 I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta. XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen XU som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».
Håkon Pettersen (1908–1999) fra Håkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under andre verdenskrig. Sønnen Jan Petter, født i 1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.
Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til Sverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.
Les mer …
 Annæus Myklevand var en omreisende handelsmann som prøvde seg i mange yrkesgrener, men hadde et avslappet forhold til lov og rett. (født 22. juni i 1875 på Sørplassen ved Møkkelvatnet i Grong, død 1935 i Båtsfjord) var sønn av husmann, tømmerhugger og fergemann Erik Johnsen og Julianna Tobiasdatter. Han bodde hjemme til han var åtte år. Da flyttet han og bodde hos fremmede mens han gikk på skole. Rett etter konfirmasjonen begynt han å reise rundt i Trøndelag, Nordland, Troms og Sverige som handelsmann. Men han var en mann som prøvde seg i mange yrker og hadde et avslappet forhold til lov og rett. Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak. Les mer …
 Rikard Kaarbøs gate, dengang Sjøgata med Hotell Nobel i forgrunnen til venstre og Kaffistova til høyre. Foto: Mittet er en sentrumsgate i Harstad. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom Rikard Kaarbøs plass (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – Rikard Kaarbø. På eldre reguleringskart er nedre del av gata kalt Sø-Gaden og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.)
Forretningsmannen Elias Hoel var imidlertid den som regulerte gata, og mye tyder på at navnet ble forandret til Rikard Kaarbøs gate ca. 1910. Hoel eide de fleste tomtene på nordsida av gata fra sjøen og opp til Rikard Kaarbøs plass og bygde flere hus her. Den samme gatestrekningen ble byens første bilfrie gate i sentrum og gikk da oftest under betegnelsen «Gågata». Les mer …
Elias Weltzien-Holst (født på Sama 19. september 1876, døde 5. juli 1938) var handelsmann i Harstad. Han var eldst av Job Thode Holsts sønner i andre ekteskap. Han reiste til Haugesund og tok middelskole, og var der til 1894. Han bodde hos morens tante, Caroline Pedersen. I 1895 tok han handelsutdannelse i Trondheim, og var frem til 1897 i England. Dette året startet han sin forretning i Harstad, og i februar 1898 kjøpte han eiendom med brygge og kai på Larsneset i Harstad. Etter to år utvidet han og kjøpte nabotomten med våningshus, brygge og ishus. Dette var en betydelig investering, men Holst mente at Harstad var et sted i vekst og at det derfor var muligheter for å skape seg en forretningsmessig fremtid. Han handlet med alt fra matvarer, manufaktur og bygningsvarer til kull, salt og is – et varespekter som var likt det faren hadde i sin forretning.
Kull var en vare som alle som drev handel hadde, og kullforretningen til Elias het Harstad Kullager. Men farens lager i Samasjøen var større, og faren solgte nok mer til andre handlende og til dampskip enn Elias. Les mer …
 Styret i Harstad Håndverkerforening i 75 års jublileumsåret 1977. Fra venstre: Malermester Kristian E. Hansen, rørleggermester Knut Dischington, støperimester Johan S. Marcussen (formann), murmester Jørgen Marthinussen og byggmester Ola Jacobsen. Harstad Håndverkerforening ble stiftet 4. mars 1902. Formålet var å fremme håndverkerfagenes faglige utvikling og verne om håndverkernes sosiale og økonomiske interesser. Foreningens første formann var slaktermester John Aune. Foreningen var sammen med Harstad Handelsstands Forening en viktig pådriver for bygging av Tjeldsundbrua og flyplass på Evenes.
Da foreningen ble avviklet i 2008, ble eiendommen solgt, og midlene ble i henhold til vedtektene gitt til «et for haandverkere og industridrivende bedrifter gavnlig formaal». Valget falt på Stiftelsen Anna Rogde og Sør-Troms Museum, som fikk ca. 1,5 millioner hver. Les mer … | 
