 Pipervika med Akershus i bakgrunnen. Hvis du stod omtrent ved våre dagers Oslo rådhus en varm sommerdag på 1700-tallet, og trakk pusten dypt inn, ville du med en gang kjent lukten av avfall. Stranden nedenfor Pipervika, som området het, var på den tiden en av Christianias søppelplasser. Avfallet var fra byens mange toaletter, fra håndverkernes verksteder og industrien i byen, døde rotter og andre dyr – og annet som folk kastet.
Møkkhaugene ble lagt på tomter tildelt av byens magistrat. Haugene var, forståelig nok, ikke populære blant Pipervikens beboere. Disse klaget gjentatte ganger på 1780-tallet. I en skrivelse fra 1788 går det også frem at magistraten hadde forståelse for problemet:
| Det er unektelig en stor Uleilighed at være omringet med Gjødselhobe, saaledes som Possentsmager Møller haver andraget at de henlægges omkring hans Hus i Ruseløkken, og den er saa meget ubeleiligere som Gjødselen er ikke efter Kreaturer alene, men efter den almindelige Indredning i Indvaanernes Huse tillige blandet med Menneskeskarn, hvis Forraadnelse i de varme Sommerdage medfører en hæslig, ildestinkende, ja i stille Veir endog farlig Uddunstning og Luft.[1]
|
|
| Les mer …
 Brottveitloftet frå Brottveit i Valle er eit av få trihøgde loft i landet. Foto: Olve Utne (2008) Setesdalstunet på Norsk Folkemuseum har tretten bygningar arrangert som eit rekkjetun på to rekkjer. I Setesdal var dette ein vanleg tuntype, som oppstår når ein gard delast i to bruk, og bygningane samlast på eit felles tun. Av di det er to brukarar med familier som har kvart sitt bruk er det to av dei fleste typer bygningar på eit slikt tun.
Bygningane er henta frå Setesdalskommunane Bygland, Valle og Bykle. Sagastua skiljer seg frå dei andre ved at det er ein moderne kopi. Museet bygde ein kopi av gamlestog på Kjelleberg i Valle, og her kan ein sjå korleis ei årestua kan ha sett ut når ho var ny. Bygningen er reist med metoder, material og reiskap som var i bruk for 300 år sia. Les mer …
 Monolittrennet ble arrangert i Frognerparken mellom 1954 og 1988. Her et foto fra siste halvdel av 1960-tallet. Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum var et internasjonalt skirenn som fra 1954 til 1988 ble arrangert årlig i og omkring skulpturparken i Frognerparken i Oslo, vanligvis tidlig i januar. Rennet hadde navn etter Vigelands 17 meter høye steinsøyle, som står sentalt plassert i Frognerparken (ferdigstilt i 1943). Monolittrennet ble arrangert av ski- og fotballklubben Lyn. Løpet var 12–20 kilometer langt, med flere runder i en rundløype, med parvis start med 30 sekunders mellomrom. Det første Monolittrennet, 10. januar 1954, ble vunnet av finlandssvensken Leo Backman, foran Gunder Gundersen og Erling Beck. Første kvinnelige vinner, på distansen 10 kilometer i 1954, var Kjellfrid Gutubakken, senere Brusveen (senere samme år ble hun forøvrig den første kvinnelige Norgesmester på samme distanse). Les mer …
| 
