276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Gen Fleischer 2.jpg|Generalmajor Fleischer ca. 1940}}</onlyinclude> | ||
{{ | {{Thumb|Statue_Fleischer.jpg.jpg|[[Finn Eriksen (1909–1970)|Finn Eriksen]]s statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}} | ||
{{thumb|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.|Chris Nyborg|2015}} | {{thumb|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.|Chris Nyborg|2015}} | ||
<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune|Roan]] på [[Fosen]], død [[19. desember]] [[1942]] i [[Canada]]) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i [[kampene om Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra [[Johan Nygaardsvolds regjering|den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringen]]s side. Han døde for egen hånd. | <onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune|Roan]] på [[Fosen]], død [[19. desember]] [[1942]] i [[Canada]]) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i [[kampene om Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra [[Johan Nygaardsvolds regjering|den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringen]]s side. Han døde for egen hånd. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Etter eksamen artium begynte Fleischer ved [[Krigsskolen]], og avla eksamen ved Øverste avdeling i 1905. Som surnumerær (overtallig) [[premierløytnant]] med pro forma ansettelse ved Trondhjemske Brigade (uten lønn), gjennomgikk han [[Den militære høyskole]] i Kristiania. I 1907 ble han ansatt som fastlønnet offiser. | Etter eksamen artium begynte Fleischer ved [[Krigsskolen]], og avla eksamen ved Øverste avdeling i 1905. Som surnumerær (overtallig) [[premierløytnant]] med pro forma ansettelse ved Trondhjemske Brigade (uten lønn), gjennomgikk han [[Den militære høyskole]] i Kristiania. I 1907 ble han ansatt som fastlønnet offiser. | ||
Fleischer tjenestegjorde først en kort stund ved Bergenske brigade, men ble allerede samme år (1907) beordret til [[Molde]] som adjutant ved [[Søndmøre linjebataljon]]. Der var han i to år, inntil han i 1909 ble beordret som aspirant i [[Generalstaben]] (i Kristiania), hvor han tjenestegjorde til 1913. Etter to år i distriktstjeneste ved Infanteriregiment nr. 11 (Sunnmøre), var han i 1915 tilbake i Generalstaben. Samtidig var han blant annet ansatt ved [[Norges geografiske oppmåling]] og ved Statsbanenes hovedstyres militærkontor. Fra 1919 til 1923 tjenestegjorde han som stabssjef med kapteins grad ved [[6. Divisjon]] i [[Harstad]]. Så var han igjen ved Generalstaben, deretter en kortere tid kompanisjef ved Søndre Trondhjem regiment og 4. gardekompani (Oslo). Fra 1927 var han sjef for Generalstabens mobiliseringsavdeling. | Fleischer tjenestegjorde først en kort stund ved Bergenske brigade, men ble allerede samme år (1907) beordret til [[Molde]] som adjutant ved [[Søndmøre linjebataljon]]. Der var han i to år, inntil han i 1909 ble beordret som aspirant i [[Generalstaben]] (i Kristiania), hvor han tjenestegjorde til 1913. Etter to år i distriktstjeneste ved Infanteriregiment nr. 11 (Sunnmøre), var han i 1915 tilbake i Generalstaben. Samtidig var han blant annet ansatt ved [[Norges geografiske oppmåling]] og ved Statsbanenes hovedstyres militærkontor. Fra 1919 til 1923 tjenestegjorde han som stabssjef med kapteins grad ved [[6. Divisjon]] i [[Harstad]], under generalmajor [[Christian Bertrand Rud]]. Så var han igjen ved Generalstaben, deretter en kortere tid kompanisjef ved Søndre Trondhjem regiment og 4. gardekompani (Oslo). Fra 1927 var han sjef for Generalstabens mobiliseringsavdeling. | ||
