Formelt sett er de vel hverken byvåpen eller våpenskjold? Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 11:28 (CET)

Grunnen til dobbeltkategoriseringen er at {{våpen}} plasserer ting i Kategori:Våpenskjold. Jeg har endret det slik at de havner i Kategori:Bilder av heraldiske våpen; det er greit å ha kategorisering etter lisenstype ved siden av kategorier vi bruker til å finne bildene. Byseglene er byvåpen, i den forstand at de er anerkjent som by-/kommunevåpen og i den forstand at de er gjengivelser av våpenet selv om det ikke er skjoldformen. De kan dog gjerne også kategoriseres som segl, siden de har den spesielle formen. Chris Nyborg (Cnyborg) 20. feb 2008 kl. 12:38 (CET)

Høres logisk ut - ja, jeg så at det kom fra malen - men ifm finnbarhet (snakker om norsk) virket det bedre i dette tilfellet å dobbeltkategorisere. Det samme gjaldt for segl (om det er den mest gangbare termen). Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 12:51 (CET)

Får jeg lov? :)

Hei, i forbindelse med den basismanualen for brukere vil jeg gjerne bruke brukersiden din som et eksempel på hvordan det kan gjøres - er det ok for deg? Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 11:21 (CET)

Dette må vel Chris svare på, men er det ikke bedre å lage en testbruker som kan låses ned? — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 11:33 (CET)

Minner meg forresten på at vi må få på plass noen anbefalinger om bruk av brukersidene, brukerbokser osv… — John Erling Blad (Jeblad) 20. feb 2008 kl. 11:34 (CET)

Er en av tingene jeg vil ta med - derfor har jeg spurt Chris og Kristian, pluss at jeg vil endre min egen slik at vi har tre ulike eksempler - ett vil virke litt vel bindende. ;) Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 11:55 (CET)

Greit å bruke min som eksempel; hvis det viser seg at det fører til at noen tror det er greit å teste ting der kan jeg bare låse den. På den annen side har jeg ikke lyst til å garantere at den blir seende ut slik den er nå. Chris Nyborg (Cnyborg) 20. feb 2008 kl. 12:26 (CET)

En slik garanti var jeg ikke ute etter - snarere diversiteten mellom oss tre. Da har vi en NLI'er, en med kompetanse og ei tante ;) Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 12:47 (CET)

Nei, når du kaller meg «ei tante» får du ikke lov ;-) Chris Nyborg (Cnyborg) 20. feb 2008 kl. 12:48 (CET)

Hrmpfh! Det er bare ei tante Sofie her! Regnet deg mer som Politimester Bastian (eller onkel om du vil :) )Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 12:54 (CET)

Pose? Chris Nyborg (Cnyborg) 20. feb 2008 kl. 12:55 (CET)

Hmm, her må det sterkere lut til... Tror ikke jeg aksepterer å bli sammenlignet med hunkjønnsvarianten av Tetrao urogallus... Same procedure as last year James? Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 12:57 (CET)

Jeg er ikke sikker, kalte du meg en senil gammel dame eller en forfyllet butler? Chris Nyborg (Cnyborg) 20. feb 2008 kl. 15:12 (CET)

Og jeg som trodde du kalte meg gammal röy - og mente jeg jaktet på Joachim Holst-Jensen... Dette blir da ille historisk! Du godeste! Jeg tror jeg tar med håndkleet mitt, og sier "so long, and thanks for all the fish" ;) Siri Johannessen (Siri J) 20. feb 2008 kl. 16:28 (CET)

Nederlendere, kvartal og merkelige fugler

Chris, flyr innom her igjen - har akseptert at jeg er av sorten Tetrao urogallus (hunkjønn)...

1. Kategoriseringen av Willem Coucheron - dansk-norsk general av nederlandsk opprinnelse forvirrer meg :) Vil du sjekke?
2. Femte kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad a) navnet, kan vi korte det inn på noe vis, b) jeg får hele innledningen i bold, hva i alle dager har jeg gjort?

Alle hulp is welkom :) Siri Johannessen (Siri J) 21. feb 2008 kl. 18:22 (CET)

Jeg la til Kategori:Personer fra Nederland på Coucheron. Med de kategoriene som er nå burde det gå rimelig greit å sortere ham. Kategorien Kategori:Generaler er ikke som på nowiki en samlekategori, men en oversikt over norske generaler (siden dette er en wiki som primært er fokusert på norske forhold).

