276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: WP-artikkel
Ingen redigeringsforklaring Tagg: Manuell tilbakestilling |
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Feiring kirke (Eidsvoll kommune).jpg|Feiring kirke, innvia i 1875. Kirka er den tredje på denne tomta.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Feiring]]''' er ei bygd og et kirkesogn i [[Eidsvoll]] kommune på [[Romerike]], lengst nordøst i [[Akershus fylke]]. Bygda med ca. 900 innbyggere (2012) utgjør den sørlige delen av [[Mjøsa]]s vestside og ligger mellom [[Hurdal]] i vest, [[Minnesund]] i sør og [[Østre Toten]] i nord. Mesteparten av bosetningen ligger i den bratte lia langs [[fylkesveg 33]] ([[Feiringvegen (Eidsvoll)|Feiringvegen]]). En stor del av mjøsskråningen er oppdyrka, og i 2010-åra brukes arealene mest til grasproduksjon. Omtrent midt i Feiring, i [[Kirkebygda (Feiring)|Kirkebygda]], ligger et lite sentrum med forretninger, [[Feiring skole|skole]], [[Feiring kirke|kirke]] og [[Feiring videregående skole|videregående skole]]. [[Feiringåsen]], som går opp til 700 moh., består av skog og beiteområder. [[Feiring kommune]] var fra [[1870]] til [[1964]] [[Feiring kommune|egen kommune]], men har sia tilhørt Eidsvoll. Kommunen hadde et flatemål på 102,45 km².</onlyinclude> | '''[[Feiring]]''' er ei bygd og et kirkesogn i [[Eidsvoll]] kommune på [[Romerike]], lengst nordøst i [[Akershus fylke]]. Bygda med ca. 900 innbyggere (2012) utgjør den sørlige delen av [[Mjøsa]]s vestside og ligger mellom [[Hurdal]] i vest, [[Minnesund]] i sør og [[Østre Toten]] i nord. Mesteparten av bosetningen ligger i den bratte lia langs [[fylkesveg 33]] ([[Feiringvegen (Eidsvoll)|Feiringvegen]]). En stor del av mjøsskråningen er oppdyrka, og i 2010-åra brukes arealene mest til grasproduksjon. Omtrent midt i Feiring, i [[Kirkebygda (Feiring)|Kirkebygda]], ligger et lite sentrum med forretninger, [[Feiring skole|skole]], [[Feiring kirke|kirke]] og [[Feiring videregående skole|videregående skole]]. [[Feiringåsen]], som går opp til 700 moh., består av skog og beiteområder. [[Feiring kommune]] var fra [[1870]] til [[1964]] [[Feiring kommune|egen kommune]], men har sia tilhørt Eidsvoll. Kommunen hadde et flatemål på 102,45 km².</onlyinclude> | ||
== Stedsnavnet == | == Stedsnavnet == | ||
{{ | {{Thumb|Kommunegrensa mellom Eidsvoll og Feiring.jpg|Grensa mellom fylkene Akershus og Oppland gikk mellom herredene Feiring og Østre Toten.|Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
Tradisjonelt uttales navnet [fe:`ring], men på grunn av skriftspråkpåvirkning sier yngre folk ofte [fæi`ring]. I nabobygda Toten er [fæ:`gring] vanlig uttale. Stedsnavnet Feiring, som også forekommer i [[Feiring (Lørenskog)|Lørenskog]] og [[Feiring (Biri)|Biri]], betyr «fager». Det er kjent i skriftlige kilder fra 1300-tallet. En person fra Feiring kalles ganske enkelt en ''feiring''. | Tradisjonelt uttales navnet [fe:`ring], men på grunn av skriftspråkpåvirkning sier yngre folk ofte [fæi`ring]. I nabobygda Toten er [fæ:`gring] vanlig uttale. Stedsnavnet Feiring, som også forekommer i [[Feiring (Lørenskog)|Lørenskog]] og [[Feiring (Biri)|Biri]], betyr «fager». Det er kjent i skriftlige kilder fra 1300-tallet. En person fra Feiring kalles ganske enkelt en ''feiring''. | ||
== Administrativ historie == | == Administrativ historie == | ||
{{ | {{Thumb|Feiring leksikonartikkel.jpg|Artikkelen om Feiring i Aschehougs konversationsleksikon (1921).}} | ||
