Hjelp:Fotnoter: Forskjell mellom sideversjoner

lenke
(lenke)
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 10: Linje 10:


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|Still markøren der du vil ha inn fotnota. Trykk «Sett inn» og deretter «Enkel» i verktøylinja.
|Still markøren der du vil ha inn fotnota. Trykk «Angi kilde» og deretter «Enkel» i verktøylinja.
|{{thumb|Hjelp fotnoter 1.JPG|}}
|{{thumb|Hjelp fotnoter 1.JPG|}}
|-
|-
|Skriv eller kopier inn fotnota, og trykk «Sett inn» øverst til høyre når du er ferdig. Du kan formatere teksten og legge inn maler om du vil.
|Skriv eller kopier inn fotnota i boksen under Referanse, og trykk «Sett inn» øverst til høyre når du er ferdig. Du kan [[Hjelp:Utforming av artikler|formatere]] teksten med fet, kursiv osv. og legge inn [[Hjelp:Lenker|lenker]] om du vil.
|{{thumb|Hjelp fotnoter 2.JPG|}}
|{{thumb|Hjelp fotnoter 2.JPG|}}
|-
|Om du vil bruke en mal som fotnote, i stedet for å skrive eller kopiere (som beskrevet i punktet over), trykker du på «Sett inn» i boksen Referanse og deretter på «Mal». Skriv så inn navnet på [[Hjelp:Lenking_til_eksterne_baser|malen]] du ønsker å bruke, for eksempel [[Hjelp:Lenking til eksterne baser#Historisk befolkningsregister|Hbr-kjelde]], og fyll ut feltene som kommer opp i skjemaet. Trykk evt. på Mer informasjon for å få opp flere felter.
|{{thumb|Sett_inn_mal_i_fotnote.JPG|}}
|-
|-
|Skal du gjenbruke en fotnote fra et annet sted i teksten, trykk «Gjenbruk» i stedet for «Enkel» (se første bilde). «Gjenbruk» er bare aktiv når det finnes minst ei fotnote. Du får opp liste over alle noter i artikkelen; klikk på den du vil bruke for å sette den inn.
|Skal du gjenbruke en fotnote fra et annet sted i teksten, trykk «Gjenbruk» i stedet for «Enkel» (se første bilde). «Gjenbruk» er bare aktiv når det finnes minst ei fotnote. Du får opp liste over alle noter i artikkelen; klikk på den du vil bruke for å sette den inn.
|{{thumb|Hjelp fotnoter 3.JPG|}}
|{{thumb|Hjelp fotnoter 3.JPG|}}
|-
|-
|For å redigere en eksisterende fotnote, klikk på notetallet og velg rediger.  
|For å redigere en eksisterende fotnote, klikk på notetallet og velg rediger.
|{{thumb|Hjelp fotnoter 4.JPG|}}
|{{thumb|Hjelp fotnoter 4.JPG|}}
|}
|}  
 
== Hvordan legge inn maler i fotnoter? ==
[[Fil:Sett inn mal i fotnote.JPG|miniatyr|166x166pk]]
 
* Bruk framgangsmåten over for å legge inn fotnote.
* Gå deretter inn i menyen Sett inn og velg Mal (se bilde til høyre).
* Skriv inn navn på [[Hjelp:Maler|malen]] du ønsker å bruke, for eksempel [[Hjelp:Lenking til eksterne baser#Historisk befolkningsregister|Hbr-kjelde]].
* Fyll ut feltene som kommer opp i skjemaet.


==Fotnoter i kilderedigering==
==Fotnoter i kilderedigering ==
For å legge inn en referanse:
For å legge inn en referanse:
* Skriv <nowiki><ref>Referansetekst</ref></nowiki>.
*Skriv <nowiki><ref>Referansetekst</ref></nowiki>.
* Legg inn et avsnitt for referanser under artikkelteksten:  
*Legg inn et avsnitt for referanser under artikkelteksten:
:<nowiki>==Referanser==</nowiki>
:<nowiki>==Referanser==</nowiki>


Linje 41: Linje 36:
Dersom en referanse går igjen flere ganger i artikkelen kan den gis et unikt navn:
Dersom en referanse går igjen flere ganger i artikkelen kan den gis et unikt navn:


* Skriv <nowiki><ref name="unikt navn">Referansetekst</ref></nowiki>.
*Skriv <nowiki><ref name="unikt navn">Referansetekst</ref></nowiki>.
* For å bruke samme referanse igjen, skriv <nowiki><ref name="unikt navn"/></nowiki>.
*For å bruke samme referanse igjen, skriv <nowiki><ref name="unikt navn"/></nowiki>.