Jeg liker ikke helt disse lange artikkelnavnene; jeg er for det første tilhenger av å bruke parentesformer fordi det da er klart hva som er oppslagsord og hva som er kvalifisering av det. Det er f.eks. ikke noe sted som har gått under navnet Sogn i Oslo, i motsetning til f.eks. Mo i Rana hvor preposisjonsleddet er en del av det allment brukte navnet. I forhold til kvartalene i Gamlebyen ser jeg ikke helt behovet for å ha med «i Fredrikstad». Det er mange steder som heter Gamlebyen i Norge, men jeg tror den i Fredrikstad er den eneste med nummererte kvartaler. Chris Nyborg (Cnyborg) 21. feb 2008 kl. 18:28 (CET)

Det siste du sier - my thoughts exactly. Har dog vært litt forsiktig ifm. Oslo og slikt. Siden flyttes! Hva med 2b)? Siri Johannessen (Siri J) 21. feb 2008 kl. 18:34 (CET)

Prøvde å skjønne det med 2b, lurer på om det er et eller annet rart som portalfunksjonene fører med seg. JE har bedre oversikt over det, jeg har i liten grad drevet med portalene. Chris Nyborg (Cnyborg) 21. feb 2008 kl. 18:35 (CET)

Hmm, det er mulig. Heldigvis forsvant det igjen sammen med Proofread:undefined :) Takk for hjelpen! Siri Johannessen (Siri J) 21. feb 2008 kl. 18:40 (CET)

Debugging på avveie… Embrace for crash, and follow standard procedure! Tror det skal holde seg på navnerommene «Side» og «Innhold». En utvidelse oppførerer seg ikke som annonsert. — John Erling Blad (Jeblad) 21. feb 2008 kl. 18:44 (CET)

Jeg setter meg med hodet mellom bena. Chris Nyborg (Cnyborg) 21. feb 2008 kl. 19:00 (CET)

Det er vel strengt tatt ikke nødvendig å bruke så himla mange «i» og «på», poenget er vel at det faktisk må valifiseres for å unngå problemer. Jeg ville vel brukt «Femte kvartal (Fredrikstad)» eller «Femte kvartal i Fredrikstad». Jeg regner ikke med at det er så himla mange femte kvartal der, men det kan være flere på landsbasis. — John Erling Blad (Jeblad) 21. feb 2008 kl. 18:48 (CET)

Det er en liten kollisjon mellom tradisjoner her, nnwiki har brukt mye preposisjoner i artikkelnavn der nowiki har brukt parenteser. Det skal nok kunne gå seg til. I forhold til femte kvartal tror jeg Gamlebyen er bedre enn Fredrikstad. Chris Nyborg (Cnyborg) 21. feb 2008 kl. 19:00 (CET)

Det Chris sier her mht Gamlebyen er jeg enig med ham i. Etter hva Anette sier er Gamlebyen trolig den eneste i Norge som bruker kvartaler for å definere deler av byen. Videre har jeg lagt igjen en brevlapp på benken på vollane, siden dette er den første av 15 artikler om emnet - kan vi samle oss der? Siri Johannessen (Siri J) 21. feb 2008 kl. 19:04 (CET)

Måløy bruker nummerering av gater, så det er ikke helt uvanlig. Der er det Gate 1, Gate 2, osv. Veldig intuitivt. De ligger etter hverandre oppover lia. Har på følelsen at det er en annen bys om også nummererer kvartaler, men hodet er tomt. Uansett er det vel ikke noe stort problem å flytte kvartalene. Sarpsborg er jo en hyggelig by! — John Erling Blad (Jeblad) 21. feb 2008 kl. 19:07 (CET)

Det kan nok være andre som bruker det, eller har brukt det, men kombinasjonen av nummerert kvartal og Gamlebyen skulle være unik. Andre steder i Norge er gamleby-betegnelsen heller knyttet til middelaldergatenett, hvor kvartaler er et ullent begrep. Chris Nyborg (Cnyborg) 21. feb 2008 kl. 19:09 (CET)

Godt poeng. — John Erling Blad (Jeblad) 21. feb 2008 kl. 19:35 (CET)

«Jeg var en tur innom Gamlebyen i Fredrikstad i går.»

