Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
m
+foto
mIngen redigeringsforklaring |
m (+foto) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Som nabo til tyskernes forlegning hadde Kruke gode muligheter til å holde seg orientert om hva tyskerne drev med, og dessuten var han en god kamerat av den fungerende [[Haug lensmannsdistrikt|lensmannen i Haug]], [[Arne Halvor Eng (1910-1998)|Arne Eng]].<ref>Myklebust, s.152ff</ref> Han nevnes som en av de viktigste mennene bak oppbyggingen av [[Milorg]] i [[Hokksund]], og fra høsten [[1944]] var han leder for [[Milorggruppe 1412-1 (Hokksund)|Milorggruppe 1412-1]] - en stilling han hadde fram krigen sluttet. Han fikk dermed en nøkkelrolle når det gjaldt matforsyningene til celleleirene på [[Holtefjell]] vinteren 1944-45. | Som nabo til tyskernes forlegning hadde Kruke gode muligheter til å holde seg orientert om hva tyskerne drev med, og dessuten var han en god kamerat av den fungerende [[Haug lensmannsdistrikt|lensmannen i Haug]], [[Arne Halvor Eng (1910-1998)|Arne Eng]].<ref>Myklebust, s.152ff</ref> Han nevnes som en av de viktigste mennene bak oppbyggingen av [[Milorg]] i [[Hokksund]], og fra høsten [[1944]] var han leder for [[Milorggruppe 1412-1 (Hokksund)|Milorggruppe 1412-1]] - en stilling han hadde fram krigen sluttet. Han fikk dermed en nøkkelrolle når det gjaldt matforsyningene til celleleirene på [[Holtefjell]] vinteren 1944-45. | ||
[[Fil:Krigen i Øvre Eiker (oeb-192582).jpg|miniatyr|Gunnar Kruke, i midten foran, i celleleiren på Holtefjell.]] | [[Fil:Krigen i Øvre Eiker (oeb-192582).jpg|miniatyr|Gunnar Kruke, i midten foran, i celleleiren på Holtefjell.]] | ||
[[Fil:Krigen i Øvre Eiker (oeb-192686).jpg|miniatyr|Gunnar Kruke sammen med Milorgkollegaene Harry Bryhn (til høyre) og Per Kirkebøen, som også var Krukes nabo i alle år.]] | |||
I boka Eiker i krig beskriver Odd Myklebust hvordan Gunnar Kruke og den yngre broren, Rolf Kruke (1920-2009), som også var med i [[Milorg]], på en utrolig måte greide å unngå å bli avslørt under en razzia:<ref>Myklebust, s.163f</ref> | I boka Eiker i krig beskriver Odd Myklebust hvordan Gunnar Kruke og den yngre broren, Rolf Kruke (1920-2009), som også var med i [[Milorg]], på en utrolig måte greide å unngå å bli avslørt under en razzia:<ref>Myklebust, s.163f</ref> | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
Etterpå puster brødrene Kruke lettet ut. De kan ikke annet ennå smile. Det viser seg at en av tyskerne har funnet de 1020 kronene. Men i stedet for å spørre om hvorfor han har så mye penger liggende i en skuff, ligger det bare 1010 kroner tilbake. Mer har ikke tyskeren våget å ta.}} | Etterpå puster brødrene Kruke lettet ut. De kan ikke annet ennå smile. Det viser seg at en av tyskerne har funnet de 1020 kronene. Men i stedet for å spørre om hvorfor han har så mye penger liggende i en skuff, ligger det bare 1010 kroner tilbake. Mer har ikke tyskeren våget å ta.}} | ||
[[Fil:Krigen på Øvre Eiker (oeb-1927179.jpg|miniatyr|Kruke i Milorg-uniform i mai 1945, sammen med Sverre Bryhn (til venstre) og Per Kirkebøen (til høyre).]] | |||
Etter krigen skrev medlemmene av [[Milorggruppe 1412-1 (Hokksund)]] en liten beretning om hvem de var, og der ga Gunnar Kruke følgende beskrivelse av seg selv:<br> | Etter krigen skrev medlemmene av [[Milorggruppe 1412-1 (Hokksund)]] en liten beretning om hvem de var, og der ga Gunnar Kruke følgende beskrivelse av seg selv:<br> | ||
| Linje 44: | Linje 46: | ||
*Runar Kruke, født 1947, bakermester. | *Runar Kruke, født 1947, bakermester. | ||
