Forside:Kystkultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
«Fjordamerra» på utstilling i Geitbåtmuseet.
Foto: Olve Utne
«Fjordamerra» er ein kyrkjebåt frå Årvågsfjorden i AureNordmøre som vart bygd i 1842. Båten, ein tverrskotta geitbåt av aurgjeldstypen med sju par årar, stod i mange år ute under eit provisorisk tak på Trøndelag folkemuseum - Sverresborg, men har seinare vorte flytta til GeitbåtmuseetEngjan i Valsøyfjord i Halsa kommune på Nordmøre. Nybygde kopiar av «Fjordamerra» inkluderer «Fjordamerra» (1996), som vart bygd av Gunnar Eldjarn og Arne Terje Sæther på oppdrag for Aure historielag, og «Halsabrura», som vart bygd av og for Geitbåtmuseet i 1997.   Les mer …

M/K «Kjetil» (1959) eies av Saltdal kystlag.
Saltdal kystlag i Saltdal kommune i Nordland ble opprettet i 2008. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har 43 medlemmer. Ove Norvald Andreassen leder kystlaget.Saltdal kystlag har overtatt M/K «Kjetil». Kutteren «Kjetil» ble bygget som fiskebåt i Rognan i 1959 av John Lieng. Den er representant for en av de siste kuttertypene, og er erklært verneverdig. Kjetil er ikke ombygd og har sitt opprinnelige skrog, kappe og styrehus. Styrehuset er restaurert. Lugaren har tradisjonell innredning med køyeplass til seks personer, og varmes opp med oljeovn.   Les mer …

Gisund kystlag i Senja kommune har sitt tilhold på Gibostad, men som navnet tilsier, ønsker laget å være et kystlag for alle kystkulturinteresserte langs hele Gisundet og tilstøtende områder. Kystlaget ble opprettet i 2010, er medlem av Forbundet KYSTEN og teller 31 medlemmer.   Les mer …

Hortenstangen kystlags logo viser en gimsekloss.
Hortenstangen kystlag ble stiftet 25. oktober 2001 og er et lokallag i Forbundet KYSTEN. Laget skal være et forum for alle Kysten-medlemmer i nordre Vestfold, det vil si nord for Tønsberg. Lag, foreninger og enkeltpersoner skal være lagets samarbeidspartnere. Hortenstangen Kystlags hovedmålsetting er å danne et kystkultursenter som kan være et samlingssted for medlemmene og et samlingspunkt for alle som har interesse for kystkultur i området. Laget har 42 medlemmer (2012), men har likevel gjennomført omfattende arbeide på «Liljen».   Les mer …

Norsk Maritimt Museum sett fra Akershus festning.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Norsk Maritimt Museum, tidligere (1914–2009) Norsk Sjøfartsmuseum, er et landsdekkende museum for sjøfart og andre historiske og nåtidige aktiviteter tilknyttet saltvann og ferskvann i Norge. Adressen er Bygdøynesveien 37, Oslo. I tillegg er museet involvert i marinarkeologisk virksomhet og har forvaltningsansvar for undersjøiske kulturminner i alle fylkene på Østlandet og Sørlandet. Norsk Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1914 og overtok mange av gjenstandene fra Norges Jubileumsutstilling 1914, som ble holdt i Frognerparken fra 15. mai til 11. oktober det året. Statens representant i styret ved etableringen var skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), som også hadde vært leder for skipsfartsavdelingen under jubileumsutstillingen. Den første tiden ble gjenstandene lagret, men fra 1929 til 1960 fikk museet disponere lokaler ved Norsk FolkemuseumBygdøy i Oslo. De nåværende lokalene rett sør for Frammuseet (1936) og Kon-Tiki Museet (1950) på Bygdøynes ble påbegynt etter andre verdenskrig og tatt i bruk i 1960. Siste byggefase var ferdig i 1974.   Les mer …

MB «Rolf» blir sjøsett på våren.
MB «Rolf» SF 220 A eller «Uragavlen», frå 1952 «Rolf» M 10 VA eller «Gråmerra». Den har desse opplysingane i Statens Fiskeriregister, Sogn og Fjordane, Askvoll 1932: Må = Motorbåt, åpen. Kf = Kystfiske. T = tre. 31 = Byggeår 1931. Lengd 39,3 fot, breidd 12.2 fot, djupte 5,3 fot. «Rolf» er i den handskrivne utgåva av fiskeriregisteret i Askvoll kommune innskriven som «hekksbygget dekksbåt», altså ein kutter. Det har sikkert vore rett i utgangspunktet, då den var under bygging som kutter i Hardanger i 1931. Båten er i Fiskeriregisteret oppgitt som Må = Motorbåt, åpen. Det tyder ikkje dekka, at der ikkje er dekk i heile båten. «Rolf» hadde dekk på fremste halvdel. På dekk var rorhus med bysse i bakkant og lugarkappe midt på dekk framom rorhuset. Motoren hadde plassering under rorhuset. «Rolf» hadde ein kraftig stamn og ein stor «svinerygg» som fungerte som rekke på fremste del av båten. Bak hadde båten «rull» i «dokker» driven av spakar, slik det var vanleg då båten vart bygd. Nota låg midt i og der var halvmeter breide gangvegar på begge sider. Dette var ein vanleg konstruksjon for «notgavlar» utover til 1940. Seinare vart det lagt dekk i dei største båtane.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler