 Dette bilde viser fremste spanta, me ser at dei to fremste er tydeleg kantra. MB «Notøybuen» M-114- HØ, vart bygd ved L/L Vik Båtbyggeri i 1982 for Sæmund Helde, Nerlandsøy. Står i fiskeriregisteret med bygge år 1982. Båtens lengde 10,55 m, br 3,43 m. og djupne 1,68 m. Båten er bygd på laminerte spant og er tverrhekka, med heil bakk. På denne båten er også stemnet laminert. Hud av 1 ½” Bjørkedalsfure.
Båten var levert utan dekk og overbygg men med lagd bjelkevegarar. For å halde skroget stabilt for sleping til heimehamna vart det lagt nokre midlertidige bjelkar. Ved overtaking var båten lavare enn det kjøpar meinte ha avtala, det vart likevel kjøp og eigar la inn spantestubbar og forhøya båten med ein planke. På grunn av at båten hadde heil bakk kunne han forlenge hudplanken derfrå vidare bakover. Han la inn garnering av pløgd material. Eigar bygde sjølv dekk og dekkshus i aluminium, og han utførte også all innreiing sjølv. Båten har slingrekjøl og ein stålkjøl på ca 600 kg. Helde tok over båten i 1982 men ferdig i 1991, det kan ein forstå når den store eigeninnsatsen skulle gjerast i ledige bolkar. Les mer …
 Dette er «Varnes», truleg ein av fyrste turane med båten. På dekket framom rorhuset står Klara Marie Velle og Inge Rolv Velle. F-10-LB. Kjenningsignal: 3YGO. L/L Vik Båtbyggeri bygde denne båten i 1946 for Alf Nilsen, Kjøllefjord i Lebesby. Det vart bygt nokre båtar i storleik rundt 35 fot. Desse båtane har det no seinare vore vanskeleg å spore opp. Varnes fann ein på eit bilde der fiskerimerket var synleg. I fiskeriregisteret finn ein namn på eigar, og det gir spor for meir opplysningar.
Håkon Høydalsvik hugsar frå då båten var bygd. Båten var bygd tradisjonelt på doblingspant, truleg 5-toms tømmerbreidd. Korleis den tradisjonelle oppbygginga av skrog var ved Vik, har artikkelen Hud og dekk litt meir detaljar om. Les mer …
 Karlotbrygga i Hagan er et vernet bygg, som er eldre enn byen og tjener som klubbhus for Harstad Båtforening. Foto: Oddvar Heløe er Harstad Båtforenings klubbhus i Hagan. Navnet henspiller på Karlot Mikalsen, som disponerte brygga 33 år. Den ble flyttet til Hagan fra sin tidligere plass i Harstadhamn. Når den var bygd, er det ingen som kan si sikkert. Men før 1910 var det trolig Hans Fredrik Giæver som eide den. Det året kjøpte Johan Hay Nilsen fra Senja eiendommen, som ble brukt til sildsalting, frakting og salg av egen fangst. Den gikk dengang under navnet Nilsenbrygga. Det var flere som leide den og til slutt firma Brødr. Bothner, som trengte tomta den sto på. Men å rive brygga var ikke mulig, da den var erklært verneverdig. Etter en overenskomst mellom Fortidsminnemerkforeningen og Brødr. Bothner A/S ble løsningen at Harstad Båtforening ervervet brygga og påtok seg å rive og flytte den. Den 20. november 1981 fant nyinnvielsen sted under stor festivitas. Etter befaring av Fylkeskonservator Jens Storm Munch ble det opprettet et høytidelig dokument på at Karlotbrygga var offisielt vernet med de plikter og rettigheter det medfører. Det er usikkert når brygga ble bygd i Harstadhamn. Det har i hvert fall fra begynnelsen av 1800-tallet sannsynligvis vært brygge her, som oftest tilhørte gården ovenfor. En stor steinkai vitner om et langt og viktig liv. Det har vært drevet jektebruk, skipsekspedering, handel, fiskebruk, snekkeri og lager m.m. herfra. Ut fra Haakon Rønnings skriverier kan man tenke seg at brygga ble satt opp av Lars Gregussen i begynnelsen av 1800-tallet, evt. påbygd av Hans Fredrik Giæver ca. 100 år senere og kanskje flikket på utenom dette med materialer fra andre brygger. Les mer …
Sagvågen kystlag i Stord kommune vart etablert i 1994. Laget har om lag 80 medlemmer (2012) og er medlem av Forbundet KYSTEN. Sagvågen kystlag arbeider med å laga lister over båtane som er bygde i Sagvåg, og det har gått over fleire år.
Allereide tidleg i arbeidet fann dei ut at det ikkje var mogleg å laga eit fullt oversyn over alle båtane som har vorte sjøsett i bygda. Til og med den seinare historia er lite tilgjengeleg. Les mer …
| 