«Jeg var en tur innom Gamlebyen (Fredrikstad) i går.»

Hva er best norsk? ;-) Olve Utne 21. feb 2008 kl. 23:54 (CET)

Er du sikker på at du stiller riktig spørsmål? En artikkeltittel bør gjengi på klarest mulig måte hva oppslagsordet er, ikke kunne gå penest mulig inn i en setning. Ved å sette det kvalifiserende leddet beholder man det man egentlig ønsker som oppslagsord «rent», en metode som er godt kjent fra oppslagsverk. Lager man et et artikkelnavn ved hjelp av preposisjon har man ikke lenger et tydelig oppslagsord, og i en del tilfeller får man artikkelnavn som kan gi galt inntrykk fordi det for lesere som er ukjent med begrepet kan virke som om det er et hele og ikke en konstruksjon laget for å omgå flertydige titler. Jeg mener vi i størst mulig grad bør se på artikkelnavnene som lemmata (selv om det er et upresist begrep for et leksikon), og behandle dem deretter.

I tillegg kommer at man i Mediawiki får en gevinst ved å bruke parentes. Tar vi eksempelet ditt vil man i artikkelen oftest ikke skrive Gamlebyen i Fredrikstad, fordi det vil være gitt hvilken Gamlebyen man mener. Med parentesform kan man da skrive [[Gamlebyen (Fredrikstad)|]], mens man med preposisjonsformen må skrive [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. At det finnes en slik funksjon er ikke tilfeldig, det er et resultat av at parentesformen er så vanlig i oppslagsverk. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. feb 2008 kl. 00:35 (CET)

I leksikalsk tradisjon er det ikke nødvendigvis likhetstegn mellom det opphavsmerkede «Ketch (eng.)», den formpresiserende eller synonym-utdypende «Borg (festningsverk)», «brigantin (skonnertbrigg)» og den lokaliserende «Borg (Lofoten)» (oftere «Borg (...) i Lofoten» etter det jeg kan se i farten). Den store fordelen med å skrive [[Gamlebyen (Fredrikstad)|Gamlebyen]] heller enn [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] ser jeg dessverre ikke, i og med at antallet tastetrykk er identisk i de to tilfellene. :] At man i andre sammenhenger kan skrive «[[Gamlebyen i Fredrikstad]] skiller seg ut fra [[Gamlebyen i Tønsberg]] ved ...» heller enn «[[Gamlebyen (Fredrikstad)|Gamlebyen i Fredrikstad]] skiller seg ut fra [[Gamlebyen (Tønsberg)|Gamlebyen i Tønsberg]] ved ...» er vel ikke akkurat å forakte.

At man i tilfellet Mo i Rana har fått en tradisjon i deler av landet for å se på denne formen som uvanlig og uttale den nærmest som «Moirána» betyr ikke at det er feil, eller for den saks skyld avvikende fra den vanligste uttrykksmåten, å skrive om Selje i Nordfjord og Bø i Telemark. At en ikke har tradisjon for å si «Seljeinórdfjord» eller «Bøitélemark» er mindre viktig i den sammenhengen. Den lokale uttalen av Mo i Rana i Mo i Rana er forøvrig — «Mo» (!) :-)

Jeg tok meg en titt i leksikonet Kringla Heimsins for å se hvordan de har løst flertydighetsproblemet. Ved «Gamvik» har de én artikkel med underkapitlene «1» og «2» med de ulike betydningene. I tilfellet «Bø» har de følgende løsning:

Bø, herred i Nordland fylke (B. prestegjeld med B. og Malnes sogn), 212 km² ...

Bø, herred i Telemark fylke (B. prestegjeld og sogn), 287,73 km² ...

Cappelens leksikon fra 1939 har tilsvarende:

Bø, herred i Nordland fylke, 210,07 km² ...

Bø, herred i Telemark fylke, 287,72 km² ...

Refleks leksikon har nummererte deler etter betydning i kortere artikler. I lengre artikler gjentas ganske enkelt oppslagsordet:

daler. De fleste daler er dannet ved at elver har gravd ...

daler. I 1518 begynte folk i bergverksbyen Joachimsthal i Böhmen (nå Jáchmykov i Tsjekkoslovakia) å prege mynter. ...

