Josef Terboven: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (dødsdato)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert))
 
(31 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Josef Terboven|Josef Antonius Heinrich Terboven]]''' (født [[1898]], død [[8. mai]] [[1945]]) var ''Reichskommissar'', det vil si øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, i Norge fra [[1940]] til 1945.  
<onlyinclude>{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-12, Norwegen, Besuch Himmler; Terboven und Quisling.jpg|Under et av [[Heinrich Himmler]]s besøk i Norge. Fra venstre i første rad: [[Vidkun Quisling|Quisling]], Himmler, Terboven og [[Nikolaus von Falkenhorst|Falkenhorst]]|Möbius}}
'''[[Josef Terboven|Josef Antonius Heinrich Terboven]]''' (født 23. mai [[1898]] i Essen i [[Tyskland]], død [[8. mai]] [[1945]] i [[Asker]]) var ''[[Reichskommissar]]'', det vil si øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, i Norge fra [[1940]] til 1945.</onlyinclude>


==Før krigen==
==Før krigen==


Terboven ble født i Essen. Han meldte seg som syttenåring frivillig til tjeneste i [[første verdenskrig]]. Han ble løytnant, og mottok Jernkorset i begge klasser. Etter krigen begynte han å studere retts- og statsvitenskap. Av økonomiske årsaker måtte han avbryte studiene, og begynte å jobbe i bank. Den økonomiske krisen i [[1920-årene]] rammet arbeidsplassen hans, og han mistet jobben. I [[1923]] meldte han seg inn i nazistpartiet, NSDAP, og han deltok samme år i det mislykkede ølkjellerkuppet i München. To år senere begynte han sin partikarriere. Den [[1. august]] [[1928]] ble han ''Gauleiter'' (regionsleder) i Essen; dette var den høyeste posisjonen i den lokale partiledelsen. I [[1930]] kom han inn i Riksdagen, og i [[1935]] ble han Oberpräsident der Rheinprovinz.  
<onlyinclude>Terboven vokste opp i en katolsk familie. Faren var bonde. Han meldte seg som syttenåring frivillig til tjeneste i [[første verdenskrig]]. Han ble løytnant, og mottok Jernkorset i begge klasser. Etter krigen begynte han å studere retts- og statsvitenskap. Av økonomiske årsaker måtte han avbryte studiene, og begynte å jobbe i bank. Den økonomiske krisen i [[1920-årene]] rammet arbeidsplassen hans, og han mistet jobben. I [[1923]] meldte han seg inn i nazistpartiet, NSDAP, og han deltok samme år i det mislykkede ølkjellerkuppet i München. To år senere begynte han sin partikarriere.</onlyinclude>  Den [[1. august]] [[1928]] ble han ''Gauleiter'' (regionsleder) i Essen; dette var den høyeste posisjonen i den lokale partiledelsen. I [[1930]] kom han inn i Riksdagen, og i [[1935]] ble han Oberpräsident der Rheinprovinz.


==Reichskommissar==
==Reichskommissar==
{{thumb|Terbovens hytte.jpg|Terboven utenfor sommerhytta på Høvik.|[[Bærum bibliotek]]}}
Den [[16. april]] 1940, mindre enn en uke etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]], foreslo Göring at Terboven skulle erstatte [[Curt Bräuer]] som øverste sivile myndighet i Norge. Terboven ankom [[Fornebu lufthavn]] den [[21. april]], og ble formelt utnevnt av Hitler den [[24. april]]. Som [[Reichskommissar]] var han direkte underlagt Hitler. Han hadde vidtrekkende fullmakter, som i praksis ga ham diktatorisk makt i Norge. Det var meningen at Terboven skulle vende tilbake til Tyskland så raskt som mulig, bare man fikk på plass en fungerende regjering i Norge. Men [[riksrådsforhandlingene]] gikk ikke etter planen, og da Terboven den [[25. september]] 1940 utnevnte statsråder befalte Hitler ham å bli i Norge ettersom krigssituasjonen krevde mer direkte kontroll. Den [[1. februar]] [[1942]] ble [[Vidkun Quisling]] utnevnt til ministerpresident, men selv da følte ikke Hitler seg trygg på situasjonen i Norge. Terboven beholdt dermed den avgjørende myndighet i Norge.


