55 063
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
{{thumb høyre|Hamar - Lindahl - 1892.jpg|Parti av Hamar sentrum, sett fra mjøsstranda.|Axel Lindahl (1892).}}{{thumb|Hamar - Fredrik Bruno - 1948.jpg|Østre Torg.{{byline|Fredrik Bruno (1948).}}}}<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude> | {{thumb høyre|Hamar - Lindahl - 1892.jpg|Parti av Hamar sentrum, sett fra mjøsstranda.|Axel Lindahl (1892).}}{{thumb|Hamar - Fredrik Bruno - 1948.jpg|Østre Torg.{{byline|Fredrik Bruno (1948).}}}}<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude> | ||
Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte | Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til staten for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink. | ||
Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til | Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til staten for, var overpris. | ||
Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001, oppslagsord «Enggata».</ref> | Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001, oppslagsord «Enggata».</ref> | ||