276 671
redigeringer
({{bm}}) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg|Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814|[[Stortinget]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg|Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814|[[Stortinget]]}} | ||
'''[[Jødeparagrafen]]''' var en bestemmelse i [[Grunnloven]] av [[1814]] som forbød [[jødedom|jøders]], [[jesuittordenen|jesuitters]] og [[:Kategori:Katolske ordener|«munkeordener»]] til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til [[1851]]. Den siste delen av paragrafen, [[Jesuittparagrafen|forbudet mot jesuitter]], ble ikke opphevet før i [[1956]]. Paragrafen lød: | '''[[Jødeparagrafen]]''' var en bestemmelse i [[Grunnloven]] av [[1814]] som forbød [[jødedom|jøders]], [[jesuittordenen|jesuitters]] og [[:Kategori:Katolske ordener|«munkeordener»]] til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til [[1851]] — om enn med en noe endret tolkning fra [[Høyesterett]] i november [[1844]]. Den siste delen av paragrafen, [[Jesuittparagrafen|forbudet mot jesuitter]], ble ikke opphevet før i [[1956]]. Paragrafen lød: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
På grunnlag av debatten om grunnsetningene utarbeidet så konstitusjonskomiteen et første utkast til grunnlov. Der var jødeforbudet av en eller annen grunn falt ut av religionsparagrafen (§25 i det første utkastet). Men det var tatt inn igjen i det reviderte forslaget som ble debattert den 4. mai. Religionsparagrafen, som nå var plassert som paragraf 2, lød i forslaget som følger: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Alle Religions-Secter tilstædes fri Religions Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Her grep [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] inn på avgjørende vis for å innsnevre religionsfriheten til å gjelde utelukkende kristne trossamfunn, og også det med uttrykkelig unntak for jesuitter og munkeordener.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 180-181, bilag til hovedprotokollen nr. 20.</ref> Av hittil uforklarte grunner har imidlertid hans setning «Alle Christelige Religions-Secter tilstedes frie Religions Øvelse» falt ut i den endelige grunnlovsredigeringen, slik at formuleringen til slutt ble den som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen. | På grunnlag av debatten om grunnsetningene utarbeidet så konstitusjonskomiteen et første utkast til grunnlov. Der var jødeforbudet av en eller annen grunn falt ut av religionsparagrafen (§25 i det første utkastet). Men det var tatt inn igjen i det reviderte forslaget som ble debattert den 4. mai. Religionsparagrafen, som nå var plassert som paragraf 2, lød i forslaget som følger: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Alle Religions-Secter tilstædes fri Religions Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Her grep [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] inn på avgjørende vis for å innsnevre religionsfriheten til å gjelde utelukkende kristne trossamfunn, og også det med uttrykkelig unntak for jesuitter og munkeordener.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 180-181, bilag til hovedprotokollen nr. 20.</ref> Av hittil uforklarte grunner har imidlertid hans setning «Alle Christelige Religions-Secter tilstedes frie Religions Øvelse» falt ut i den endelige grunnlovsredigeringen, slik at formuleringen til slutt ble den som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen. | ||
Historikeren A.O.Johnsen beskriver det som «pikant» at nettopp Christie ble den som mest virksomt fikk innskrenket religionsfriheten, sett i lys av at en av de tydeligste motstanderne i dette spørsmålet, [[John Moses d.y.|John Moses]], tilhørte den samme krets av borgerlig elite i Kristiansund som Christie også kom fra.<ref>Johnsen, A.O. 1958:746</ref> Moses var antatt selv å ha jødiske aner. | Historikeren A.O. Johnsen beskriver det som «pikant» at nettopp Christie ble den som mest virksomt fikk innskrenket religionsfriheten, sett i lys av at en av de tydeligste motstanderne i dette spørsmålet, [[John Moses d.y.|John Moses]], tilhørte den samme krets av borgerlig elite i Kristiansund som Christie også kom fra.<ref>Johnsen, A.O. 1958:746</ref> Moses var antatt selv å ha jødiske aner. | ||
== Argumentasjonen == | == Argumentasjonen == | ||
Linje 39: | Linje 39: | ||
==Oppheving== | ==Oppheving== | ||
{{ | {{Thumb|VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG|[[Henrik Wergeland]] var sentral i å få fjernet forbudet mot jøders adgang til riket, noe innskriften på hans grav vitner om.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]}} | ||
