Carl Gustav Fleischer: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(→‎Litteratur: korrektur)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gen Fleischer 2.jpg|Generalmajor Fleischer ca. 1940}}</onlyinclude> {{thumb høyre|Statue_Fleischer.jpg.jpg|Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}}  
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gen Fleischer 2.jpg|Generalmajor Fleischer ca. 1940}}</onlyinclude> {{thumb høyre|Statue_Fleischer.jpg.jpg|Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}}  
<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune|Roan]] på [[Fosen]] - død [[19. desember]] [[1942]] i Canada) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkenes dyktige og heroiske innsats ved kampene om [[Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre oppfattet som en klar forbigåelse fra den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringens side. </onlyinclude> Han døde for egen hånd.
<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune|Roan]] på [[Fosen]] - død [[19. desember]] [[1942]] i Canada) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkenes dyktige og heroiske innsats ved kampene om [[Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre oppfattet som en klar forbigåelse fra den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringens side. Han døde for egen hånd.
</onlyinclude>


== Familie, oppvekst og sivil skolegang ==
== Familie, oppvekst og sivil skolegang ==
Linje 40: Linje 41:


== Samfunnsengasjement ==
== Samfunnsengasjement ==
Det er vanskelig å fastslå Fleischers politiske holdning da det er skrevet lite om det, men mye tyder på at han som offiserer flest på hans tid, stemte med Høyre. Hans manglende forståelse for sosialistenes og arbeiderbevegelsens mål og midler ledet han i [[1925]] til å bli sekretær for [[Norges Bondelag]]s Forsvarskomité, som ble etablert det året. Dette var en organisasjon med svært antisosialistiske holdninger. Han var også en av de 146 personer som sammen med Knut Hamsun undertegnet støtteerklæring til Vidkun Quislings berømte opprop 1932. Ifølge Torkel Hovland (side 44) deltok også Fleischer og kona i et møte arrangert av NS, men at dette var en engangsforeteelse.
Det er vanskelig å fastslå Fleischers politiske holdning da det er skrevet lite om det, men mye tyder på at han stemte med Bondepartiet. Hans manglende forståelse for sosialistenes og arbeiderbevegelsens mål og midler ledet han i [[1925]] til å bli sekretær for [[Norges Bondelag]]s Forsvarskomité, som ble etablert det året. Dette var en organisasjon med svært antisosialistiske holdninger. Han var også en av de 146 personer som sammen med Knut Hamsun undertegnet støtteerklæring til Vidkun Quislings berømte opprop 1932. Ifølge Torkel Hovland (side 44) deltok også Fleischer og kona i et møte arrangert av NS, men at dette var en engangsforeteelse.


Mens Fleischer var sjef for [[Søndre-Hålogaland Infanteriregiment]] nr. 14 i Mosjøen ble han i 1937 valgt inn i kommunestyret på en borgerlig samlingsliste. Her var han spesielt opptatt av utvikling av næringsliv og kommunikasjoner.
Mens Fleischer var sjef for [[Søndre-Hålogaland Infanteriregiment]] nr. 14 i Mosjøen ble han i 1937 valgt inn i kommunestyret på en borgerlig samlingsliste. Her var han spesielt opptatt av utvikling av næringsliv og kommunikasjoner.
Linje 66: Linje 67:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
{{thumb høyre| Hjørungveien 6 Oslo.jpg|I 1928 flyttet ekteparet Fleischer inn i en nybygget villa i [[Hjørungveien]] 6 i Vestre Aker (den gang skrevet ''Gjørungveien''). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb høyre| Hjørungveien 6 Oslo.jpg|I 1928 flyttet ekteparet Fleischer inn i en nybygget villa i [[Hjørungveien]] 6 i Vestre Aker (den gang skrevet ''Gjørungveien''). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
* Borgersrud, Lars: Artikkel om Fleischer i ''Norsk krigsleksikon 1940-1945''. Cappelen, Oslo 1995.
* Borgersrud, Lars: Artikkel om Fleischer i ''Norsk krigsleksikon 1940-1945''. Cappelen, Oslo 1995.
* [[Hovland, Torkel]]: ''General Carl Gustav Fleischer: Storhet og fall'', Oslo 2000. ISBN 82-03-23292-2.
* [[Hovland, Torkel]]: ''General Carl Gustav Fleischer: Storhet og fall'', Oslo 2000. ISBN 82-03-23292-2.
Linje 81: Linje 82:
* [[Borgersrud, Lars]]: ''Vi var jo et militært parti - Den norske militærfascismens historie I''. Spartacus forlag 2010.
* [[Borgersrud, Lars]]: ''Vi var jo et militært parti - Den norske militærfascismens historie I''. Spartacus forlag 2010.
* [[Borgersrud, Lars]]: ''Liker gode nordmenn? - Den norske militærfascismens historie II''. Spartacus forlag 2012.
* [[Borgersrud, Lars]]: ''Liker gode nordmenn? - Den norske militærfascismens historie II''. Spartacus forlag 2012.
*Bomann-Larsen, Tor: ''Æresordet''. Cappelen Damm 2011.
*Bomann-Larsen, Tor: ''Æresordet''. Cappelen Dam 2011.


== Se også ==
== Se også ==
Skribenter
15 705

redigeringer