 Oversiktsbilde fra Harstadhamn og Hamnneset. Norull-bygget med sitt karakteristiske runde tak er under oppførelse i 1956. Historien om Norull er historien om det store nord-norske industriprosjektet, som vesterålingen Christian Frederiksen sto bak. Hans første fabrikkanlegg for foredling av ull startet han med Melbu-fabrikken som allerede var i gang da generalforsamlingen i Svolvær i 1898 vedtok å bygge ut Bertnes ullvarefabrik ved Bodø, og Gausvik ullvarefabrikk i Gausvik ved Harstad ble begge åpnet i 1900, og 58 år etter møtet i Svolvær var Norull-anlegget klart til drift på Hamnneset i Harstad. I september 1958 var suksessfaktorene på topp i Havnegata: Det kom ordre fra Sveits, Danmark og Sør-Norge for 754 000, og salgssjef Pedersen var godt fornøyd med resultatet. (Tilsvarte nær 10 mill. i 2017-kroner).
Høydepunktene sto i kø: «Nor-Ull øket omsetningen med 25 prosent i 1958». Omsetningen var på 3,6 mill. Det var eksportert for 620 000 og overskuddet ble 190 000. Disponent Riis var godt fornøyd. Les mer …
 Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i Harstad Tidende etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok. Foto: John Berthung/Harstad Tidende. Aage Marinius Rønning (1897-1987) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i Harstad. Han var sønn av gårdbruker og vognmann John Rønning og hustru Ingeborg Andersen, han fra Tynset og hun fra Dovre.
Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til Harstad Tidende som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til Harstad Papirforretning, før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende 15. januar 1912. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til 1. juli 1918.
Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. Les mer …
Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim. Les mer …
 «Tommelise». Dukketeater under Festspillene i Nord-Norge 1980. Medvirkende: Sidsel Bredesen, Inger Johanne Pedersen, Inger Andreassen, Bjørg Alstad, Borghild Rollness og Inger Mæhle Nilssen. Foto: Harstad Tidende 1980. ble stiftet 2. april 1954. Stiftelsesmøtet ble holdt i Kaarbøs Mek. Verksteds spisemesse, hvor 33 teaterinteresserte hadde møtt frem. For å skaffe startkapital, hadde det på forhånd blitt oppnevnt et interimsstyre som skulle sette opp lystspillet «Kjære Ruth». Formannen i det første ordinære styret var hamnefogd Leif Mohn Berge. Øvrige styremedlemmer var: Torbjørn Bassøe, Håkon Giving, Ester Nilsen og Hildur Heim Nergård.
Forløperen til foreningen
Dem 3. juli 1949 ble det arrangert et møte på Hotell Nobel i Harstad for å velge en teatergruppe som skulle være en selvstendig underavdeling av Harstad og Omegn Kunstforening. Møtet ble ledet av kunstforeningens formann, Thor Conradi. Teatergruppens formål skulle være å arbeide for scenekunst og litteratur og søke å danne et aktivt teatermiljø i byen. Som formann i teaterrådet ble valgt Nils Holm, kasserer fru Krystad, medlemmer Knut Andersen, Hildur Heim og Margit Bleken, med varamenn redaktør Gudmund Brede og Leif Dahle. Det ble vedtatt at gruppen skulle slutte seg til Norsk Amatørteaterforbund.
Man kan anta at denne gruppen var forløperen til Harstad Amatørteater.
 Det har vært gjort flere forsøk på å få igang amatørteatervirksomhet i Harstad. Annonsen i Harstad Tidende 19. september 1900 ble tydeligvis ingen forløsning. I årene som fulgte etter 1954 hadde teatret en stab av ivrige skuespillere og ledere. En av de mest markante og utholdende var Ada-Marie Borgersen, som både oversatte, instruerte og spilte i en rekke stykker i 40 år. En annen som med samme iver og entusiasme var med i alle disse årene, var Harald Jørgensen. Hans innsats lå først og fremst i å tegne og snekre profesjonelle kulisser, men han opptrådte også på scenen. Instruktør Gudrun Følling var en ressurs i lagets første år og ble kåret til æresmedlem.
I 1964 ble det startet ballettskole med 200 unge jenter som opptrådte ved flere anledninger. Teatret hadde i de kommende årene også en vesentlig rolle i Festspillene i Nord-Norges «Sagaspill». Krefter fra teatret var også involvert med teknisk hjelp til de årlige russerevyene på 1960-tallet.
Les mer …
| 
