Skribenter
95 604
redigeringer
Christiania Portland Cementfabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Christiania Portland Cementfabrik (vis kilde)
Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 09:15
, 16. aug. 2023→Arbeiderorganiseringen i Slemmestad
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
[[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende. | [[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende. | ||
{{thumb|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg|Arbeiderforeningens styre i 1942.|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942|1942}} | {{thumb|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg|Arbeiderforeningens styre i 1942.|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942|1942}} | ||
I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. [[Storstreiken | I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. [[Storstreiken 1921|Storstreiken i 1921]], som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut. | ||
Da [[Landsorganisasjonen|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. | Da [[Landsorganisasjonen|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. | ||