Referanseteksten kan inneholde både interne og eksterne lenker.
Referanseteksten kan inneholde både interne og eksterne lenker.
Linje 59: Linje 54:
Så, når bør man bruke referanser:
Så, når bør man bruke referanser:


* Ved sitat: Det må alltid komme tydelig fram hvor man siterer fra. Dersom dette er helt tydelig i teksten, f.eks. «Ole Olsen Nordgarden fortalte i et intervju at...», og dette intervjuet er oppgitt i litteratur/kilde-avsnittet, trenger man ikke fotnote på det. Er opplysningen fra et lengre verk, er det viktig å oppgi sidetall, og da er det gjerne mest ryddig med fotnote.
*Ved sitat: Det må alltid komme tydelig fram hvor man siterer fra. Dersom dette er helt tydelig i teksten, f.eks. «Ole Olsen Nordgarden fortalte i et intervju at...», og dette intervjuet er oppgitt i litteratur/kilde-avsnittet, trenger man ikke fotnote på det. Er opplysningen fra et lengre verk, er det viktig å oppgi sidetall, og da er det gjerne mest ryddig med fotnote.
* Ved kontroversielle eller overraskende opplysninger: Dersom man har funnet ut noe som ellers ikke er omtalt i litteraturen og gjør et poeng av det er det viktig med en tydelig referanse.  
* Ved kontroversielle eller overraskende opplysninger: Dersom man har funnet ut noe som ellers ikke er omtalt i litteraturen og gjør et poeng av det er det viktig med en tydelig referanse.
* Ved diskutable opplysninger: Når man oppgir informasjon som del av en drøfting, er det viktig å la andre få lett tilgang til kilden.  
*Ved diskutable opplysninger: Når man oppgir informasjon som del av en drøfting, er det viktig å la andre få lett tilgang til kilden.
* Når kilden ikke er enkel å finne i litteraturlista: Ofte kommer store deler av teksten i en artikkel fra en eller flere hovedkilder, og det vil være rimelig lett for en leser å finne igjen opplysningene i litteraturlista. Men dersom man f.eks. bruker en rekke avisklipp eller oppføringer i Digitalarkivet, kan det være greit å feste disse direkte til opplysningene. Ellers kan man ende med ei litteraturliste som oppgir en rekke kunngjøringer i aviser som kilde, uten at det er enkelt for leserne å vite hvilken man mener.
*Når kilden ikke er enkel å finne i litteraturlista: Ofte kommer store deler av teksten i en artikkel fra en eller flere hovedkilder, og det vil være rimelig lett for en leser å finne igjen opplysningene i litteraturlista. Men dersom man f.eks. bruker en rekke avisklipp eller oppføringer i Digitalarkivet, kan det være greit å feste disse direkte til opplysningene. Ellers kan man ende med ei litteraturliste som oppgir en rekke kunngjøringer i aviser som kilde, uten at det er enkelt for leserne å vite hvilken man mener.


Du behøver derimot IKKE bruke fotnoter i ingressen. Formateringa lager plunder når det skal lages utdrag for at artiklene skal kunne vises på forsider. Skriv heller om, slik at kilden går fram av selve teksten: Eksempel: «Peter Steinmann skriver i boka ''Norske smågårder" at.....». Boka ''Norske smågårder'' vil du finne igjen i artikkelens litteraturliste.''
Du behøver derimot IKKE bruke fotnoter i ingressen. Formateringa lager plunder når det skal lages utdrag for at artiklene skal kunne vises på forsider. Skriv heller om, slik at kilden går fram av selve teksten: Eksempel: «Peter Steinmann skriver i boka ''Norske smågårder" at.....». Boka ''Norske smågårder'' vil du finne igjen i artikkelens litteraturliste.''
Linje 68: Linje 63:
Det aller viktigste her er at alt av kilder og litteratur er oppgitt – Lokalhistoriewiki er ikke et forskningstidsskrift eller en masteroppgave, så det er ingen helt faste regler for bruk av referanser. Tenk på leseren som skal finne fram, på andre som skal redigere og på at du selv om et års tid kanskje vil gå tilbake og trenge å minnes på hvor du fant opplysningene.
Det aller viktigste her er at alt av kilder og litteratur er oppgitt – Lokalhistoriewiki er ikke et forskningstidsskrift eller en masteroppgave, så det er ingen helt faste regler for bruk av referanser. Tenk på leseren som skal finne fram, på andre som skal redigere og på at du selv om et års tid kanskje vil gå tilbake og trenge å minnes på hvor du fant opplysningene.


