Bybrannen i Fredrikstad 1830: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>Natten mellom [[15. februar|15.]] og [[16. februar]] [[1830]] brøt det igjen ut brann i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Brannen skulle utvikle seg til den mest ødeleggende siden katastrofebrannen i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]], og innen den endelig var slukket 17. februar, hadde hele seks kvartal sentralt i byen brent helt ned.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Prestegaard, Gamlebyen i Frstad.jpg|Her på hjørnet av Toldbodgaten og Voldportgaten begynte brannen. Prestegården ble oppført etter brannen, som ødela tollkasserer Grüners hus fullstendig.|Trond Svandal}}
'''[[Bybrannen i Fredrikstad 1830]]''' brøt ut i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] natten mellom [[15. februar|15.]] og [[16. februar]] [[1830]]. Brannen skulle utvikle seg til den mest ødeleggende siden katastrofebrannen i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]], og innen den endelig var slukket 17. februar, hadde hele seks kvartal sentralt i byen brent helt ned.</onlyinclude>


== Brannforløpet ==
== Brannforløpet ==
Linje 6: Linje 7:
Branninspektør [[Christen Wilhelm Rosing]] var raskt på pletten med det som kunne mønstres av byens brannkorps og brannsprøyter, men det monnet lite. Mange rømte etter hvert sprøytene og dro hjem for å redde det som kunne reddes unna brannen. Kommandant [[Ernst Anton Henrich Lammers|Ernst A.H. Lammers]] mente det ikke var nok til å slukke brannen, og han løslot 160 av [[festningsslavene]] slik at de kunne delta i slukningsarbeidet. Han roste dem i etterkant, og hevdet at det var deres iherdige innsats som gjorde at brannen ikke spredte seg til hele byen.  
Branninspektør [[Christen Wilhelm Rosing]] var raskt på pletten med det som kunne mønstres av byens brannkorps og brannsprøyter, men det monnet lite. Mange rømte etter hvert sprøytene og dro hjem for å redde det som kunne reddes unna brannen. Kommandant [[Ernst Anton Henrich Lammers|Ernst A.H. Lammers]] mente det ikke var nok til å slukke brannen, og han løslot 160 av [[festningsslavene]] slik at de kunne delta i slukningsarbeidet. Han roste dem i etterkant, og hevdet at det var deres iherdige innsats som gjorde at brannen ikke spredte seg til hele byen.  


Tross slukningsforsøkene spredte brannen seg østover i løpet av natten, og i seks-tiden om morgenen 16. februar kunne byens borgere konstatere at de seks kvartalene mellom [[Færgeportgaten]] og [[Torvgaten]] var totalt ødelagt. Hele 43 gårder var nedbrent, og 3 gårder så ødelagt at de måtte rives. De militære [[De grundmurede infanteribaraquer|kasernene ved Færgeporten]] ble totalskadd, i likhet med byens [[Rådhuset i Fredrikstad|rådhus]] og sogneprestbolig.  
Tross slukningsforsøkene spredte brannen seg østover i løpet av natten, og i seks-tiden om morgenen 16. februar kunne byens borgere konstatere at de seks kvartalene mellom [[Færgeportgaten (Fredrikstad)|Færgeportgaten]] og [[Torvgaten (Fredrikstad)|Torvgaten]] var totalt ødelagt. Hele 43 gårder var nedbrent, og 3 gårder så ødelagt at de måtte rives. De militære [[De grundmurede infanteribaraquer|kasernene ved Færgeporten]] ble totalskadd, i likhet med byens [[Rådhuset i Fredrikstad|rådhus]] og sogneprestbolig.  


== Brannens ettervirkninger ==
== Brannens ettervirkninger ==
Linje 18: Linje 19:
*[[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 2, 1973
*[[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 2, 1973


{{Bybranner i område|Bybranner|Gamlebyen i Fredrikstad}}
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
 
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
[[Kategori:Bybranner|Fredrikstad 1830]]
[[Kategori:Bybranner|Fredrikstad 1830]]
[[Kategori:1830|Fredrikstad]]
[[Kategori:1830|Fredrikstad]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}{{artikkelkoord|59.2040186|N|10.9525492|Ø}}