 Bestyrer Kåre Nilssen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad. Foto: Ukjent (født 16. august 1926, død 8. september 2014) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilssen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag. Les mer …
 Snekkerverkstedet i Harstad Mek. Verksted, med Johan L. Markussen, bakerst – med skalk, som var formann her. (1916) Johan L. Markussen (født 6. april 1874 i Trondenes kommune, død 4. januar 1919 samme sted) var båtbygger, snekker, lokalpolitiker, fagforenings- og organisasjonsmann.
Markussen var født i Medkila, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune den 6. april 1874 som fjerde barn av Markus Johan Hansen (1839-1932) og Anna Kristine Walberg Kristensdatter (1840 - 1883) fra Fauskevåg.
Tirsdag 13. juli 1897 ble Johan viet til sin Kirsten Marie Tobiasdatter (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i Nidarosdomen. Hvorfor vielsen fant sted i Trondheim er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det.
Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på Harstad Mek. Verksted hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert Marcussens Metallstøperi. Les mer …
 Slik så hotellet ut ca. 1920. Det var nå kommet et tilbygg i mur i Håkons gate. i Harstad ble etablert 1896 da Andreas Leonhard Larsen (født i Dyrøy 25. mars 1847, død 11. juni 1923) kjøpte distriktslege Ole Benjamin Schøyens hus i Strandgata 9 og startet hotelldrift der. Andreas Larsen var gift med Martha (f. Nibe) Larsen ( 1852- 1938). På folkemunne gikk han under navnet «Larsen-Grand». Han utvidet stadig hotellet slik at det en tid var blant de største i Nord-Norge. Han bygde også bolig og to uthus i Havnegata 25 (ved Gammelbrygga). Les mer …
Karl Eystein Kvam (født 30. september 1868 i Steinkjer, død 26. juli 1946 i Drøbak) var major i intendanturen og stadsingeniør. Bosatt i Steinkjer, hvor han var stadsingeniør 1900-1903 og i Harstad, hvor han var ordfører fra 1914-1917, innvalgt i bystyret for Harstad Venstre. Han var døpt Karl Esten Qvam, sønn av skolelærer og kirkesanger Esten Estensen Qvam og Marit Varmbo. Han var gift første gang i Kristiania 21. november 1896 med Magda Carlsen, født i Horten 16. januar 1868, død 20. desember 1926, og de hadde barna Kåre Eysteinson Kvam (1897), Sverre Eysteinson Kvam (1901) og Sigrid Kvam (1907). Gift andre gang i Oslo 26. september 1928 med Hedvig Eid, født på Eid i Blakar 3. desember 1886.
Kvam kom til Harstad i mai 1910 som distriktsintendant med majors grad - sjef for intendanturen for Tromsø Stifts Forsvar, som hadde hovedkvarter i Harstad. Da 6. Brigade ble ble oppsatt i 1911 ble han distriktsintendant her. Han engasjerte seg straks i politisk arbeid og var 1912-1917 formann i skolestyret, formann i brannstyret og medlem av ulike komiteer - blant annet komiteen for bygging av Harstad folkeskole. Vi finner ham dessuten engasjert i avholdsrørsla. Under Harstadutstillingen 1911 var han en av talerne under en demonstrajon i regi av alle avholdskorporationer som protesterte mot at det ble gitt alkoholbevilling under utstillingen.
I tre år var han byens ordfører, og i hans ordførertid ble det ifølge Harstad Tidende fremmet og gjennomført flere store saker.
Han var dessuten formann i Haalogaland avdeling av Norske Fortidsminnesmerkers Forening fra den ble stiftet i 1913 og til han flyttet fra byen. Les mer …
 Turlagets hytte i Grønnkollen ble bygd i 1919 av Harstad Idrettslag. Foto: Gunnar Reppen 2009.  Speiderhuset ved Folkeparken i Harstad. Speiderne fikk sitt eget bygg i 1964. Speider og arkitekt Gunnar Lund tegnet bygget uten vederlag og dro også inn sin kompanjong John Bjørhovde i arbeidet. Tidligere ordfører Leif Bothner og flere hadde i lang tid arbeidet for et speiderbygg. Speiderne hadde begynt sin virksomhet i byen på et bryggeloft i 1911. Mange av byens borgere var innom bevegelsen i årenes løp. Under okkupasjonstidens sluttfase hadde speiderne blitt tildelt viktige oppgaver. Etter hvert stilnet aktiviteten og bygget ble overtatt av Harstad Turlag og har fått nytt navn: Turlagshuset. Harstad Turlag fikk sitt navn i 1974, etter at laget var stiftet i 1925 som Harstad og Omegn Turistforening på initiativ fra Harstad Handelsstands Forening. Handelsstandsforeningens styre bestod den gang av disponent Eskil Digre, disponent Andreas Olssøn, urmaker Carl Eriksen, agent Harald Uhre og disponent Karl Molvik.
I 2015 hadde laget 1342 medlemmer.
18. juni 1925 ble det enstemmig besluttet å holde et massemøte til dannelse av en turistforening i byen. Det ble valgt et interimsstyre bestående av disponent Andreas Olssøn, urmaker Carl Eriksen, verftseier Ejnar S. Nielsen og direktør Ivar Frederiksen. Den 26. juni 1925 stod denne annonsen i Harstad Tidende: «Til dannelse av turistforening innbys interesserte menn og kvinner i Harstad og distriktet til møte på Sparebanksalen mandag den 29. juni kl. 9 aften. Herr Heimbeck vil holde innledende foredrag.» Les mer …
 Valgprogrammet på trykk i kommunistavisa Dagens Nyheter 29. september 1929 var en meget lokal avdeling av NKP, og virket ikke i så overvettes mange år, men de satte spor etter seg, både i det som den gang var Sandtorg kommune og i Troms. Men seljestadpartiet gikk snart over i historien, for å dukke opp igjen som Sandtorg Kommunistiske Parti. Les mer … | 