==Hvordan ser en referanse ut?==
==Hvordan ser en referanse ut? ==


Vi har ingen faste krav til hvordan en referanse skal se ut på Lokalhistoriewiki. Vi anbefaler allikevel et system som er vanlig i humaniora, og som er rimelig enkelt å forstå.  
Vi har ingen faste krav til hvordan en referanse skal se ut på Lokalhistoriewiki. Vi anbefaler allikevel et system som er vanlig i humaniora, og som er rimelig enkelt å forstå.  


Hvis vi i litteraturlista har «Dahl, Ottar: Problemer i historiens teori. Utg. Universitetsforlaget. 1986» og skal referere til noe som står på side 40 i den boka, blir fotnoten <nowiki><ref>Dahl 1986: 40.</ref></nowiki>. Altså, <nowiki><ref>Forfatternavn utgivelsesår : side</ref></nowiki>. Dersom man har flere verk av samme forfatter fra samme år kan man bruke et system med A, B, C osv., men det kan da være like greit å skrive tittelen også. Det er ikke nødvendig å skrive s. foran sidetallet; alle forstår at det er et sidetall man viser til. Dersom opplysningene strekker seg over flere sider kan man skrive 'f.' bak tallet.
Hvis vi i litteraturlista har «Dahl, Ottar: Problemer i historiens teori. Utg. Universitetsforlaget. 1986» og skal referere til noe som står på side 40 i den boka, blir fotnoten <nowiki><ref>Dahl 1986: 40.</ref></nowiki>. Altså, <nowiki><ref>Forfatternavn utgivelsesår : side</ref></nowiki>. Dersom man har flere verk av samme forfatter fra samme år kan man bruke et system med A, B, C osv., men det kan da være like greit å skrive tittelen også. Det er ikke nødvendig å skrive s. foran sidetallet; alle forstår at det er et sidetall man viser til. Dersom opplysningene strekker seg over flere sider kan man skrive 'f.' bak tallet.


For noen verk er det nødvendig å tenke litt annerledes. Et verk mange refererer til er ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. I likhet med mange standardverk har det en fast forkortelse, DN. Man må så vise til hvilket bind det gjelder, f.eks. DN 2 eller DN II (både romertall og arabertall er gangbare). Videre må man fortelle enten hvilken side eller hvilket brev det gjelder, og det er viktig å oppgi hva man velger. Her må man altså skrive 's. 189', eventuelt 'nr. 342'. Hva man velger spiller ingen rolle, så lenge man bruker samme form i alle referanser i en og samme artikkel, og så lenge man er tydelig på hva som er valgt. Liknende ting gjelder også andre slike verk.
For noen verk er det nødvendig å tenke litt annerledes. Et verk mange refererer til er ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. I likhet med mange standardverk har det en fast forkortelse, DN. Man må så vise til hvilket bind det gjelder, f.eks. DN 2 eller DN II (både romertall og arabertall er gangbare). Videre må man fortelle enten hvilken side eller hvilket brev det gjelder, og det er viktig å oppgi hva man velger. Her må man altså skrive 's. 189', eventuelt 'nr. 342'. Hva man velger spiller ingen rolle, så lenge man bruker samme form i alle referanser i en og samme artikkel, og så lenge man er tydelig på hva som er valgt. Liknende ting gjelder også andre slike verk.


[[Kategori:Hjelp]]
[[Kategori:Hjelp]]
30 545

redigeringer