Skribenter
15 705
redigeringer
(Omredigering) |
|||
Linje 16: | Linje 16: | ||
I 1929 ble Norske meieriers Eksportlag (senere [[Norske meieriers salgssentral]]) dannet. Melkesentraler ble dannet, og i [[1930]] kom det en lov som ga anledning til å ”leggja avgift på visse landbruksvarer til ved samyrke å fremja umsetnaden.” Melkesentralene ble igjen sammensluttet til [[Norske Melkeprodusenters Landsforbund]], og til dette systemet ble også ”Salgssentralen for ost og smør” tilknyttet med en spesiell avtale. | I 1929 ble Norske meieriers Eksportlag (senere [[Norske meieriers salgssentral]]) dannet. Melkesentraler ble dannet, og i [[1930]] kom det en lov som ga anledning til å ”leggja avgift på visse landbruksvarer til ved samyrke å fremja umsetnaden.” Melkesentralene ble igjen sammensluttet til [[Norske Melkeprodusenters Landsforbund]], og til dette systemet ble også ”Salgssentralen for ost og smør” tilknyttet med en spesiell avtale. | ||
== | == Nye meieribygninger og gode tider == | ||
Den gamle trebygningen fra [[1895]], som hadde fått mange tilbygg og forandringer gjennom årene, ble etter hvert umoderne og i dårlig stand. I [[1925]] ble det tilbygd et murbygg i tre etasjer. Produksjonen hadde imidlertid hatt en sterk vekst, og påkjenningen på maskiner og utstyr ble etter hvert stor. Nybygg var derfor nødvendig. Sommeren [[1938]] kunne man innvie nytt bygg med moderne utstyr, som ble lagt merke til i vide meierikretser – også utenlands. Bygget var i fire etasjer pluss kjeller. | Den gamle trebygningen fra [[1895]], som hadde fått mange tilbygg og forandringer gjennom årene, ble etter hvert umoderne og i dårlig stand. I [[1925]] ble det tilbygd et murbygg i tre etasjer. Produksjonen hadde imidlertid hatt en sterk vekst, og påkjenningen på maskiner og utstyr ble etter hvert stor. Nybygg var derfor nødvendig. Sommeren [[1938]] kunne man innvie nytt bygg med moderne utstyr, som ble lagt merke til i vide meierikretser – også utenlands. Bygget var i fire etasjer pluss kjeller. | ||
Etter okkupasjonstiden [[1940-1945]] ble det oppgangstiden, og melketilførselen til meieriet økte sterkt. Igjen ble det behov for utvidelser, og [[Rikard Kaarbøs gate 15]] ([[Nergaard-gården]]) ble kjøpt i [[1946]]. Meningen var å bruke denne tomten som bytteobjekt mot naboeiendommen [[Rikard Kaarbør gate 17]], som [[Harstad Samvirkelag]] eide. Men samvirkelaget ville ikke gå med på det. Nergaard-gården ble solgt til [[Harstad Sparebank]] i [[1966]]. | Etter okkupasjonstiden [[1940-1945]] ble det oppgangstiden, og melketilførselen til meieriet økte sterkt. Igjen ble det behov for utvidelser, og [[Rikard Kaarbøs gate 15]] ([[Nergaard-gården]]) ble kjøpt i [[1946]]. Meningen var å bruke denne tomten som bytteobjekt mot naboeiendommen [[Rikard Kaarbør gate 17]], som [[Harstad Samvirkelag]] eide. Men samvirkelaget ville ikke gå med på det. Nergaard-gården ble solgt til [[Harstad Sparebank]] i [[1966]]. | ||
Linje 27: | Linje 26: | ||
== Produksjon av iskrem == | == Produksjon av iskrem == | ||
Harstad meieri var først ute i [[Nord-Norge]] med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i [[1949]]. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i [[1950]]-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden [[1970]]-[[1990]] på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom [[Norsk Iskrem B/A]], [[Diplom-Is A/L]],[[ A/L Iskrem]], [[Meieriet Nord A/L]] og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut [[1994]]. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært. | Harstad meieri var først ute i [[Nord-Norge]] med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i [[1949]]. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i [[1950]]-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden [[1970]]-[[1990]] på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom [[Norsk Iskrem B/A]], [[Diplom-Is A/L]],[[ A/L Iskrem]], [[Meieriet Nord A/L]] og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut [[1994]]. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært. | ||
== Slutt etter 100 års drift == | |||
Det siste årsmøtet i Harstad meieri ble avholdt 7. april 1995, hvor det ble vedtatt å fusjonere med Tine Nord-Norge BA med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1995. Det siste styremøtet ble holdt 19. mai 1995 etter at man hadde feiret 100 års jubileum i august 1994. | |||
== Styreformenn == | == Styreformenn == |