Fiskum gamle kirke
| Fiskum gamle kirke | |
|---|---|
| |
| Sted: | Fiskum |
| Byggeår: | ca. 1250 |
| Kirkegård: | Det er kirkegård ved kirken |
| Teknikk: | Mur |
| Materiale: | Stein |
| Sitteplasser: | 150 |
Fiskum gamle kirke er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser. Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og i dag eies den av Stiftelsen Fiskum gamle kirke. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup.
Middelalderkirken
Kirken, som var viet til Sankt Olav, er bygd på 1200-tallet og var en av tre middelalderkirker på Eiker. Det er sannsynlig at den ble bygd som en privat kirke, en såkalt hegendiskirke, for eieren av Fiskum gård. Omkring år 1400 var kirkens jordegods på 14 øresbol, mens prestebordet eide 44 øresbol, det meste i gårder på Eiker.
Fra reformasjonen til 1866
Etter reformasjonen ble Fiskum annekskirke under Haug kirke, og fram til 1803 var dette de to eneste kirkene i Eiker prestegjeld. Kronen overtok eiendomsretten til kirken etter reformasjonen, og i likhet med Haug ble den solgt til private eiere i 1723. Fra 1791 var den eid av "Eger almue", det vil si et interessentskap som besto av flere lokale bønder. I 1856 overtok Eker herredskommune som eier.
Kampen for å bevare kirken, 1866-1966
I 1866 ble den nye Fiskum kirke bygd, og gamlekirken hadde dermed ikke lenger noen funksjon i menigheten. Kommunen forsøkte å selge bygningen på auksjon, men det meldte seg ingen kjøpere. Etter at Riksantikvaren hadde uttalt at kirken var blant de simpleste i sitt slag og ikke hadde noen som helst verdi som historisk minnesmerke, vedtok herredsstyret i 1875 at kirken skulle rives og materialene brukes til nytt skolehus. Imidlertid stilte sogneprest Hagbart Kiær seg i spissen for en folkeaksjon som ønsket at den gamle kirken skulle bevares, og i 1876 fikk Kiær kjøpt kirken for 100 spd., et beløp som til dels besto av innsamlede penger. Kiærs etterfølger, Gudbrand T. Rømcke, ivret også for bevaring av kirken, og en henvendelse til Fortidsminneforeningen resulterte i faglig bistand ved istandsettelse av korbuen i 1894. Da pastor Kiær forlot sitt embete på Fiskum i 1883, gikk eiendomsretten i praksis over til allmuen på Fiskum. I 1900 ble fastslo biskop Bang formelt at kirken "eide seg selv", og at den juridisk sett måtte betraktes som en offentlig stiftelse. Et styre bestående av sogneprest, lensmann og formann i sognestyret fikk ansvar for vedlikehold av kirken. Etter en brann i Fiskum nye kirke, ble gamlekirken igjen tatt i bruk i 1902-03. Seinere har det kun vært gudstjenester ved spesielle anledninger, som 17.mai og olsok. I mange år var også den store jonsokbasaren en årviss begivenhet.
Historien etter 1966
En ny epoke ble innledet i 1966, da Buskerud avdeling av Fortidsminneforeningen ble stiftet og engasjerte seg i bevaring av kirken, som da var i ferd med å forfalle. Fiskum gamle kirke ble nå en særskilt stiftelse med et styre bestående av sognepresten, formann i menighetsrådet, kirkeverge, ordfører i Øvre Eiker og et medlem valgt av Fortidsminneforeningen avd.Buskerud. Dette styret har siden stått for restaurering og vedlikehold etter retningslinjer fra Riksantikvaren, med økonomisk støtte fra Fortidsminneforeningen og Norsk Kulturråd. Etter en omfattende restaurering ble kirken gjenåpnet St.Hansaften 1973 av biskop Dagfinn Hauge. I de seinere år har kirken blitt brukt ved den tradisjonelle olsokgudstjenesten, samt til kirkekonserter, og den har blitt svært populær til brylluper sommerstid. Kirken er åpen for publikum etter avtale.
Eksteriør
Eksteriørmessig har kirken bevart mye av sitt middelalderpreg. Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser er funnet i koret. De opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer på 1800-tallet. Takrytteren (tårnet) skriver seg trolig fra siste del av 1500-tallet.
Interiør
Innvendig ble den opprinnelige åpningen mellom kor og skip utvidet, antagelig på 16-eller 1700-tallet. Fra denne perioden stammer også mye av interiøret. Prekestolen er fra 1650, opprinnelig staffert av Mattis maler, seinere av Hans Drachenius Anchersøn i 1747. Galleriet ble bygget omkring 1820. I 1866 ble kirkeklokkene og mye av det øvrige inventaret overført til Fiskum nye kirke. En dørring ble levert til Universitetets Oldsakssamling i Oslo, mens en del andre gjenstander, blant annet en lysekrone og et persisk teppe, er blitt solgt opp gjennom årene for å finansiere vedlikeholdet av kirken.