Forside:Harstad kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen Om Harstad kommune Harstad kommune i Troms fylke ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøya og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Slik så (lille) Fauskevåg ut sommeren 1964. Men på 1800-tallet var bygda et fiskevær. Ukjent fotograf Ungdomslaget Fremtidshaab ble stiftet i Brokvik i Fuskevaag, seinere kjent som Fauskevåg som den gang var ei bygd i Trondenes kommune i Tromsø Amt. Stiftelsesdato var den 19. oktober 1888. Lagets stiftelsesmøte ble holdt i Brokvik, hvor det tegnet seg 15 medlemmer. Her ble det valgt et styre på fem medlemmer; formann, nestformann, sekretær og redaktør for lagsavisa som fikk navnet «Fremtids Haab».   Les mer … Edvard Ruud. Foto: Sevald Eilertsen/Harstad Tidende 1980. Edvard Jentoft Ruud (født 6. november 1907 på Elgsnes i Harstad - død 5. august 2001) var en bonde, lyriker, folkeminne- og samler av folkemusikk fra Nord-Norge. Han var en av landsdelens fremste kulturpersonligheter. Fornminner var viktig for ham, og han besørget opptak og lagring av flere hundre gamle folkesanger gjennom NRK og også hos Tromsø Museum, og er ellers medvirkende på en rekke plate- og CD-utgivelser med folkemusikk. Gjennom sine dikt og prologer, sine viser og kåseri og sin kamp for å minnes tidligere kulturpersonligheter, har Edvard Ruud satt varige merker etter seg. Hans store ideal var dikterpresten Anders Hovden og han skrev hyllingsdikt til dikterprestens minne. I ung alder ble Ruud grepet av målsaken og den frilynte ungdomsbevegelsen. Utallige er de stev og viser han har skrevet selv, og i tillegg samlet inn og sørget for å bevare for etterslekten. Gjennom direkte tale, grammofon, radio og TV har vi andre fått del i hans innsats.   Les mer … Hanna Kvanmo. Hanna Kristine Kvanmo (født 14. juni 1926 i Harstad, død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV Hun var datter av fisker og frelsessoldat Kornelius Seberg Meyer Hansen, Seljestad og hermetikkfabrikkarbeider Johanna Katinka Klausen fra Garbogen ved Gryllefjord i Torsken kommune. (Hun brukte bare Katinka som fornavn). Foreldrene ble gift i 1925 og bodde de første årene sammen med hans familie i det såkalte «Tusenhjemmet» på Seljestad. Fattigdom og trangboddhet ble for krevende for familien og førte til at Hanna og hennes mor flyttet for seg selv. De bodde på flere steder, bl.a. i «Trevarefabrikken» i Harstadhamn, på ett rom hos familien Prestvann i et tilbygg til Kaffistova-gården i Rikard Kaarbøs gate 6. Tilbygget sto på pæler i sjøen. De bodde en kort tid på Samarabben før de flyttet til Skolegata 5 (tidligere hotell Scandia). I 1936 flyttet Hanna og moren til kjelleren på Sangerhallen. (Huset, som hadde adresse Strandgaten 36, brant ned i 1943). Som voksen ble Hanna i 1948 enslig mor til en datter og bodde da sammen med sin mor på en kvistleilighet i «Tonehuset» i Asbjørn Selsbanes gate før hun reiste til slektninger i Narvik og fullførte realskolen der. I 1952 giftet hun seg med Bjarne Kvanmo. Med ham fikk hun to sønner. Faren var soldat i frelsesarméen og hadde ulønnet jobb som bud i Hotell Royal - og bodde på et kvistrom i hotellet. Senere flyttet han nordover til Båtsfjord og slo seg ned der.   