Selv om jeg ikke når i andre leksikon akkurat nå (Aschehougs konversasjonsleksikom & Familieboka m.fl. finnes på eiendommen, men ikke i dette huset), så skulle dette vise med all tydelighet at det ikke er noen regel skrevet i stein at leksikografien bruker parenteser som presiserende element i forbindelse med flertydige titler.

Jeg er sikker på at vi kan finne gode måter å gjøre ting på i praksis her. Men den leksikografiske tradisjonen er vid både i og utenfor Wikipedia, og jeg tror at det lønner seg for oss alle (selvsagt meg inkludert) å være vidsynt («disse {nynorsk||bokmåls}wikipediafolkene} har nok et poeng de også...» ;-p) tenke nøye gjennom oppslagsordene — ikke bare som lemmata, men også som ting det skal kunne lenkes til enkelt og greit for (nesten-)nybegynnere, inkludert i løpende tekst. Én viktig ting blir da å ha omdirigeringer mellom de tre hovedmetodene (komma, preposisjon, parentes), slik at artiklene blir enklest mulig å finne uansett (rimelig) søke- og lenkemåte. -- Olve Utne 22. feb 2008 kl. 01:47 (CET)

Dette begynner å bli langt, skal prøve å stokke ting.

• Du skriver «Den store fordelen med å skrive [[Gamlebyen (Fredrikstad)|Gamlebyen]] heller enn [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] ser jeg dessverre ikke». Det skjønner jeg godt, men det var heller ikke det jeg skrev i eksempelet. Jeg skrev [[Gamlebyen (Fredrikstad)|]], mens man med preposisjonsformen må skrive [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]; når man bruker parentesformen utvider lenken seg selv slik at man slipper å gjenta oppslagsordet.
• Når det gjelder stedsnavn hvor man ofte bruker preposisjon er faktisk flere som har poststed på den formen. Det finnes ikke noe poststed som heter Mo, men det finnes Mo i Rana. Tilsvarende finnes Bø i Telemark og Bø i Vesterålen. Når vi definerer stedsnavn har poststedet i folks oppfatning en minst like sterk posisjon som Stedsnavnregisteret, og det er derfor en utbredt oppfatning av det er det hele som er stedsnavnet.
• En ting jeg ikke tok opp tidligere er problemet med hvilken preposisjon man bruker. I et Google-søk gir "i Moss" 182 000 treff, mens den korrekte formen (ut fra både lokal bruk og oppføring i stedsnavnregistre) "på Moss" bare gir 21 700. Feilkildene i søket er sannsynligvis proporsjonalt like store for de to.
• Eksemplene hvor man enten gjentar oppslagsordet eller lager nummererte punkter er vanlige i trykte leksika. Begge er uaktuelle metoder for oss, og jeg så derfor ingen grunn til å trekke dem inn i en diskusjon om de reelle valgmulighetene vi har.
• Omdirigeringer er uansett nødvendig. De løser også ønsket om å f.eks. kunne skrive Gamlebyen i Fredrikstad som lenke, selv om artikkelnavnet egentlig er et annet. Det er en av grunnene til at jeg synes det er veldig greit å ha oppslagsord hvor det er tydelig hva man slår opp på. vi kan uansett fylle andre behov gjennom omdirigeringer (det kan selvsagt også sies om snarveien ved å bruke parenteser, men jeg håper du ikke oppdager det argumentet). Omdirigeringer fra omvendt navneform bør vi også få på plass, men muligens kan John Erling ta det med en robot som kjører jevnlige oppdateringer hentet fra formen i DEFAULTSORT.
• En ting jeg for enhver pris vil unngå er løsningen med foranstilt kvalifisering, som er brukt ganske omfattende på nnwiki. Eksempler er "planeten x", "avisa x", "guden x" osv. Disse er svært lite brukervennlige, fordi de gjør det umulig å finne artiklene ved hjelp av søk på artikler som starter på "x" og fordi de mest relevante artiklene ofte kommer dårlig ut i søk fordi de ikke starter på søkeordet. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. feb 2008 kl. 02:09 (CET)