I forbindelse med forarbeidene til den nye forsvarsordningen av 1930, kom Fleischer blant annet i det [[Odd Lindbäck-Larsen]] kaller en «tilspisset opposisjon til kommanderende general Laake». I forbindelse med overgangen til den nye ordningen (1930), ble Fleischer som førsteadjutant hos kommanderende general, noe Lindbäck-Larsen mener var «et tillitsbevis som smakte aldri så lite av mistillit: Som førsteadjutant hos kommanderende general var han ufarlig». | I forbindelse med forarbeidene til den nye forsvarsordningen av 1930, kom Fleischer blant annet i det [[Odd Lindbäck-Larsen]] kaller en «tilspisset opposisjon til kommanderende general Laake». I forbindelse med overgangen til den nye ordningen (1930), ble Fleischer som førsteadjutant hos kommanderende general, noe Lindbäck-Larsen mener var «et tillitsbevis som smakte aldri så lite av mistillit: Som førsteadjutant hos kommanderende general var han ufarlig». | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
I 1934 fikk Fleischer obersts grad og ble beordret som sjef for [[Sør-Hålogaland Regiment|Sør-Hålogaland infanteriregiment 14]] (IR 14) med standkvarter i [[Mosjøen]]. Der ble han til 1. januar 1939. Denne tiden i Mosjøen mintes Fleischer og hans kone med glede som en lykkelig og fredelig periode, der obersten blant annet fikk god anledning til å dyrke sine etter eget utsagn største fritidsinteresser, ørretfiske og akvarellmaling. | I 1934 fikk Fleischer obersts grad og ble beordret som sjef for [[Sør-Hålogaland Regiment|Sør-Hålogaland infanteriregiment 14]] (IR 14) med standkvarter i [[Mosjøen]]. Der ble han til 1. januar 1939. Denne tiden i Mosjøen mintes Fleischer og hans kone med glede som en lykkelig og fredelig periode, der obersten blant annet fikk god anledning til å dyrke sine etter eget utsagn største fritidsinteresser, ørretfiske og akvarellmaling. | ||
I 1939 ble Fleischer utnevnt til generalmajor og sjef for 6. divisjon i Harstad. Under [[Vinterkrigen]] i Finland 1939-1940 ble 6. divisjon mobilisert. I følge historikeren [[Lars Borgersrud]] arbeidet Fleischer hardt for å få de sentrale myndigheter med på en ytterligere styrking av beredskapen, blant annet ved «vidtgående tiltak mot landsdelens kommunister».<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref> | I 1939 ble Fleischer utnevnt til generalmajor og sjef for 6. divisjon i Harstad etter generalmajor [[Carl Johan Erichsen]], som da ble forflyttet til [[1. divisjon]]. Under [[Vinterkrigen]] i Finland 1939-1940 ble 6. divisjon mobilisert. I følge historikeren [[Lars Borgersrud]] arbeidet Fleischer hardt for å få de sentrale myndigheter med på en ytterligere styrking av beredskapen, blant annet ved «vidtgående tiltak mot landsdelens kommunister».<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref> | ||
== Krigen == | == Krigen == | ||
{{ | {{Thumb|Carl Gustav Fleischer gravminne.jpg|Carl Gustav Fleischer, gravminne, Vår Frelsers gravlund.Foto: [[Stig Rune Pedersen]].}} | ||
Da krigen kom [[9. april]] [[1940]] ble general Fleischer øverstkommanderende for de norske styrkene i [[Nord-Norge]]. Sammen med | Da krigen kom [[9. april]] [[1940]] ble general Fleischer øverstkommanderende for de norske styrkene i [[Nord-Norge]]. Sammen med fungerended fylkesmann i [[Troms]], [[Hans Julius Gabrielsen]] ble det iverksatt full mobilisering av militære og sivile ressurser i landsdelen. Fleischer var også under felttoget mot tyskerne redd for sovjetisk angrep fra øst, og beholdt betydelige styrker på grensevakt i [[Øst-Finnmark]].<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref> | ||
