Harstad Tidende: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Storgata 11, Harstad.jpg|Harstad Tidendes forretningbygg i Storgata 11 ble bygd i 1965. Senere ble det bygd et tilbygg i Fjordgata 14.|[[Gunnar Reppen]]|2007}}</onlyinclude>

{{thumb høyre|Klipp fra Tromsø Amtstidende 24.07.1890.jpg|Tromsø Amtstidendes første redaktør, Peter Oluf Klinge var en framgangsrik og fremsynt mann - også hva strandstedet Harstad angikk.|Tromsø Amtstidende 24. juli 1890.}}

{{thumb høyre|Storgata 15, Harstad.jpg|Harstad Tidendes første egne forretningbygg i Storgata 15 ble bygd i 1900 og ble siden påbygd to ganger. Huset er nå saneringstruet.}}

{{thumb høyre|Bygeanmeldelse 1900 for Storgata.jpg|Byggeanmeldelse 1900 for Storgata 15. Vi ser at anmeldelsen er gitt etter at grunnmuren var kommet på plass.}}

'''[[Harstad Tidende]]''' ble grunnlagt i [[1887]] av [[Peter Oluf Klinge]] under navnet Senjens Tidende. I [[1888]] ble navnet endret til Tromsø Amtstidende og i [[1900]] fikk avisen sitt nåværende navn.

{{thumb høyre|Propagandatelegram.jpg|Harstad Tidendes var under okkupasjonstiden pliktig å trykke tysk propaganda. Dette telegrammet fra 17. april 1945 viser at det tyske propagandaapparatet sto på helt til krigens siste dager. Skannet av Bent Andreassen.}}

Da landet ble okkupert av tyskerne [[1940]], tok okkupasjonsmakten kontroll over Harstad Tidende og krevde at avisen skulle utgis som vanlig, men undrer streng sensur og redaksjonell overvåkning. Det var okkupasjonsmakten som bestemte alle oppslag som angikk krigens gang. Det ble et krav at redaktør [[Ola Berg]] måtte melde seg inn i [[Nasjonal Samling|NS]] for å kunne fortsette som redaktør, noe han gjorde, mens disponent [[Nils J. Hunstad]] og styreformann [[Kristian Holst]] gjorde en heltemodig innsats som motstandsfolk og ble arrestert. Avisens redaksjonssekretær [[Peder Lind-Solstad]] var ivrig nazist og ble utnevnt til okkupasjonsmaktens presse- og propagandasjef i [[Nord-Norge]]. På landsbasis var det i [[1942]] 130 medarbeider i den nazistiske avdeling for informasjon og propaganda.

Før krigen hadde det vært en jevnbyrdig konkurranse mellom de tre lokalavisene [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]], [[Folkeviljen]] og Harstad Tidende, men da krigen var over, hadde Harstad Tidende styrket seg økonomisk, mens konkurrentene stod på bar bakke og måtte starte virksomheten på nytt etter at de ble stoppet av okkupantene i [[1941]]. Det hjalp lite på dette forholdet at Folkeviljen fikk en statlig erstatning på 65.000 kroner (= ca.1,5mill. 2019-kroner). Både den gang og i lang tid etter krigen har man hørt kritiske røster i [[Harstad]] som ville ha det til at Harstad Tidende urettmessig hadde skodd seg på krigssituasjonen, og at de nærmest hadde gått nazistenes ærend på bekostning av sine konkurrenter. Det ble da også reist krav om undersøkelser for å se om det var grunnlag for statlig inndragning av avisens opptjente midler under okkupasjonen. Men en høyesterettsdom angående en osloavis’ forhold til okkupasjonsmakten skapte i [[1948]] presedens som gjorde at anklagene mot Harstad Tidende ble lagt til side. I ettertid er det ofte blitt hevdet at rettsoppgjøret generelt ikke var rettferdig når det gjaldt det økonomiske oppgjøret med flere aviser. Det faktiske forholdet var at ingen av Harstad Tidendes styremedlemmer var NS-medlemmer, men at både redaktøren og redaksjonssekretæren var det. Redaktør [[Ola Berg]] ble da også avskjediget første dagen etter krigens slutt. Han fikk et forelegg, men slapp straff, mens tidligere redaksjonssekretær [[Peder Lind-Solstad]], som hadde vært presse- og propagandasjef for NS-myndighetene, fikk en dom på 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40.000 kroner. (= ca. 900.000 2019-kroner). I praksis ble han satt fri i [[1951]]. På [[1950]] og -60-tallet var han tilbake i Harstad Tidende, men nå som korrekturleser.

{{thumb høyre|Harstad Tidendes førsteside 6. februar 2018.jpg|På [[Samefolkets dag]], 6. februar [[2018]] slo redaksjonen i lokalavisa til med tekst på nordsamisk til hovedoppslaget i dagens avis; "- Kynisk utleiemarked i Harstad"|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}

{{thumb høyre|Harstad Tidendes leder 6. februar 2018.jpg|På [[Samefolkets dag]], 6. februar [[2018]] slo redaksjonen i lokalavisa til med lederartikkel på nordsamisk der temaet var ros til Harstad kommune som sto bak arrangeringen av dagen og markering av samenes sak - en hel uke til endes: "Langt steg i riktig retning".|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}

| [[Olaf Paulsen]]

{{thumb høyre|Trykkeriet, Stangnes.jpg|Del av Polaris Trykk på Stangnes som daglig trykker mange lokalaviser og flere av de store riksavisenes Nord-Norge-opplag.|Gunnar Reppen|2009.}}

<br />Adm. dir. i Harstad Tidende AS er Mona Kristine Rosvold.

[[kategori:Sør-Troms]]

[[kategori:Bygninger]]