I juli [[1946]] overtok Gunnar Kruke [[Hus no.38 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/92)|Hus no.38]] med bakeri og kafé,<ref>[https://www.nb.no/items/513a2ffd8c3d49ba562e839851724860?page=1 Fremtiden 9/7-1946]</ref> men moren fortsatte å drive kaféen og utsalget helt fram til hun døde i [[1963]]. Bakeriet og kaféen i [[Gamle-Hokksund]] fortsatte fram til [[1971]]. På det tidspunktet hadde [[Stasjonsgata (Hokksund)|Stasjonsgata]] definitivt overtatt for [[Storgata (Hokksund)|Storgata]] som [[Hokksund]]s viktigste sentrumsgate, og derfor valgte Gunnar Kruke å flytte både bakeriet og kaféen dit, og fortsette der i samarbeid med den yngste sønnen, Runar, under navnet [[Kruke & sønn]]. Først i [[1999]], da han var 83 år gammel, trakk han seg tilbake, etter 69 år i bransjen.<ref>[https://www.nb.no/items/feaebde9c347c99f943313827bb19e6d?page=11 Drammens Tidende 3/6-1999]</ref> | I juli [[1946]] overtok Gunnar Kruke [[Hus no.38 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/92)|Hus no.38]] med bakeri og kafé,<ref>[https://www.nb.no/items/513a2ffd8c3d49ba562e839851724860?page=1 Fremtiden 9/7-1946]</ref> men moren fortsatte å drive kaféen og utsalget helt fram til hun døde i [[1963]]. Bakeriet og kaféen i [[Gamle-Hokksund]] fortsatte fram til [[1971]]. På det tidspunktet hadde [[Stasjonsgata (Hokksund)|Stasjonsgata]] definitivt overtatt for [[Storgata (Hokksund)|Storgata]] som [[Hokksund]]s viktigste sentrumsgate, og derfor valgte Gunnar Kruke å flytte både bakeriet og kaféen dit, og fortsette der i samarbeid med den yngste sønnen, Runar, under navnet [[Kruke & sønn]]. Først i [[1999]], da han var 83 år gammel, trakk han seg tilbake, etter 69 år i bransjen.<ref>[https://www.nb.no/items/feaebde9c347c99f943313827bb19e6d?page=11 Drammens Tidende 3/6-1999]</ref> Han bodde imidlertid fortsatt i [[Hus no.38 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/92)|Hus no.38]] i [[Gamle-Hokksund]]. | ||
Ved siden av arbeidet som bakermester, var Gunnar Kruke også engasjert i en rekke andre oppgaver. Han fortsatte å spille for [[Hokksund Tennisklubb]] helt fram til slutten av [[1940-tallet]], og han hadde dessuten hadde han verv i [[Eiker Ski & Ballklubb]].<ref>[https://www.nb.no/items/4c28b3afb304771bf5a38248a23d3d32?page=9 Buskeruds Blad 5/2-1955]</ref> Han var aktiv i [[Eker skytterlag]],<ref>[https://www.nb.no/items/acf8aba400300aeb34b041322b46b96d?page=1 Buskeruds Blad 13/12-1946]</ref>, og han satt i styret for [[Øvre Eiker Folkeakademi|Hokksund Folkeakademi]].<ref>[https://www.nb.no/items/66ec19ad825ed3ead9dbefc4eed62e84?page=1 Buskeruds Blad 6/10-1948]</ref>. I årene rett etter krigen var han medlem av den kommunale [[Heimevernet|heimevernsnemnda]]<ref>[https://www.nb.no/items/ed4f6ede3d15742bbd9dbe8b4f2b3ae9?page=1 Buskeruds Blad 24/5-1947]</ref> og seinere ble han befal i [[Sivilforsvaret]]<ref>[https://www.nb.no/items/5933b0df171ab94c5fbeb8f532a48f0b?page=0 Oppland Arbeiderblad 12/10-1950]</ref> | Ved siden av arbeidet som bakermester, var Gunnar Kruke også engasjert i en rekke andre oppgaver. Han fortsatte å spille for [[Hokksund Tennisklubb]] helt fram til slutten av [[1940-tallet]], og han hadde dessuten hadde han verv i [[Eiker Ski & Ballklubb]].<ref>[https://www.nb.no/items/4c28b3afb304771bf5a38248a23d3d32?page=9 Buskeruds Blad 5/2-1955]</ref> Han var aktiv i [[Eker skytterlag]],<ref>[https://www.nb.no/items/acf8aba400300aeb34b041322b46b96d?page=1 Buskeruds Blad 13/12-1946]</ref>, og han satt i styret for [[Øvre Eiker Folkeakademi|Hokksund Folkeakademi]].<ref>[https://www.nb.no/items/66ec19ad825ed3ead9dbefc4eed62e84?page=1 Buskeruds Blad 6/10-1948]</ref>. I årene rett etter krigen var han medlem av den kommunale [[Heimevernet|heimevernsnemnda]]<ref>[https://www.nb.no/items/ed4f6ede3d15742bbd9dbe8b4f2b3ae9?page=1 Buskeruds Blad 24/5-1947]</ref> og seinere ble han befal i [[Sivilforsvaret]]<ref>[https://www.nb.no/items/5933b0df171ab94c5fbeb8f532a48f0b?page=0 Oppland Arbeiderblad 12/10-1950]</ref> | ||