Forside:Samvirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(kat.)
Linje 24: Linje 24:
[[Kategori:Forsider]]
[[Kategori:Forsider]]
[[kategori:samvirke|  ]]
[[kategori:samvirke|  ]]
[[Kategori:Delprosjekter]]

Sideversjonen fra 7. mai 2013 kl. 14:17

Samvirke
Samvirkelagslogo 1970-åra cr.jpg
Samvirket blir gjerne omtalt som en tredje sektor ved siden av den offentlige og private, og har globalt sett stor økonomisk og demokratisk betydning. En regner med at det drives ca. 750 000 foretak innen samvirkesektoren, og disse utgjør kanskje 100 millioner arbeidsplasser. Samvirkebevegelsen har 1 milliard medlemmer på verdensbasis. FN har framhevet samvirket som viktig i bekjempelsen av sult og fattigdom, og har som et ledd i dette proklamert 2012 som det internasjonale samvirkeåret.

I Norge finnes det i dag ca. 4000 samvirkeforetak, med om lag 2 millioner medlemmer. (Alle tall ovenfor er hentet fra Reidar Almås' kronikk i Aftenoposten 15.08.2012.)

Fundamentet for samvirkebevegelsen er lagt på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Den samvirkelagstradisjonen vi har i Norge, har sitt fundament i det samvirkelaget som ble startet av veverne i byen Rochdale i nærheten av Manchester i 1844. Opp igjennom årene har ideen blitt til et felles mål og en del av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker.

Innen samvirkebevegelsens hovedsektorer er de følgende aktørene de største: Coop NKL SA, Norsk landbrukssamvirke, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norges Råfisklag, Gjensidige, Landkreditt og Det Kongelige Selskap for Norges Vel, og 1. januar 2008 gikk de sammen om å danne Samvirkesenteret.

Bedriftene kan grovt sett inndeles i fire hovedgrupper; forbrukersamvirke, landbrukssamvirke, fiskerisamvirke og boligsamvirke. Det er omkring 4000 samvirkeforetak i Norge i dag (2010). De har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Noen konkrete eksempler på samvirkeforetak er Coop NKL, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Oslo Taxi og TONO.

Når det gjelder samvirkelag, er det utarbeidet en spørreliste.

Forbrukersamvirke
Salgssamvirke
Struktur
 
Generalmajor Johan Henrich Spørck.
Generalmajorens gravminne på krigskirkegården
Johan Henrich Spørck (født 1778, død 1849), generalmajor og kommandant på Fredrikstad festning fra 1847 til 1849. Han ble født i København og var sønn av fogd i Hedemark hoffrettsasessor Christian Ludvig Spørck og Else Kristine Juul. Spørck begynte tidlig en militær karriere og utmerket seg under napoleonskrigene fra 1807-1814.   Les mer…
 
Norsk Skogmuseum.
Foto: Tom Bjørnstad

Norsk Skogmuseum, tidligere Norsk Skogbruksmuseum, er et nasjonalt museum for skogbruk, jakt og innlandsfiske. Museet, som ble etablert i 1954, ligger rett utenfor Leiret i Elverum. Utstillingene består av et friluftsmuseum og innendørsutstillinger.

De nordiske jakt- og fiskedagene arrangeres årlig på museet.   Les mer…
 
Edøy gamle kyrkje (bygd kring 1190) var hovudkyrkja for Edøy prestegjeld fram 1885, da Edøy nye kyrkjeStraumen vart innvigd.
Foto: Olve Utne
Edøy prestegjeld vart utskilt frå Aure prestegjeld i 1749. Fram til 1874 omfatta gjeldet den noverande Smøla kommune, og i tillegg øyane Golmøya, Tustna, Solskjelsøya og Stabblandet, så vel som vestsida av Ertvågsøya og nokre gardar innanfor Vinjefjorden. Ved opprettinga av Tusterens Herred i 1874 vart den delen av gjeldet som låg innanfor Edøyfjorden lagt til Halsa prestegjeld, og frå den tid har Edøy prestegjeld svara til den noverande Smøla kommune.   Les mer…
 
Kyrkja sett frå nordaust.
Foto: Olve Utne
Edøy gamle kyrkje, tradisjonelt kalla Edøykjerkjå (dativ Edøykjerkjonn) på folkemunne, er ei steinkyrkje frå tida kring 1190 som ligg på Edøya i Smøla kommune på Nordmøre. Eit skriv frå 1695 nemner at kyrkja vart lengd med sju alen. Kyrkja vart nedlagt i 1885, og ho brann etter eit lynnedslag den 14. januar 1887. Frå 1947 vart kyrkja oppattbygd med 120 sitteplassar, og ho vart atterinnvigd den 4. juni 1950. Kunsten i kyrkja inkluderer eit krusifiks av Oscar Lynum og treskurden «Det brukne kors» av Daniel Hagerup. I samband med 900-årsjubiléet i 1990 vart kyrkja nyoppussa og det vart sett inn nytt orgel bygd av Mike Zuber der i 1991.   Les mer…
 
Bibliotekar og skredder i Kviteseid.
Foto: Kviteseid Historielag/Kviteseid Folkebibliotek
Gunnar Haugestøyl (født 22. januar 1879 i Høydalsmo, død 1969) var sentral i bibliotekarbeidet i Kviteseid i Telemark gjennom en mannsalder. Han flyttet til Kviteseid i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Haugestøyl startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra Kviteseid kyrkje, og sørget for at boksamlinga etter mange omflakkende år fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold.   Les mer…
 
DS Hamar ved Nes brygge
Foto: Martin Finborud (1861-1930)
Mjøsa er Norges største innsjø etter areal, og ligger i fylkene Innlandet og Akershus. Den har et areal på 365 km² og har et normalnivå på 123 meter over havet. Det eldste navnet en kjenner på Mjøsa, er Heiðsær. Mjøsbyene er en fellesbetegnelse på de tre byene som ligger ved sjøen: Hamar, Lillehammer og Gjøvik.
Mjøsbåten D/S Nord, fotografert ved Gjøvik brygge cirka 1950.
Foto: N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet.
Mjøsa med Helgøya sett fra Starum på Toten.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Geografi

Den største elva som renner inn i Mjøsa, er Gudbrandsdalslågen, som har sitt utløp ved Lillehammer. Bare en elv, Vorma, renner ut av Mjøsa. Vannstanden reguleres ved Svanfoss dam og sluse, der det ligger en demning og en sluse i Vorma rett før den renner ut i Glomma. På vinteren synker vannstanden betydelig, slik at de fleste av småbåthavnene ikke kan brukes før vårflommen har gitt økt vannstand.

Den største målte dybden er på 468 meter, hvilket gjør Mjøsa til den tredje dypeste innsjøen i Norge, etter Hornindalsvannet og Salsvatnet. Utenfor Stangelandet har uoffisielle målinger med ekkolodd vist dybder på opptil 575 meter.   Les mer…
SamvirkeCoop NKLNorges RåfisklagNorsk LandbrukssamvirkeLandkredittGjensidigeNorske Boligbyggelags LandsforbundDet Kongelige Selskap for Norges VelSamvirkesenteretFelleskjøpet AgriNorturaPriorTineOslo TaxiTONOLandsbanken
Samvirkestrukturen. Klikk på navnene om du vil videre til artikler om organisasjonene som danner Samvirkesenteret eller eksempelbedriftene.

Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979