Les mer … Sigurd Bjørhovde. En arkitekt som har satt varige spor etter seg i Harstad. Sigurd Leander Bjørhovde (født 28. januar 1888 i Vika i Harstad, død 4. november 1959) var arkitekt og tegnet mange bygg i Harstad og omegn. Han var gift med Magnhild Bjørhovde (født 6. august 1890, død 16. mai 1963). De hadde to barn: Bodil og John. Bjørhovde var sønn av byggmester John Sivert Bjørhovde (1854-1926), Sama. Han kom fra Eid i Nordfjord og ble gift med Kirsten Oline Olsdtr. fra Alvestad, (født 29. juni 1864, død 28. februar 1947). De bodde i Vika og deretter på Ringberg før de kjøpte en parsell på Sama som senere ble parsellert ut i tomter. Etter å ha vært assistent hos Lars Solberg ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1913 til 1916, drev han arkitektpraksis i Harstad i perioden 1917-1959. Sigurd Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i Harstad. Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner.   Les mer … Andreas Wincent Jenssen Stoltenberg (født 11. september 1815 på Årnes, død (druknet under bading) 1. juli 1877 i Lødingen) var stortingsmann, ordfører i Trondenes, gårdbruker, fisker og fyrvokter. Han må ikke forveksles med sin bestefar Andreas Stoltenberg (1751-1814). Han var sønn av Jens Andreas Stoltenberg og Birgitte Marie Holmboe (datter av fogd Jens Holmboe og Anna Margrethe Irgens Holmboe). Han fikk en sønn utenom ekteskap med Kirsten Maria Tomasdatter (Andreas Lauritz Stoltenberg, (1837-1869). I 1840 ble han gift med Olina Marie Iversdatter, datter av Iver Olsen og Karen Kirstina Larsdatter, Kilhus. De fikk to døtre (Amalia Margrete Paus Stoltenberg (1841-1915) og Vilhelmine Birgitte Stoltenberg (1846-1874.) Andreas Stoltenberg var eldst av seks søsken og drev farsgården på Årnes til han i 1862 ble fyrvokter på Lødingen fyrstasjon (Hjertholmen), som ble etablert det året. Fyret ble nedlagt og erstattet av en fyrlykt i 1914, da Rotvær fyr ble opprettet.   Les mer … Trondenes Herredshus ble bygd i «Samasvingen», ytterst på bergrabben mot Samasjøen. Det ble innviet som kommunens rådhus i 1958. Ved kommunesammenslåingen i 1964 fikk bygningen betegnelsen «Rådhus 3». Harstad bibliotek og sorenskriveren i Trondenes fikk sine lokaler her. Det ble også plass til en del legekontorer og NRKs distriktskontor. Senere ble huset ombygd til boligformål. Foto: Gunnar Reppen (2010) Trondenes kommune (Trondenes herred) er en tidligere kommune i Troms som ble opprettet i 1838 i henhold til Formannskapslovene av 1837. Kommunen bestod da av det som siden ble utskilt som Harstad kommune, Skånland kommune og Sandtorg kommune. 1. januar 1964 ble Trondenes igjen slått sammen med Sandtorg og Harstad og fikk navnet Harstad kommune. I løpet av disse årene hadde kommunen hatt 21 ordførere. Fra 1855 ble kommunestyremøtene holdt hos Peder Aas på gården Harstadhamn som hadde gjestehus og var kommunenes tingsted. Møtene kunne ta tre dager, da medlemmene ofte kom roende eller seilende fra den vidstrakte kommunen.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Harstad kommune Bibliografi: Harstad kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Harstad kommune Harstad kommune Andenes (tidligere kommune) ingen underkategorier Avisklipp fra Avisen (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Senjens Folkeblad ingen underkategorier Barnas Dag i Harstad ingen underkategorier Bilder fra Harstad kommunes arkiv ingen underkategorier Bjarkøy ingen underkategorier Bjarkøy (tidligere kommune) ingen underkategorier Breivika (Harstad) ingen underkategorier Brokvik ingen underkategorier Avisklipp fra Dagens Nyheter ingen underkategorier Eineberget ingen underkategorier Elgsnes ingen underkategorier Ervik (Harstad) ingen underkategorier Fauskevåg Fauskevåg Kjøpelag Fauskevåg Samvirkelag Fauskevåg