Bybrannen i Fredrikstad 1830: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Igjen hadde Fredrikstads borgere blitt skadelidene av brann. Noen årsak til brannen ble aldri fastslått, men mange mente at det var uforsiktig omgang med levende lys som var grunnen. Men også denne gangen var det den tette trehusbebyggelsen som gjorde at ilden fikk så godt tak så fort. En reguleringskommisjon ble nedsatt etter brannen, for å vurdere om gatene burde utvides. Det ble ikke ansett nødvendig, men noe mer åpne rom mellom gårdene ble laget etter brannen.
Igjen hadde Fredrikstads borgere blitt skadelidene av brann. Noen årsak til brannen ble aldri fastslått, men mange mente at det var uforsiktig omgang med levende lys som var grunnen. Men også denne gangen var det den tette trehusbebyggelsen som gjorde at ilden fikk så godt tak så fort. En reguleringskommisjon ble nedsatt etter brannen, for å vurdere om gatene burde utvides. Det ble ikke ansett nødvendig, men noe mer åpne rom mellom gårdene ble laget etter brannen.


Mange bygninger var ødelagt, og for kjøpmennene var tap av varepartier svært alvorlig. Branninspektør og kjøpmann [[Christian Wilhelm Rosing|Rosing]] led de største tapene. Hans privatbolig i Kirkegaten og spikerfabrikken var av de som gikk tapt i brannen. Brigadelege [[Abraham Falch Siemers]] var også av dem som led mest skade, med sine 15 barn som skulle forsørges! Militæretaten slapp noenlunde unna brannen, men de gamle [[De grundmurede infanteribaraquer|kasernene ved Færgeporten]] ble ødelagt. En militærkommisjon som ble nedsatt etter brannen, anså at det ikke lenger var behov for dem, og de ble aldri gjenoppført. Istedet ble [[Kommisjonsgården|Kommisjongården]] oppført på resten av kasernen.
Mange bygninger var ødelagt, og for kjøpmennene var tap av varepartier svært alvorlig. Branninspektør og kjøpmann [[Christian Wilhelm Rosing|Rosing]] led de største tapene. Hans privatbolig i Kirkegaten og spikerfabrikken gikk tapt i brannen. Brigadelege [[Abraham Falch Siemers]] var også av dem som led mest skade, med sine 15 barn som skulle forsørges! Militæretaten slapp noenlunde unna brannen, men de gamle [[De grundmurede infanteribaraquer|kasernene ved Færgeporten]] ble ødelagt. En militærkommisjon som ble nedsatt etter brannen, anså at det ikke lenger var behov for dem, og de ble aldri gjenoppført. Istedet ble [[Kommisjonsgården|Kommisjongården]] oppført på resten av kasernen.


På tross av borgernes store tap, gikk gjenoppbyggingen etter brannen relativt fort. Både store og staselige bygårder ble reist, som [[Rosinggården]], [[Mulvadgården]] og [[Tamburen i Fredrikstad|Den gamle prestegården/Tamburgården]] i Færgeportgaten. Endel bygninger ble også gjenreist på restene av de gamle, slik som Bullgården i Toldbodgaten.
På tross av borgernes store tap, gikk gjenoppbyggingen etter brannen relativt fort. Både store og staselige bygårder ble reist, som [[Rosinggården]], [[Mulvadgården]] og [[Tamburen i Fredrikstad|Den gamle prestegården/Tamburgården]] i Færgeportgaten. Endel bygninger ble også gjenreist på restene av de gamle, slik som Bullgården i Toldbodgaten.
Veiledere, Skribenter
1 346

redigeringer