Da jødeparagrafen ble tatt opp på nytt i 1840, med [[Henrik Wergeland]] som fremste talsmann for å fjerne den, måtte flere av dem som hadde vært med på Eidsvoll på nytt ta standpunkt til spørsmålet. Flere hadde skiftet mening i mellomtiden. Det gjaldt for eksempel [[Gustav Peter Blom]], som hadde stemt for forbudet på Eidsvoll, men som nå gikk inn for å oppheve det. Også Nicolai Wergeland skal ha forandret mening. Men iallfall to av dem som hadde stemt for jødeforbudet i 1814, holdt fast ved sitt standpunkt i 1840-åra, Teis Lundegaard og stattholder [[Severin Løvenskiold]]. «Især sistnevnet viste ved flere anledninger i hvor høy grad han var imot å gi jødene adgang til landet,» skriver [[Oskar Mendelsohn]] om dette. | Da jødeparagrafen ble tatt opp på nytt i 1840, med [[Henrik Wergeland]] som fremste talsmann for å fjerne den, måtte flere av dem som hadde vært med på Eidsvoll på nytt ta standpunkt til spørsmålet. Flere hadde skiftet mening i mellomtiden. Det gjaldt for eksempel [[Gustav Peter Blom]], som hadde stemt for forbudet på Eidsvoll, men som nå gikk inn for å oppheve det. Også Nicolai Wergeland skal ha forandret mening. Men iallfall to av dem som hadde stemt for jødeforbudet i 1814, holdt fast ved sitt standpunkt i 1840-åra, Teis Lundegaard og stattholder [[Severin Løvenskiold]]. «Især sistnevnet viste ved flere anledninger i hvor høy grad han var imot å gi jødene adgang til landet,» skriver [[Oskar Mendelsohn]] om dette. | ||
Linje 51: | Linje 51: | ||
[[Fil:Departementstidende 1844 s. 753.jpg|thumb|300px|right|Fra ''[[Departements-Tidende]]'' 1844, s. 753: ''Ved Skrivelſe af 4 November ſidſtleden har Juſtits-Departementet efter en derom indkommen Foreſpørgſel tilkjendegivet, "at det antager, at de ſaakaldte [[portugisarjødar|Portugis-Jøder]] maa, uanſeet Grundlovens §2, være berettigede til at opholde ſig her i Riget, hvilket ogſaa, ſaa vidt vides, hidtil har været almindeligt antaget, ligeſom det ſtedſe har været forudſat i de underdanigſte Foredrag, der have været afgivne angaande Meddelelſe af Leidebref til Jøder."'']] | [[Fil:Departementstidende 1844 s. 753.jpg|thumb|300px|right|Fra ''[[Departements-Tidende]]'' 1844, s. 753: ''Ved Skrivelſe af 4 November ſidſtleden har Juſtits-Departementet efter en derom indkommen Foreſpørgſel tilkjendegivet, "at det antager, at de ſaakaldte [[portugisarjødar|Portugis-Jøder]] maa, uanſeet Grundlovens §2, være berettigede til at opholde ſig her i Riget, hvilket ogſaa, ſaa vidt vides, hidtil har været almindeligt antaget, ligeſom det ſtedſe har været forudſat i de underdanigſte Foredrag, der have været afgivne angaande Meddelelſe af Leidebref til Jøder."'']] | ||
En delseier i kampen for å oppheve jødeparagrafen var likevel at grunnlovsforbodet i praksis ble opphevet for [[portugisarjødar|portugiserjøder]] av [[Justisdepartementet]] den [[4. november]] [[1844]]. | En delseier i kampen for å oppheve jødeparagrafen var likevel at grunnlovsforbodet i praksis ble opphevet for [[portugisarjødar|portugiserjøder]] av [[Justisdepartementet]] den [[4. november]] [[1844]]. Bakgrunnen for dette var en sak i [[Høyesterett]], der [[Leon Lopez]] og [[Emanuel Philipsen]] hadde blitt arrestert på falsk grunnlag i [[Christiania]]. Høgsterett kom til at portugisarjøder ikke var å regne som forbudt i riket. | ||
Wergeland fortsatte kampen mot paragrafen, men rakk selv ikke å oppleve at den ble opphevet. Det året han døde, i [[1845]], var det ny avstemning i Stortinget, og igjen ble paragrafen stående. Tredje forsøk, i [[1848]], lyktes heller ikke, selv om man merket en endring i folket i dette revolusjonsåret. Det året ble monumentet på Wergelands grav reist, og det er betegnende at innskriften forteller at det ble reist av «taknæmlige jøder udenfor Norriges grenser». | Wergeland fortsatte kampen mot paragrafen, men rakk selv ikke å oppleve at den ble opphevet. Det året han døde, i [[1845]], var det ny avstemning i Stortinget, og igjen ble paragrafen stående. Tredje forsøk, i [[1848]], lyktes heller ikke, selv om man merket en endring i folket i dette revolusjonsåret. Det året ble monumentet på Wergelands grav reist, og det er betegnende at innskriften forteller at det ble reist av «taknæmlige jøder udenfor Norriges grenser». | ||
Linje 58: | Linje 58: | ||
==Okkupasjonstiden== | ==Okkupasjonstiden== | ||
{{ | {{Thumb|Anti-semittisk graffiti Oslo 1941.jpg|Antismemittisk hets ble stadig med vanlig etter den tyske invasjonen, her i [[Oslo]] i [[1941]]. {{byline|Anders Beer Wilse}}}} | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble jødeparagrafen gjeninnført av [[Nasjonal Samling]], den [[13. mars]] [[1942]]. Den ble stående til frigjøringen i mai [[1945]]. Et av punktene [[Vidkun Quisling]] ble dømt for etter krigen var ulovlig endring av Grunnloven i denne forbindelse. | Under [[andre verdenskrig]] ble jødeparagrafen gjeninnført av [[Nasjonal Samling]], den [[13. mars]] [[1942]]. Den ble stående til frigjøringen i mai [[1945]]. Et av punktene [[Vidkun Quisling]] ble dømt for etter krigen var ulovlig endring av Grunnloven i denne forbindelse. | ||
Den 17. november 1942, etter arrestasjonene av jødiske menn i oktober og november, kom også [[lov om meldeplikt for jøder]]. | |||
==Andre endringer== | ==Andre endringer== | ||
{{Utdypende artikkel|Jesuittparagrafen}} | {{Utdypende artikkel|Jesuittparagrafen}} | ||
Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot | Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for å beholde bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot å fjerne bestemmelsen, blant andre [[Carl Joachim Hambro]]. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
Linje 78: | Linje 80: | ||
[[Kategori:Lover]] | [[Kategori:Lover]] | ||
[[ | [[Kategori:Jødisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:1814]] | [[Kategori:1814]] | ||
[[Kategori:1851]] | [[Kategori:1851]] |