Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»
m ({{nn}}) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:Sjå også artikkelen [[Båtens størrelse]] | :Sjå også artikkelen [[Båtens størrelse]] | ||
<onlyinclude>{{thumb|BAAT MAAL I OEH.jpg|BAAT MAAL }} '''Fartøyet/båten sine lengdemål''' som del av å oppgi [[Båtens størrelse|storleiken på ein båt]] skulle ein tru er ei enkel sak. | <onlyinclude>{{thumb|BAAT MAAL I OEH.jpg|BAAT MAAL }} '''[[Fartøyet/båten sine lengdemål]]''' som del av å oppgi [[Båtens størrelse|storleiken på ein båt]] skulle ein tru er ei enkel sak. | ||
Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.</onlyinclude> | Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.</onlyinclude> | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
{{thumb|Bakstamn P7050300n.jpg|Bakstamn skøyte}}<onlyinclude>[[Register over merkepliktige norske fiskefarkostar]], også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk: | {{thumb|Bakstamn P7050300n.jpg|Bakstamn skøyte}}<onlyinclude>[[Register over merkepliktige norske fiskefarkostar]], også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk: | ||
''Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant | ''Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av øverste ende av bakstevnen''. | ||
Tenk perpendikulærene og at ''bakstevnen'' er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten.</onlyinclude> | Tenk perpendikulærene og at ''bakstevnen'' er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten.</onlyinclude> | ||
| Linje 132: | Linje 132: | ||
===Enkeltområde/kongedøme lagar eigne system:=== | ===Enkeltområde/kongedøme lagar eigne system:=== | ||
Ut over hundreåra kom endringane som ny engelsk tume (inch) og tredeling av målestaven (1 yard = 3 feet = 36 inches). 1615 ny dansk-norsk tume og der med ny lengde på den 24 tums lange alna og med tre nye alner på famna. Målesystemet får blanding av to- og tredling og reknekunsten må aukast monaleg for å forstå og rekne seg fram i systemet. Ein forståeleg ting er att, '''nevalna/båtalna''' beheld lengda (0,55 m) sjølv om den blir endra frå 20 til 21 tumar. Den nye tumen er kortare. Nevalna/båtalna er ei naudløysing den lite reknkyndige grip til | Ut over hundreåra kom endringane som ny engelsk tume (inch) og tredeling av målestaven (1 yard = 3 feet = 36 inches). 1615 ny dansk-norsk tume og der med ny lengde på den 24 tums lange alna og med tre nye alner på famna. Målesystemet får blanding av to- og tredling og reknekunsten må aukast monaleg for å forstå og rekne seg fram i systemet. Ein forståeleg ting er att, '''nevalna/båtalna''' beheld lengda (0,55 m) sjølv om den blir endra frå 20 til 21 tumar. Den nye tumen er kortare. Nevalna/båtalna er ei naudløysing den lite reknkyndige grip til når gjeldande system blir uforståeleg. Begrepa: Spann, love, tume har behalde talstørrelsane, men alle lengder er endra og fot med 12 tumar og tre-deling er introdusert. Tumen har behalde to-deling lokalt, men i nordsjøområdet er der tumar med tre-deling som gir eit "sabla surr" (så langt skrivar klarar å tolke informasjon i dag). Rundt 1850 kom det metriske systemet. Men nevalna/båtalna er framleis god nok i 100 år som det sikre samanlikningsgrunnlaget på båt og trematerialar frå eit gamalt system. | ||
| Linje 459: | Linje 459: | ||
*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik|Høydalsvik, Oddvar E.]] f.1951 | *[[Bruker: Oddvar Høydalsvik|Høydalsvik, Oddvar E.]] f.1951 | ||
[[Kategori: Fartøy]] | [[Kategori:Fartøy]] | ||
[[Kategori: Kystkultur]] | [[Kategori:Kystkultur]] | ||
[[Kategori:Sjøfart]] | [[Kategori:Sjøfart]] | ||
[[Kategori:Austefjord Museumslag]] | [[Kategori:Austefjord Museumslag]] | ||