Jakobsmesse: Forskjell mellom sideversjoner
(→Jakobsmesse i Norge: legger til dikt) |
(spesifisering og kilder) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I [[Hordaland]] het det seg at man kunne vente regn i fire uker, mens i [[Drevja]] het det seg at det ville bli mye regn i [[slåttonn]]a. | Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I [[Hordaland]] het det seg at man kunne vente regn i fire uker, mens i [[Drevja]] het det seg at det ville bli mye regn i [[slåttonn]]a. | ||
På [[Sunnmøre]] het dagen ”Jakob skoddefole”, og der var det høsttåka man fryktet. [[Sivert Aarflot]] (1759-1817) nedtegnet et dikt som gamle folk og barn skal ha ropt mens de hadde neverhatter (altså etter pilgrimshatten) på hodet:<ref>Aarflot, side 46-47.</ref> | På [[Sunnmøre]] het dagen ”Jakob skoddefole”, og der var det høsttåka man fryktet ville bringe dårlig vær. [[Sivert Aarflot]] (1759-1817) nedtegnet et dikt som gamle folk og barn skal ha ropt mens de hadde neverhatter (altså etter pilgrimshatten) på hodet:<ref>Aarflot, side 46-47.</ref> | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
''Jakob Skoddefole drag,<br />her æ sol aa ljøse dag.<br />Jakob mæ din feld den graa<br />inkje hit du kome maa.<br />Drag te heimsins dinn dæin vaate<br />dær gaa bodna din' aa graate;<br />dær ligge dær paa glodaa<br />aa bræinne se paa fotaa,<br />dær ligge dæi paa braandaa<br />aa bræinne se paa haandaa.<br />Skunde, skunde skunde de,<br />drag aa drag snart heimate.'' | ''Jakob Skoddefole drag,<br />her æ sol aa ljøse dag.<br />Jakob mæ din feld den graa<br />inkje hit du kome maa.<br />Drag te heimsins dinn dæin vaate<br />dær gaa bodna din' aa graate;<br />dær ligge dær paa glodaa<br />aa bræinne se paa fotaa,<br />dær ligge dæi paa braandaa<br />aa bræinne se paa haandaa.<br />Skunde, skunde skunde de,<br />drag aa drag snart heimate.'' | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 20: | Linje 23: | ||
*[http://www.pilegrim.no/page.php?id=1143796816 "Legenden om sankt Jakob" på Pilegrimsfellesskapet St. Jakobs nettsider]. | *[http://www.pilegrim.no/page.php?id=1143796816 "Legenden om sankt Jakob" på Pilegrimsfellesskapet St. Jakobs nettsider]. | ||
*[http://www.sprakradet.no/nb-no/Sprakhjelp/Leik/Ord_6/Jakobs_vaathatt,_larsok,_kver/ Språkrådet om merkedager]. | *[http://www.sprakradet.no/nb-no/Sprakhjelp/Leik/Ord_6/Jakobs_vaathatt,_larsok,_kver/ Språkrådet om merkedager]. | ||
* Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og Ringstav. Frå etterleivde manuskript og prent''. Aarflots prenteverks forlag, Volda, 1949. | |||
[[Kategori:Merkedager i juli]] | [[Kategori:Merkedager i juli]] | ||
[[Kategori:25. juli]] | |||
[[Kategori:Kristendom]] | [[Kategori:Kristendom]] | ||
[[Kategori:Spania]] | [[Kategori:Spania]] | ||
[[Kategori:Helgener]] | [[Kategori:Helgener]] | ||
Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 09:06
Jakobsmesse, Jakobsok eller Jakob Våthatt, den 25. juli, er en kristen merkedag til ære for den hellige apostelen Jakob den eldre. Dagen er merket av på primstaven med et kors, et sverd eller en dryppende hatt.
Jakob den eldre
Jakob den eldre var en av Jesu tolv disipler eller apostler, var sønn av Sebedeus og Salome, og bror til apostelen Johannes. Jakob ble henrettet rundt år 44 av Herodes Agrippa I, men senere sagn skal ha det til at kista med liket hans drev i land i Santiago de Compostela. Der ble historien om ham et symbol i kampen mot maurerne, og han ble senere Spanias nasjonalhelgen. ’’Santiago’’ betyr ”sankt Jakob” på spansk, og katedralen i Santiago de Compostela, som er viet til Jakob, var et viktig pilegrimsmål i middelalderen, dit også pilegrimer fra Norge og Norden reiste.
Jakobsmesse i Norge
Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I Hordaland het det seg at man kunne vente regn i fire uker, mens i Drevja het det seg at det ville bli mye regn i slåttonna.
På Sunnmøre het dagen ”Jakob skoddefole”, og der var det høsttåka man fryktet ville bringe dårlig vær. Sivert Aarflot (1759-1817) nedtegnet et dikt som gamle folk og barn skal ha ropt mens de hadde neverhatter (altså etter pilgrimshatten) på hodet:[1]
Jakob Skoddefole drag,
her æ sol aa ljøse dag.
Jakob mæ din feld den graa
inkje hit du kome maa.
Drag te heimsins dinn dæin vaate
dær gaa bodna din' aa graate;
dær ligge dær paa glodaa
aa bræinne se paa fotaa,
dær ligge dæi paa braandaa
aa bræinne se paa haandaa.
Skunde, skunde skunde de,
drag aa drag snart heimate.
Referanser
- ↑ Aarflot, side 46-47.
Kilder
- ”Jakob Våthatt” i Store Norske Leksikon.
- ”Jakob den eldre” i Store Norske Leksikon.
- "Legenden om sankt Jakob" på Pilegrimsfellesskapet St. Jakobs nettsider.
- Språkrådet om merkedager.
- Aarflot, Sivert. Runetrolldom og Ringstav. Frå etterleivde manuskript og prent. Aarflots prenteverks forlag, Volda, 1949.