Forside:Fotografer

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 22. jan. 2015 kl. 09:16 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Fotografer
Annonse fra fotograf Havee i Bergen. Den sto på trykk i 1859, da fotografering fortsatt var å regne som en nyvinning i Norge.

Fotograf er en yrkesbetegnelse som i Norge er kjent fra 1840-åra da teknikken daguerreotypi kom til landet. Rundt 1860 kom den langt mindre kostbare våtplateteknikken, og dermed kunne langt flere investere i utstyr og langt flere kunne gå til fotografen.

De første fotografene var ofte selvlærte, eller de hadde en uformell læretid hos en annen fotograf. I dag kan man ta en formell opplæring på to år ved videregående skole og to år i lære, fulgt av svennebrev. Fotograf er ikke en beskytta tittel, men de fleste som arbeider profesjonelt som fotografer har slik eller tilsvarende opplæring. Norges Fotografforbund ble grunnlagt i 1894. Pr. 2004 var det omkring 500 medlemmer.

Fotografyrket ble raskt et yrke som var åpent for kvinner. En finner mange eksempler på enslige kvinner som drev egen forretning eller omreisende fotografvirksomhet, og på kvinner som var likeverdige partnere med ektemannen.

Preus museum har laget en database over alle fotografer en har kunnet identifisere i Norge, basert blant annet på Susanne Bonges bok Eldre norske fotografer fra 1980. Innholdet i denne databasen er lagt ut digitalt av Nasjonalbiblioteket, og i 2014 ble det også overført til Lokalhistoriewiki.   Les mer ...

 
Smakebiter
Nils Viker
Foto: Norske skiløpere b.5
Nils Viker (født 2. juli 1911, død 14. desember 2009) var en tannlege og fotograf fra Ådal i Ringerike kommune, bosatt på Hønefoss hvor han hadde tannlegepraksis i 51 år. Viker fungerte som tannlege for Milorg under krigen og fotograferte flyslipp i Vassfaret-området i 1944-1945. Han ble senere en ivrig naturfotograf og står bak en rekke bokutgivelser og filmer fra norsk natur.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 16. oktober 1928: Utsnitt av omtale av Ørjan Olsen i forbindelse med et foredrag i Oslo.
Ørjan Mikael Olsen (født 5. september 1885 i Hattfjelldal, Nordland, død 11. juli 1972) var zoolog og forskningsreisende. Han foretok en rekke ekspedisjoner, blant annet til Sibir og Polynesia, men oppnådde aldri noen akademiske posisjoner i Norge. Ørjan Olsen var sønn av sogneprest Ole Tobias Olsen (1830-1924) og Christine Bernhardine Dahl (1855–1910), og forble ugift. Han var bror av geologen Anders Kristian Orvin (1889-1980) og politimester Ole Tobias Olsen (1878-1940), og onkel til ambassadøren Fredrik Orvin (1909-1992). Navneskifte for flere familiemedlemmer fra Olsen til Orvin, et annet navn benyttet i familien, ble foretatt rundt 1915.   Les mer …

Tønnes Sandstøl (født 1845 på Sandstøl i Lund, død 1924 i Stavanger) var lærer, fotograf, lokalpolitiker og fredsaktivist. Han ble en sentral person i kulturlivet i Stavanger.

Slekt og familie

Han var sønn av gårdbruker Tollak Tollefsen Sandstøl (f. 1810) og Berthe Tollefsdatter Hammersmark (f. 1812).

Han ble i 1867 gift med Ingeborg Marie Olsdatter (1845–1891). De fikk hele tolv barn, hvorav fem døde som små. I 1892 gifta han seg med Karen Kirstine Sandstøl (1861–1952). Men henne fikk han ei datter.

Liv og virke

Han var fra 1867 lærer på en privatskole i Egersund, som senere ble erklært ulovlig. Deretter var han noen år kontorist hos lensmann Salvesen og drog i 1877 til Stavanger som lærer for Kvekersamfundet. Han overtok kvekerskolen etter Asbjørn Kloster.

I Egersund fotograferte han «I Gaarden hos Ommund Svindland». Vi finner ham der i folketellinga 1875 sammen med kona Marie (f. 1845 i Egersund) og fire barn, bosatt i Mosbækgata 224. Han er oppført som «Privat Skolelærer, Fotografist & Potterist». Under trossamfunn står det: «Vedkjender ingen anden Trosbekjendelse end Bibelen». Flere av hans bilder er bevart og tilhører Dalane Folkemuseum, han har selv skaffet dem til museet. Hvorvidt han fortsatte å fotografere i Stavanger, vites ikke.

Han var en ledende venstrepolitiker i Stavanger i lang tid, men han var også med i Arbeiderforeningen. Sammen med Tanke Sviland ble han en av modellene for figurer i Alexander Lange Kiellands Jacob - Sandstøl er inspirasjonen bak figuren Halvor Røidevaag. Mens Tønnes Sandstøl holdt seg i Venstre, ble hans bror Tobias Sandstøl aktiv som sosialist, og fra 1923 medlem av NKP.

I 1898 slutta Sandstøl på kvekerskolen, og engasjerte seg i fredsarbeid på heltid.   Les mer …

Fotograf Nils O. Reppen (1856-1925).
Foto: Ukjend.
Nils Olsen Reppen (født 1856 i Sogndal, død 1925) var fotograf.

Han blei født på garden Reppen i Sogndal. Gift første gong med Synneva Pedersdotter (1857-1931), og andre gong i 1906 med Eli Jonsdotter Elvagjeng (1878-1945). Reppen emigrerte til USA for første gongen 13. juni 1882. Han jobba som fotograf i Browns Valley, Minnesota i 1880-åra. Eit udatert visittkortportrett med firmaadresse Morris, Minnesota er også kjend.

Reppen returnerte til Norge, uvisst når, for så å emigrere til USA att den 13.september 1895. I 1898 overtok Reppen det såkalla tårnhuset i Sogndalsfjøra, og ved folketeljinga i 1900 er han registrert som fotograf busett i tårnhuset. Han er ført som fråskilt, med ei dotter i huset.   Les mer …

Hilda Julin.

Hilda (Marie) Julin (født 14. oktober 1861 på Lillehammer, død 23. desember 1926 samme sted) var fotograf. Hun virket fra 1887 til 1923 på Gjøvik, med atelier i Storgata, og på slutten av 1800-tallet drev hun også noen år i Bergen.

Gjennom sin 40-årige virksomhet har hun dokumentert Gjøvik bys utvikling gjennom flere hundre bybilder av glimrende kvalitet og tusenvis av portretter og gruppebilder av høy kvalitet.   Les mer …

Fotograf Narve Skarpmoen.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930)[1] var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839–1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832–1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine (Mina) Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[2] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[3]

Fotografvirke

Faksimile fra Aftenposten 16. september 1903. Skarpmoens bilder av den store brannen i Kongens gate 20 i Kristiania regnes gjerne som Norges første dagsaktuelle pressebilder. Navnet hans kan skimtes nederst i høyre bildekant.
I 1893 eller 1894 startet han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Fotografer
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Fotografer

Flere endringer ...

  1. [https://www.digitalarkivet.no/kb10081612021014 Trefoldighet prestekontor, SAO/A-10882/F/Fd/L0006: Ministerialbok nr. IV 6, 1929-1957, s. 8
  2. Narve Nielsen Skarpmoen i folketelling 1891 for Brunlanes herred fra Digitalarkivet.
  3. Narve Nielsen i folketelling 1891 for Rollag herred fra Digitalarkivet.