At vi må kvalifisere oppslagsord på ett eller annet nivå er helt klart, og jeg heller til at vi bruker parentesform fordi den best støtter bruken av oppslagsord i artikler og vil skape færrest omdirigeringer. Jeg tror også at vi kan legge oss på en løsning der kvalifiseringer på alternativ form settes opp som omdirigeringer. Standardformen for det gitte eksempelet kan være «Gamlebyen (Fredrikstad)» mens alternativ form (omdirigering) er «Gamlebyen i Fredrikstad». Det som er viktigst er imidlertid ikke at den ene eller den andre formen har oppslagsordet men at begge formene eksisterer, og at vi er metodiske og forutsigelige. Vi kan godt plassere oppslagsordet på «Gamlebyen i Fredrikstad» og akseptere den ekstra lasten med omdirigeringer. For å unngå at omdirigeringer overskrives så foreslår jeg at de beskyttes, og antakeligvis kan en bot gå over kategoriene og beskytte de en gang i døgnet.

Antakeligvis er en del former slik som «Gamlebyen i Fredrikstad» så innarbeidet at disse bør ha oppslagsordet, og jeg mistenker at dette kan gjøres generelt for større områder og steder Derimot bør mindre områder kvalifiseres med parantesform og referere til det overordnede området, noe ala «Femte kvartal (Gamlebyen i Fredrikstad)». Fordi denne formen er krøkkete så bør det lages alternative omdirigeringer «Femte kvartal (Gamlebyen)» og «Femte kvartal (Fredrikstad)». Kun det vi bestemmer er det offisielle overordnede nivået bør kategoriseres og beskyttes. Jeg mistenker at slike overordnede nivåer er tettsteder, byer, kommuner og fylker. I tillegg tror jeg at kun ett slikt overordnet nivå er nødvendig, og at det bør velges utfra hva som fjerner mest tvetydighet, hva som skaper minst problemer under skriving og hva som brukes hyppigst i andre fora. Jeg heller derfor til at «Femte kvartal (Fredrikstad)» er beste form for Femte kvartal i Gamlebyen, mens vi fortsatt plasserer Gamlebyen på «Gamlebyen i Fredrikstad».

Vær varsom med å bruke statistikk fra Google-søk når søketermen inneholder ord som kan være stoppord. Dette er ord som settes på en egen liste fordi de er så vanlige at de forstyrrer søk. I slike tilfelelr er statistikken uforutsigbar.

Omdirigeringer på omvendt navneform har jeg hatt i hodet, og en slik bot bør lages for prosjektet. Sannsynligvis bør den også kjøre på Wikipedia. Den er imidlertid ikke nødvendig der da både «Sigurd Islandsmoen» og «Islandsmoen Sigurd» vil finne riktig artikkel men i det siste tilfellet havner han på treffresultater for søket i Lucene. Hvis det settes opp omdirigering vil en komme til riktig artikkel hvis en har skrevet det lille komma'et.

Foranstilt kvalifisering tror jeg er ugunstig da det forutsetter bruk av DEFAULTSORT for å senere sortere oppføringene ved utskrift. Hvis denne brukes for sortering og det lages omdirigeringer så skapes det et sirkulært problem. (Både omdirigeringen og oppføringen plasseres på samme sted) — John Erling Blad (Jeblad) 22. feb 2008 kl. 10:02 (CET)

Når denne diskusjonen er ferdig bør den taes vare på på et mer sentralt sted enn Chris' diskusjonsside tror jeg. Dette kan bli en gjenganger. Siri Johannessen (Siri J) 22. feb 2008 kl. 10:07 (CET)

Konklusjoner bør inn i navnekonvensjonene, og diskusjonen kan kopieres til en underside der. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. feb 2008 kl. 14:16 (CET)

Du dyttet oss over 1000…

Tror det var noe så intetsigende som siden for Kategori:1670. — John Erling Blad (Jeblad) 21. feb 2008 kl. 20:07 (CET)

Antallet er ikke så veldig imponerende når man tar med at det er en masse års- og datosider som ligger der. Etterhvert får de større verdi, og utgjør en mindre andel. Jeg kom forresten over 3000 redigeringer i dag også. Chris Nyborg (Cnyborg) 21. feb 2008 kl. 20:39 (CET)

Illustrasjoner

Hmm... Jeg har drevet litt hobbyvirksomhet, men ikke fått det helt pent. Tror du du kan få til denne penere? Den uten ligger i historikken... Siri Johannessen (Siri J) 22. feb 2008 kl. 20:39 (CET)