Forside:Kystkultur

Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter Bygging av naustet. Innherred kystlag på Innherred i Trøndelag ble stiftet i 1993. Laget har for tiden (2013) 64 medlemmer og tre båter. Innherred kystlag er medlem av Forbundet KYSTEN. Naustprosjektet startet med tømmerhogst i januar 2008. 50 kubikkmeter tømmer ble hogd, rotkroker ble gravd frem og alt kjørt til Austheim. På Austheim ble det montert ei logosolsag der alt tømmer ble saget til laftestokker, plank og bord. Naustet skal bli et såkalt stavlaftnaus på 6 x 10 meter. Naustet skal prefabrikeres på Austheim på Inderøya og fraktes til Kjerknesvågen der det skal stå. Naustet blir å huse lagets seksring, samt være et lokale for noen av lagets sammenkomster. Grunnmur er ferdig, naustet er fraktet til Kjerknesvågen og er klart for oppsetting. [ER DETTE FERDIG PR. 2022?]   Les mer … Logoen til Evenes kystlag. Evenes kystlag ble stiftet i 1992, og hadde i 2016 120 medlemmer, de fleste i Evenes-området, men også mange fra andre steder i landet, for det meste er dette utflyttede evenesværinger som ønsker å beholde tilknytningen til hjemstedet. Evenes kystlag har høy tilslutning og engasjement blant medlemmene og lokalsamfunn. I tillegg har kystlaget utviklet kompetanse innenfor kystkultur. Laget er tilsluttet Forbundet KYSTEN.   Les mer … Grytir. Byggeår 1992 Gratangen kystlag teller 50 medlemmer og ble opprettet i 1988. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN og arbeider blant annet med kystlagsbåten Straumnes og Grytir. Det holder til i Gratangen kommune i Troms. Pr. 2021 er Ruben Åkenes lagets leder.   Les mer … Husa på Langholmen. Foto: Olve Utne Langholmen (dativ (på/frå) Langholma) er eit fråflytta fiskevær på ei langstrekt samling av tettliggjande holmar utom Golmøya i Aure kommune på Nordmøre. Dei første fast busette vi veit om er registrert i kyrkjebøkene frå 1751 og framover, og dei siste fastbuande flytta frå Langholmen i 1970-åra. Været Langholmen, som opprinneleg hørte til Golma, låg under væreigarar i Kristiansund i hundre år: under Christie-familien frå 1822 til 1910, og under Hans Christian Olaus Aass frå 1910 til 1923, da Langholmen kom på lokale hender att.   Les mer … Fra forbundets landsstevne i Trondheim i 1997. Foto: Olve Utne Forbundet KYSTEN er en paraplyorganisasjon for enkeltpersoner, frivillige lag og foreninger som er interessert i kystliv, kystkultur; gamle fartøyer og alt som har med kysten å gjøre. Politisk arbeider Forbundet KYSTEN direkte mot myndighetene for å øke bevilgningene til kystkultur og fartøyvern, sette kystkulturen på den politiske dagsorden, og få økt grunnstøtte til frivillige organisasjoner. Forbundet driver også med informasjonsvirksomhet og rådgivning. Fem ganger i året utgir de Tidsskriftet KYSTEN. Forbundet KYSTEN ble stiftet i 1979 og hadde i 2014 125 lokallag og samler over 10 000 medlemmer. Sekretariatet har kontorer i Øvre Slottsgate 2b i Oslo. Forbundet er medlem av Norges kulturvernforbund, Frivillighet Norge, Studieforbundet Kultur og tradisjon, Norsk Friluftsliv (tidlige Friluftslivets Fellesorganisasjon).   Les mer … Kleppfisk, kjøtside og skinnside. Foto: Karl Ragnar Gjertsen Kleppfisk nynorsk eller klippfisk (nynorsk/bokmål) er salta og tørka fisk av torskefamilien. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er torsk, men lange, brosme, hyse (kolje) og sei blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn tørrfisk, som ikkje er salta og blir hengt på hjell til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på kleppar (reinflekte svaberg), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. Sist i 1680-åra slo den frisisk-ætta trondheimsborgaren Jappe Ippes seg ned ved Kråksundet i Aure kommune på Nordmøre og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver Kategorier for Kystkultur Kystkultur Båtbygging Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutens anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Mehamn Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur   Andre artikler Krumstemning Dregel Langholmen (Aure) Henningsvær Kystlaget Viken Sortland kystlag Nesodden kystlag Loggen kystlag Hardangerfjorden kystlag Agder fylkeskystlag Sjølaksefiske med kilenot Guldteigbrygga Kystlagsprisen Vinnesholmen kystlag Salten kystlag Forbundet KYSTENs landsstevne 2015 Tradisjonsbåter - bygging og bruk Sjøhus Bernhard Færøyvik Bjørkedal båtsamlingar Oslofjordens Friluftsråd Jomfruland Deccastasjon Logjerrig Oslofjordmuseet Kaperfart Røyert Ro-skifte Porsgrunn og Omegns Sjømandsforening Hydrofoilbåter i Oslofjorden Hurtigruten i konkurranse