Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496
redigeringer
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) m (Lenkerettelse.) |
(→Munthe-ætta: Fleire detaljar om eigarskifte med bakgrunn i ny gjennomgang av skattelistene) |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
==Munthe-ætta== | ==Munthe-ætta== | ||
I Sogn var det truleg futen sjølv sidan 1640-åra, [[Christopher Morgenstierne]] (Gjertsen) på [[Flahamar (Luster)|Flahamar]] i Luster, som forvalta jostedalsgodset for Lillienskiold. Morgenstierne skaffa seg sjølv mykje av apostelgodset i Indre Sogn. I manntalet over leiglendingsskatten for Indre Sogn for 1672 vert det gjeve opplysningar om kven som eig gardane, og om alle gardar i Jostedalen heiter det her at "Christopher Gierdtzen eyer".<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/25780/10/ Skatt av leilendinger, husmenn, strandsittere, drenger og sager, Indre Sogn, 1672] (Digitalarkivet)</ref> Listene over odelsskatten frå same tida fortel tilliks med andre kjelder at Morgenstierne umogleg han ha ått jostedalsgodset på dette tidspunktet, så det var nok snakk om ei forvaltningsavtale. | |||
Birgitte Munthe fekk dermed hand om alle gardane i Jostedalen. | Morgenstierne døydde i 1679, og enkja hans, [[Birgitte Munthe]], fekk skøyte på alt jostedalsgodset av Lillienskiold i 1681, åtte månader før han sjølv døydde (skøyte 26. mars 1681). Birgitte Munthe var tante til Marie Lem (dotter til Birgittes syster Abel) som var gift med Lillienskiolds son med same namn ([[Hans Hansen Lillienskiold (1650-1703)]]). Birgitte Munthe fekk dermed hand om alle gardane i Jostedalen. Det kan ha vore Morgenstierne som gjennomførte kjøpet rett før han døydde i november 1679, for listene over odelsskatten for Indre Sogn tyder på at han har hatt hand om godset frå 1679.<ref>Frå odelsskatten 1678 til rosskatten 1679 aukar inntektene hans mykje, m.a. frå 2 1/2 til 19 1/2 bukkeskinn. Jostedalsbøndene betalte totalt ca 17 bukkeskinn i skatt, ei vare som elles er sjeldan i skatterekneskapa [http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivbevaring/Papirmateriale/Digitalisering/Skanning/Stiftamtstueregnskap/Bergen-stiftamt Stiftsamtstuerekneskap 1660-1690] (Digitalarkivet)</ref> | ||
Birgitte Munthe selde unna éin gard, [[Myklemyr (Jostedalen)|Myklemyr]], til prestesonen [[Hans Ottoson Ravn]] i 1682. | Etterkomarane til deira kalla seg sidan Munthe.<ref>[http://www.snl.no/Munthe «Munthe»], Store Norske Leksikon</ref> Jostedalsgodset vart no med nokre få unntak verande i Munthe-ætta fram til brukarane sjølve kjøpte gardane. | ||
Tidlegare framstillingar har lagt til grunn at Birgitte Munthe berre selde unna éin gard, [[Myklemyr (Jostedalen)|Myklemyr]], til prestesonen [[Hans Ottoson Ravn]] i 1682. Dette er ikkje heilt korrekt. Prestesonen Hans Ravn dukkar opp som jordeigar fyrste gong i lista over odelsskatten 1682, men då både for to av tre partar på Myklemyr, heile [[Fossen (Jostedal)|Fossen]] og heile [[Ormberg (Jostedalen)|Ormberg]]. Ei seinare skatteliste (1686) presiserer at Ravn sjølv brukte Nedre Myklemyr og ein del av Øvre Myklemyr. I 1688 hadde dette endra seg. Hans Ravn åtte no berre Øvre Myklemyr medan Ormberg og Fossen hadde gått attende til Birgitte Munthe. Derimot hadde soknepresten [[Tøger Jensson]] overteke den siste parten i Myklemyr frå Birgitte Munthe, og [[Halvor Snøtun]], leiglending på [[Snøtun (Jostedalen)|Snøtun]], stod som eigar av [[Bergset (Jostedalen)|Bergset]]. Stoda er sameleis i 1689, det siste året det ligg føre digitaliserte skattelister frå.<ref>Odelsskatten/rosskatten for Indre Sogn 1679-1689, [http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivbevaring/Papirmateriale/Digitalisering/Skanning/Stiftamtstueregnskap/Bergen-stiftamt Stiftsamtstuerekneskap 1660-1690] (Digitalarkivet)</ref> | |||
Birgitte Munthe overdrog i 1687-88 delar av jostedalsgodset til sonen [[Ludvig Munthe (1657-1708)|Ludvig Munthe]], kapellan og seinare sokneprest i Vik. Birgitte eller Ludvig fekk nok raskt hand om dei gardane som var avhenda i 1688 bortsett frå Hans Ravn sitt bruk på Myklemyr. I 1691 vart òg [[Bjørkehaugen (Jostedalen)|Bjørkehaugen]] seld (til [[Anders Sjurson Kruna]]), men bortsett frå desse to gardane gjekk jostedalsgodset udelt frå Ludvig til sonen [[Christopher Munthe]], sokneprest i Hafslo. Han selde ikkje unna ein einaste gard | |||
I arveoppgjeret etter at Christopher døydde i 1754, vart jostedalsgodset delt på tre av sønene: [[Gerhard Munthe (1726-1785)|Gerhard Munthe]], [[Jens Munthe]] og [[Ludvig Munthe (1717-1785)]]. Gardane vart delte slik: | I arveoppgjeret etter at Christopher døydde i 1754, vart jostedalsgodset delt på tre av sønene: [[Gerhard Munthe (1726-1785)|Gerhard Munthe]], [[Jens Munthe]] og [[Ludvig Munthe (1717-1785)]]. Gardane vart delte slik: |