Forside:Samvirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. jun. 2010 kl. 11:17 av Siri J (samtale | bidrag) (endrer for å rotere artikler)
Hopp til navigering Hopp til søk
Samvirke
Samvirkelagslogo 1970-åra cr.jpg
Samvirket blir gjerne omtalt som en tredje sektor ved siden av den offentlige og private, og har globalt sett stor økonomisk og demokratisk betydning. En regner med at det drives ca. 750 000 foretak innen samvirkesektoren, og disse utgjør kanskje 100 millioner arbeidsplasser. Samvirkebevegelsen har 1 milliard medlemmer på verdensbasis. FN har framhevet samvirket som viktig i bekjempelsen av sult og fattigdom, og har som et ledd i dette proklamert 2012 som det internasjonale samvirkeåret.

I Norge finnes det i dag ca. 4000 samvirkeforetak, med om lag 2 millioner medlemmer. (Alle tall ovenfor er hentet fra Reidar Almås' kronikk i Aftenoposten 15.08.2012.)

Fundamentet for samvirkebevegelsen er lagt på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Den samvirkelagstradisjonen vi har i Norge, har sitt fundament i det samvirkelaget som ble startet av veverne i byen Rochdale i nærheten av Manchester i 1844. Opp igjennom årene har ideen blitt til et felles mål og en del av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker.

Innen samvirkebevegelsens hovedsektorer er de følgende aktørene de største: Coop NKL SA, Norsk landbrukssamvirke, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norges Råfisklag, Gjensidige, Landkreditt og Det Kongelige Selskap for Norges Vel, og 1. januar 2008 gikk de sammen om å danne Samvirkesenteret.

Bedriftene kan grovt sett inndeles i fire hovedgrupper; forbrukersamvirke, landbrukssamvirke, fiskerisamvirke og boligsamvirke. Det er omkring 4000 samvirkeforetak i Norge i dag (2010). De har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Noen konkrete eksempler på samvirkeforetak er Coop NKL, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Oslo Taxi og TONO.

Når det gjelder samvirkelag, er det utarbeidet en spørreliste.

Forbrukersamvirke
Salgssamvirke
Struktur
 
Vindebroen fra Voldportravelinet til Voldporten.
Vindebroen eller Voldportbroen fører fra Voldporten til Voldportravelinet. Den første vindebroen ble oppført i 1697-1699, og hadde en broklaff på midten som kunne heises opp. Broen var bygd av tømmer med murte bropillarer. Den erstattet tidligere broer av tømmer som hadde vært i bruk siden festningsvollen og den første vollporten sto ferdig i 1660-årene. Vindebroen var frem til 1906 den eneste adkomsten til Gamlebyen fra øst.   Les mer…
 
Blandaball servert med potet, kålrabi, gulrøter, flatbrød og vatn.
Foto: Olve Utne (2009)
Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skrive blainnabaill o.l., er ein fiske- og potetrett frå Ytre Nordmøre og Fosen, og til dels òg i Romsdal. Hovudingrediensane i blandaballen er fisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særleg blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, som ofte spøkefullt blir kalla Baillsund.   Les mer…
 
Rønnaug Kristoffersdatter Geiterud (født 1768 på husmannsplassen Djupdalen i Rælingen, død 12. mai 1846 på husmannsplassen Geiterud under Østmork i Lørenskog) var en eneboer som livnærte seg av jakt og fiske. Rønnaug er best dokumentert gjennom sorenskriver Edvard Mørchs bok Kristianiaminder. Mørch, som var født 1828, husket Rønnaug fra jaktturer i Losbyskogen i sin ungdom. Dette må ha vært på 1840-tallet, da Rønnaug var gammel.   Les mer…
 
Håkonshallen, sett fra toppen av Rosenkrantztårnet.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)

Håkonshallen i Bergen er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av Bergenhus festning. Den ble reist på 1250-tallet under kong Håkon Håkonssons regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn Magnus 11. september 1261. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på 1200-tallet. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.

Etter at Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring 1520 var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne gått fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt 1680 ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring 1840 ble den «gjenoppdaget» som kongehall.   Les mer…
 
Reidar W. Halvorsen, avbilda i 1958.
Reidar Windju Halvorsen (født 20. januar 1884 i Ringsaker, død samme sted 13. april 1969) var lensmann i Ringsaker på Hedmarken i mer enn 30 år, og han var i over 50 år engasjert i mange typer av samfunnsbyggende arbeid på lokalt og regionalt plan. Særlig markerte han seg som styreleder i Moelven Brug AS, som stifter av Ringsaker Privatbank AS og som representant for partiet Høyre i Ringsaker kommunestyre. I 1954 ble Reidar Windju Halvorsen slått til ridder av St. Olavs Orden. Sønnen Kjeld Halvorsen ble også lensmann i Ringsaker kommune, og som sin far og bestefar satt han en rekke år i ulike styreverv i Moelven Brug.   Les mer…
 
Ottar Iversen ved Trondenes kirke
Foto: Kåre Hansen, Rakkestad
Ottar Arne Iversen (født 10. mai 1923, død 11. april 2015) var maskinsmed og vaktmester. Han var sønn av maskinsmed Ingvart Iversen fra Gamnes i Trondenes, og hustru Anna f. Larsen. Far Ingvart hadde gått i lære hos smedmester Kornelius Korneliussen i Samasjøen, og fikk seinere arbeid i vegsmia (Statens vegvesen). Det falt naturlig for sønnen å fortsette i samme spor som opphavet. Etter hvert overtok han også farens rolle som ettertraktet smed med sans og stolthet for sitt yrke, og har fått reist to minnesmerker etter seg i tilknytning til Trondenes kirke.   Les mer…
SamvirkeCoop NKLNorges RåfisklagNorsk LandbrukssamvirkeLandkredittGjensidigeNorske Boligbyggelags LandsforbundDet Kongelige Selskap for Norges VelSamvirkesenteretFelleskjøpet AgriNorturaPriorTineOslo TaxiTONOLandsbanken
Samvirkestrukturen. Klikk på navnene om du vil videre til artikler om organisasjonene som danner Samvirkesenteret eller eksempelbedriftene.

Organisasjonskart for Indre Troms Samvirkelag i 1979