Både Hurdal og Feiring var i tida etter reformasjonen annekssogn til det rike [[Eidsvoll prestegjeld]]. I 1777 ble imidlertid Hurdal skilt ut som eget prestegjeld, og Feiring fulgte med som anneks. De to bygdene danna imidlertid ingen naturlig enhet, både fordi et større skogparti skilte dem og fordi Feiring var mest vendt mot Mjøsa, som hadde stor betydning som kommunikasjonsåre. Dessuten var Feiring, som annekssogn, en «lillebror» som tenderte til å komme i skyggen av hovedsognet Hurdal. Disse faktorene spilte sannsynligvis inn da [[Bernt Gulbrandsen Bjørndal]] i 1868 foreslo for herredsstyret i Hurdal at Feiring skulle bli et eget formannskapsdistrikt. Staten hadde ingen innvendinger mot forslaget, og Feiring ble [[1. januar]] [[1870]] skilt ut fra [[Hurdal]] som egen kommune. | Både Hurdal og Feiring var i tida etter reformasjonen annekssogn til det rike [[Eidsvoll prestegjeld]]. I 1777 ble imidlertid Hurdal skilt ut som eget prestegjeld, og Feiring fulgte med som anneks. De to bygdene danna imidlertid ingen naturlig enhet, både fordi et større skogparti skilte dem og fordi Feiring var mest vendt mot Mjøsa, som hadde stor betydning som kommunikasjonsåre. Dessuten var Feiring, som annekssogn, en «lillebror» som tenderte til å komme i skyggen av hovedsognet Hurdal. Disse faktorene spilte sannsynligvis inn da [[Bernt Gulbrandsen Bjørndal]] i 1868 foreslo for herredsstyret i Hurdal at Feiring skulle bli et eget formannskapsdistrikt. Staten hadde ingen innvendinger mot forslaget, og Feiring ble [[1. januar]] [[1870]] skilt ut fra [[Hurdal]] som egen kommune. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Økonomisk historie == | == Økonomisk historie == | ||
{{ | {{Thumb|Ovnsplate Feirings Verk 1812.jpg|Ovnsplate fra jernverket i Feiring (1812).|[[Norsk Folkemuseum]]}}Feiring har gjennom hele sin historie vært ei jord- og skogbruksbygd. Fra 1600-tallet ble det imidlertid drevet jern- og koppergruver her. I ''Aschehougs konversationsleksikon'' fra 1921 heter det at «nord for Feiring kirke findes der saaledes 20 større eller mindre kobbergruber, hvorav dog nu ingen drives». [[Carsten Anker]] på [[Eidsvoll Værk]] dreiv i perioden 1806-1818 [[Feiring Jernverk]] ved [[Skreikampen]], som en del av [[Eidsvoll Verk]]. Jernverkstuftene eksisterer fortsatt, og verket i Feiring er ett av de best bevarte fra første halvdel av 1800-tallet. | ||
Den økonomiske moderniseringa av Norge etter 1850 påvirka også Feiring. Bøndene gikk over til salgsjordbruk og grunnla blant annet et meieri. Produktene ble delvis frakta på landevegen, etter at chausseen gjennom [[Skreiberga]] til [[Østre Toten]] åpna i 1880-åra. Enda viktigere var dampbåtene på Mjøsa, som hadde flere anløpssteder i Feiring. Det var større brygger på [[Stigersand]] og [[Ekornholmen]], der også storbåtene anløp, mens det fantes lokalbrygger på [[Bjørnstad (Feiring)|Bjørnstad]] og [[Årnes (Feiring)|Årnes]]. Dampbåttrafikken skapte dessuten en del arbeidsplasser, og Feiring var sammen med [[Totenvika]], Eidsvoll og [[Hamar]] blant de største sjøfartsmiljøene rundt Mjøsa. For å finansiere moderniseringa av bygda ble [[Feiring Sparebank]] grunnlagt i 1911. | Den økonomiske moderniseringa av Norge etter 1850 påvirka også Feiring. Bøndene gikk over til salgsjordbruk og grunnla blant annet et meieri. Produktene ble delvis frakta på landevegen, etter at chausseen gjennom [[Skreiberga]] til [[Østre Toten]] åpna i 1880-åra. Enda viktigere var dampbåtene på Mjøsa, som hadde flere anløpssteder i Feiring. Det var større brygger på [[Stigersand]] og [[Ekornholmen]], der også storbåtene anløp, mens det fantes lokalbrygger på [[Bjørnstad (Feiring)|Bjørnstad]] og [[Årnes (Feiring)|Årnes]]. Dampbåttrafikken skapte dessuten en del arbeidsplasser, og Feiring var sammen med [[Totenvika]], Eidsvoll og [[Hamar]] blant de største sjøfartsmiljøene rundt Mjøsa. For å finansiere moderniseringa av bygda ble [[Feiring Sparebank]] grunnlagt i 1911. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
*[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0240.html SSB: Folkemengden i Feiring 1951-63.] | *[http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0240.html SSB: Folkemengden i Feiring 1951-63.] | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Feiring Wikipedia på bokmål (artikkelen om Feiring), besøkt 7. september 2012.] | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Feiring Wikipedia på bokmål (artikkelen om Feiring), besøkt 7. september 2012.] | ||
* | *[https://no.wikipedia.org/wiki/Feiringklinikken «Feiringklinikken»], Wikipedia | ||
*{{Totens bygdebok IV}}, s. 15-16. | *{{Totens bygdebok IV}}, s. 15-16. | ||