Under [[slaget om Narvik]] hadde han ansvaret for de norske styrkene, som sloss mot tyskerne sammen med [[«de allierte»]], som bestod av britiske, franske og polske styrker. De norske styrkene talte ca. 9.000 mann, de allierte ca. 24.000 og tyskerne ca. 6.500. [[Narvik]] ble gjenerobret 28. mai, men da de allierte styrkene trakk seg ut på grunn tyskernes innmarsj i Nederland, Belgia, Luxemburg og Frankrike, måtte de norske styrkene kapitulere. Tyskerne var da drevet tilbake mot svenskegrensen, og gjorde seg klare til å oppgi kampene. | Under [[slaget om Narvik]] hadde han ansvaret for de norske styrkene, som sloss mot tyskerne sammen med [[«de allierte»]], som bestod av britiske, franske og polske styrker. De norske styrkene talte ca. 9.000 mann, de allierte ca. 24.000 og tyskerne ca. 6.500. [[Narvik]] ble gjenerobret 28. mai, men da de allierte styrkene trakk seg ut på grunn tyskernes innmarsj i Nederland, Belgia, Luxemburg og Frankrike, måtte de norske styrkene kapitulere. Tyskerne var da drevet tilbake mot svenskegrensen, og gjorde seg klare til å oppgi kampene. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
== Fleischers ettermæle == | == Fleischers ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb|Krigsskolen, Linderud Fleischer.jpg|Byste av general Fleischer ved [[Krigsskolen]], Oslo. Fleischer og «[[De tre norske graner|De tre graner]]» ([[Olaf Rye (1791-1849)|Rye]], Schleppegrell og [[Hans Helgesen|Helgesen]]) er de eneste som minnes med utendørs monumenter ved Krigsskolen. Det var en viss diskusjon rundt dette da bysten ble avduket i 1995. Foto: Hans P. Hosar.}} | ||
General Fleischer er i likhet med general [[Otto Ruge]] grundig hedret som en av de mest fremtredende norske generalene fra krigen [[1940]]. Han var den første som ble tildelt [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste krigsdekorasjon. Beslutningen om tildelingen skjedde i London samme dag som Fleischer døde, og blir regnet som tildelt post mortem.<ref>Lindbäck Larsen, O. 1952:46, og [http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_tildelinger_av_Krigskorset Wikipedia]</ref> | General Fleischer er i likhet med general [[Otto Ruge]] grundig hedret som en av de mest fremtredende norske generalene fra krigen [[1940]]. Han var den første som ble tildelt [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste krigsdekorasjon. Beslutningen om tildelingen skjedde i London samme dag som Fleischer døde, og blir regnet som tildelt post mortem.<ref>Lindbäck Larsen, O. 1952:46, og [http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_tildelinger_av_Krigskorset Wikipedia]</ref> | ||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
{{ | {{Thumb| Hjørungveien 6 Oslo.jpg|I 1928 flyttet ekteparet Fleischer inn i en nybygget villa i [[Hjørungveien]] 6 i Vestre Aker (den gang skrevet ''Gjørungveien''). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | ||
* Bomann-Larsen, Tor: ''Æresordet''. Cappelen Dam 2011. | * Bomann-Larsen, Tor: ''Æresordet''. Cappelen Dam 2011. | ||
* Bomann-Larsen, Tor: ''Hjemreisen''. Cappelen Dam 2016 | * Bomann-Larsen, Tor: ''Hjemreisen''. Cappelen Dam 2016 | ||
| Linje 96: | Linje 96: | ||
{{DEFAULTSORT:Fleischer, Carl Gustav}} | {{DEFAULTSORT:Fleischer, Carl Gustav}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Roan]] | ||
[[Kategori:Åfjord kommune]] | |||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Vefsn kommune]] | [[Kategori:Vefsn kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Krigskorset]] | [[Kategori:Krigskorset]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
| Linje 106: | Linje 107: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1942]] | [[Kategori:Dødsfall i 1942]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||