De førti riddere: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''De førti riddere''', eller bare '''Førti riddere''' var en minnedag 9. mars til minne om 40 romerske soldater som døde som martyrer i Armenia tidlig på 300-tallet. I d...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[De førti riddere]]''', eller bare '''Førti riddere''' var en minnedag [[9. mars]] til minne om 40 romerske soldater som døde som martyrer i Armenia tidlig på [[300-tallet]]. I dag er det en katolsk kirkehøytid som feires dagen etter, [[10. mars]], og kalles ''Førti martyrer av Sebasteia (d. 320)''. | '''[[De førti riddere]]''', eller bare '''Førti riddere''' var en minnedag [[9. mars]] til minne om 40 romerske soldater som døde som martyrer i Armenia tidlig på [[300-tallet]]. I dag er det en katolsk kirkehøytid som feires dagen etter, [[10. mars]], og kalles ''Førti martyrer av Sebasteia (d. 320)''. Festen for de førti martyrene feires fortsatt den 9. mars i den østlige kirken, men den ble flyttet til 10. mars i vest etter at pave Innocent X (1644-55) flyttet den for å gi plass til festen for den hellige Fransiska av Roma. Festen ble strøket i den romerske generalkalenderen i 1969 og henvist til lokale og spesielle kalendere. I den armenske kirken minnes martyrene den 17. mars. | ||
== På primstaven == | == På primstaven == | ||
Sideversjonen fra 1. des. 2017 kl. 20:01
De førti riddere, eller bare Førti riddere var en minnedag 9. mars til minne om 40 romerske soldater som døde som martyrer i Armenia tidlig på 300-tallet. I dag er det en katolsk kirkehøytid som feires dagen etter, 10. mars, og kalles Førti martyrer av Sebasteia (d. 320). Festen for de førti martyrene feires fortsatt den 9. mars i den østlige kirken, men den ble flyttet til 10. mars i vest etter at pave Innocent X (1644-55) flyttet den for å gi plass til festen for den hellige Fransiska av Roma. Festen ble strøket i den romerske generalkalenderen i 1969 og henvist til lokale og spesielle kalendere. I den armenske kirken minnes martyrene den 17. mars.
På primstaven
Dagen kan være avmerket på nordiske primstaver, og da som en halvsol. Det var vanlig over hele landet å si at som været var på Førti riddere, skulle det bli i 40 dager.