Kjøpelag ingen underkategorier Fauskevåg Samvirkelag ingen underkategorier Avisklipp fra Fiskeribladet ingen underkategorier Folkeparken i Harstad ingen underkategorier Avisklipp fra Folkeviljen ingen underkategorier Gamnes (Harstad) ingen underkategorier Gangsås ingen underkategorier Gausvik Gausvik Samvirkelag Gausvik Samvirkelag ingen underkategorier Generalhagen ingen underkategorier Grasholman (Harstad) ingen underkategorier Grytøya Grøtavær Lundenes Grøtavær ingen underkategorier Hagan (Harstad) ingen underkategorier Hamnneset (Harstad) ingen underkategorier Harstad Arbeidersamfund ingen underkategorier Harstad AUL ingen underkategorier Harstad bys fortjenstmedalje ingen underkategorier Harstad Kvinneråd ingen underkategorier Harstad Mandskor ingen underkategorier Harstad Mandssangforening ingen underkategorier Harstad Samvirkelag ingen underkategorier Harstad Skiklub ingen underkategorier Avisklipp fra Harstad Tidende ingen underkategorier Avisklipp fra Senjens Tidende ingen underkategorier Harstadbotn ingen underkategorier Harstadhamn ingen underkategorier Harstadmessen 1959 ingen underkategorier Harstadskaret ingen underkategorier Harstadutstillingen 1911 ingen underkategorier Harstadåsen ingen underkategorier Heggen (Harstad) ingen underkategorier Hinnøya ingen underkategorier Avisklipp fra Haalogaland ingen underkategorier Kaarbøs Mek. Verksted ingen underkategorier Kanebogen ingen underkategorier Kasfjord ingen underkategorier Kilbotn ingen underkategorier Kilhus ingen underkategorier Leikvikhamn ingen underkategorier Lundenes ingen underkategorier Medkila ingen underkategorier Melvik ingen underkategorier Meløyvær ingen underkategorier Avisklipp fra Midnattsol ingen underkategorier Avisklipp fra Nordlys ingen underkategorier Norull ingen underkategorier Parken (Harstad) ingen underkategorier Rikard Kaarbøs plass ingen underkategorier Rogla ingen underkategorier Rødskjær ingen underkategorier Sama ingen underkategorier Samasjøen ingen underkategorier Sandsøy ingen underkategorier Sandtorg Fauskevåg Kjøpelag Fauskevåg Samvirkelag Gausvik Samvirkelag Sandtorg (tidligere kommune) ingen underkategorier Seljestad (Harstad) Seljestad barnehageklubb Seljestad barnehageklubb ingen underkategorier Skjærstad (Harstad) ingen underkategorier Stangnes (Harstad) ingen underkategorier Storvassbotn ingen underkategorier Sørvik (Harstad) ingen underkategorier Tofta ingen underkategorier Torvet (Harstad) ingen underkategorier Trondenes ingen underkategorier Trondenes (tidligere kommune) Avisklipp fra Avisen (Harstad) Trondenes Samvirkelag ingen underkategorier Tømmeråsen (Harstad) ingen underkategorier Vika (Harstad) Trondenes Samvirkelag Vollstad (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Fellesavisen (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Harstadposten ingen underkategorier Avisklipp fra Tromsø Amts Folkeblad ingen underkategorier   Andre artikler Magnus Blinde Edvin Gangsaas Barnelaget Lyngblomsten Leonhard Nilsen Brødr. Bothner Harstad Arbeidersamfunds minnefond Studio i Hans Egedes gate 22 Søren Bothner Leif Bothner Reidar Kaarbø Trondenes kommune Harstadhistorien år for år Trondenes kirke Bybrannen i Harstad 1992 Storgata 13 (Harstad) Johan Rønbeck Ole K. Steinholt Karl Ivarson Albert Espejord Rasmus L. Eide Krigsdeltakere fra Harstad Helge Eriksen Dagens Nyheter Garder i Harstad Maren Kulseng Rådmenn i Harstad Gunder Eriksen Storgata (Harstad) Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad) Ole Mikkelsen Sama