 Høgskolens søndre fløy med kantine i første. etasje. (2007) (HiH) ble etablert i 1983 under navnet Høgskolen i Harstad, vernepleierutdanning og flyttet ved juletider 1996 inn i nytt skolebygg - etter å ha «tjuvstartet» i 1993 med flytting av vernepleierutdanningen fra Statoilbygget i Medkila til leide lokaler i Havnegata 1. - Skolen hadde i årene 1986-1995 en økning i studenttallet fra 226 til 889, og studentene kom fra alle landets fylker samt noen fra Arkhangelsk.
I 2016 ble skolen en avdeling av Universitetet i Tromsø. Les mer …
 Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Foto: Gunnar Reppen 2012. i Harstad ble opprettet i forbindelse med Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms 1944/ 1945 da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av Finnmark. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.
Da krigen var slutt opprettet statsråd Hans Julius Gabrielsen (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren 1940), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til Harstad og gikk under navnet Finnmarkskontoret.
I Harstad hadde de tyske okkupantene hatt flere brakkeleirer for eget bruk – på Trondenes, Heggen, Stangnes, Kanebogen og Harstadbotn. Disse ble satt i stand for å ta imot de tvangsevakuerte. I tillegg ble det opprettet leirer i Finnfjordbotn og Sandviken ved Finnsnes. Brakkene var angrepet av veggdyr som måtte uskadeliggjøres og de måtte vinterisoleres og brannsikres. Trondenes-leiren ble en hovedleir og ble utbygd for å kunne ta imot 2000 flyktninger – altså en befolkning på størrelse med en by som Vadsø. Til sammen var det ca. 130 brakker i Harstad-området, som på det meste var bebodd av til sammen 2500 flyktninger. Les mer …
Per (August) Lorentzen (født i Harstad 31. mars 1916, død 18. mai 1999) var fotografmester og forretningsgründer i Harstad. Gift med Hjørdis Stokke, født 21. oktober 1921, død 21. februar 2001, som deltok aktivt i forretningsvirksomheten. Per Lorentzen var sønn av malermester Peder Lorentzen og Marie, f. Dahlberg, og må regnes som en fremsynt forretningsmann som gikk egne veier og lyktes med det. I årene 1938- 1941 jobbet han i Oslo for Mauritz Iversen, 1941- 1943 i Hamar og Trondheim og i 1943- 1945 i Stockholm, Gøteborg og Ørebro. Han kom til Oslo da krigen sluttet i 1945 og tok svennebrev og håndverksbrev som fotografmester året etter.
1. august 1948 overtok han fotoforretningen etter fotograf Debora Jæger i Strandgaten 11. En forretning som opprinnelig var etablert av Jess Hansen i 1928. Den startet i Strandgata 4, men flyttet etter kort tid til Strandgata 11, der Debora Jæger overtok den i 1930. Les mer …
 Fauskevåg Samvirkelag etter ombygginga i 1970 Foto: Harstad Tidende ble stiftet den 22. juni 1946. Det var medlemmene av Fauskevåg Kjøpelag som tok opp tanken om å få til et velfungerende samvirkelag i bygda. De første årene drev man i de gamle lokalene etter landhandleren som hadde lagt inn årene. Først i 1956 sto nybutikken ferdig, men da kom også rasjoneringsinspektøren på banen og anmeldte laget for brudd for rasjoneringsforskriftene. Oddmar Fuskevåg, som ble lagets første bestyrer, ble ansatt på grunn av avlagt handelsskoleeksamen, som ga ham muligheten til å løse handelsbrev. Utviklingen gikk lagets vei – til midt på 1970-tallet. Da begynte enda ei ny tid, som ledet til lagets undergang. I 1985 ble laget oppløst og butikken solgt. Les mer …
 Huset til Karl Kaspersen var et tre etasjes murhus som lå i Fjordgata, tett inntil Kaarbøverkstedet. Bak huset ser vi sildoljefabrikken Mercur på Gangsås i full produksjon, som betyr at bildet er tatt etter 1919. Foto: Ukjent. (født 16. juli 1871 på gården Moan i Hadsel, død 4. januar 1947 i Harstad) var verkstedeier og motorkonstruktør, samboer med Hanna Olsen ( 1869- 1947). Alt som ung reiste han til Amerika. Der må han nok ha lært mye om mekanikk, for da han kom tilbake til Norge fra Minneapolis, slo han seg ned i Harstad og startet sitt eget verksted i Fjordgata. Gården hans lå øst for Fjordgata 19, der hvor det senere ble bygd en stor, gråmalt verkstedhall tilhørende Kaarbøverkstedet. Her drev han med forskjellige virksomheter. Han utførte reparasjoner på mange slags mekaniske innretninger og laget også ulike produkter fra grunnen av, for eksempel garnspill. Et sånt spill er tatt vare på og finnes fremdeles på Grytøy. Les mer …
 Bergsbrua (også kalt Bergsengbrua) er bygd i steinhvelv-konstruksjon - en romersk brukonstruksjon. Brua ble påbegynt i 1926 og ble ferdig 1931. Byggeleder var Ole Thoresen, Harstad. Foto: Gunnar Reppen 2007. (Berg bru) i Harstad kommune ble bygd i forbindelse med ny veitrasé mot Kvæfjord (Riksvei 83), og ble offisielt åpnet i 1931. Det opprinnelige navnet på brua var Berg Bru eller Bergsbrua. Navnet var naturlig da brua gikk fra Samamoa til Berg. I etterkrigstida ble det stor bebyggelse på Berg-sida av elva og denne bebyggelsen fikk navnet Bergseng. Dermed har brua på folkemunne fått benevnelsen Bergsengbrua.
Konstruksjonen er en såkalt steinhvelvbru – hugget i granitt – en romersk byggekunst hvor den øverste steinen låste de andre fast. Slike bruer bygges ikke i dag, og Bergsbrua er derfor et kulturminne som bør verdsettes. I 1965 ble brua utvidet og fikk nytt toppdekke i armert betong, og i 1982 ble det I tillegg bygd et gang- og sykkelfelt. Brua er 36 meter lang og brufundamentet er ni meter høyt. På det bredeste er brufundamentet 10 meter. Les mer … | 