Den [[16. april]] 1940, mindre enn en uke etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]], foreslo Göring at Terboven skulle erstatte [[Curt Bräuer]] som øverste sivile myndighet i Norge. Terboven ankom [[Fornebu lufthavn]] den [[21. april]], og ble formelt utnevnt av Hitler den [[24. april]]. Som Reichskommissar var han direkte underlagt Hitler. Han hadde vidtrekkende fullmakter, som i praksis ga ham diktatorisk makt i Norge. Det var meningen at Terboven skulle vende tilbake til Tyskland så raskt som mulig, bare man fikk på plass en fungerende regjering i Norge. Men [[riksrådsforhandlingene]] gikk ikke etter planen, og da Terboven den [[25. september]] 1940 utnevnte statsråder befalte Hitler ham å bli i Norge ettersom krigssituasjonen krevde mer direkte kontroll. Den [[1. februar]] [[1942]] ble [[Vidkun Quisling]] utnevnt til ministerpresident, men selv da følte ikke Hitler seg trygg på situasjonen i Norge. Terboven beholdt dermed den avgjørende myndighet i Norge.
Terboven slo hardt ned på motstandsvirksomhet, spesielt etter at krigslykken begynte å snu for Tyskland. Han beordret unntakstilstand flere ganger, og var tilhenger av bruken av [[represalier]]. Blant annet reiste han personlig til [[Telavåg]] og befalte at [[brenningen av Telavåg|bygda skulle ødelegges]].
 
Terboven slo hardt ned på motstandsvirksomhet, spesielt etter at krigslykken begynte å snu for Tyskland. Han beordret unntakstilstand flere ganger, og var tilhenger av bruken av [[represalier]]. Blant annet reiste han personlig til [[Telavåg]] og befalte at [[brenningen av Telavåg|bygde skulle ødelegges]].  


==Livet i Norge==
==Livet i Norge==


I juni 1940 tok han bolig på [[Skaugum]] i [[Asker kommune]], og han ble boende der gjennom hele krigen.  
I juni 1940 tok han bolig på [[Skaugum]] i [[Asker kommune]], og han ble boende der gjennom hele krigen. Hans kontor lå i [[Stortingsbygningen]]. Terboven hadde også en residens i Oslo, i [[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 4 på Frogner. I tillegg hadde han en sommerhytte, opppført i heltømmer på [[Høvik (Bærum)|Høvik]], i Platheskogen rundt 200 meter vest for [[Sarbuvollen (Bærum)|Sarbuvollen]], sør for [[Båtstøjordet (vei i Bærum)|Båtstøjordet]] ved [[Holtekilen]]. Denne hadde blitt oppført av en general i [[Luftwaffe]] sommeren 1941, men da han ble overført til Østfronten senere samme år, ble den overtatt av Terboven som brukte denne hyppig. Fundamentene og det støpte badegulvet er fortsatt synlige i bakken. Hytta ble i 1947 kjøpt av [[Helge Ingstad]] som bolig, og han flyttet senere bygningen til [[Vettaliveien]] 24 på [[Vettakollen]] hvor den fortsatt står, påbygget en etasje.


I [[1942]] innledet han et forhold til den norsk-svenske skuespillerinnen [[Sonja Wigert]]. Hun tilbød seg å fungere som agent for Terboven, men var i virkeligheten dobbeltagent. Wigert jobbet for svensk etterretning, og etterhvert også for amerikanerne. Hun hadde siden 1941 vært i kontakt med den norske motstandsbevegelsen. Hun avslørte blant annet [[Gestapo]]s toppsjef og andre agenter i Sverige. Hun kom seg i sikkerhet i Sverige, men på grunn av løgnhistorier tyskerne satte ut ble hun frosset ut og måtte leve resten av sitt liv med at mange trodde hun hadde vært tyskervennlig. Først i [[2005]], 25 år etter hennes død, slapp det svenske sikkerhetspolitiet Säpo dokumenter som viste den virkelige historien.  
I [[1942]] tok den norsk-svenske skuespillerinnen [[Sonja Wigert]] kontakt med Terboven. Hun tilbød seg å fungere som agent for ham, men var i virkeligheten dobbeltagent. Wigert jobbet for svensk etterretning, og etter hvert også for den amerikanske etterretningstjenesten. Hun hadde siden 1941 vært i kontakt med den norske motstandsbevegelsen. Hun avslørte blant annet [[Gestapo]]s toppsjef og ytterligere en tysk agent i Sverige. Hun kom seg i sikkerhet i Sverige, men på grunn av bakvaskelseshistorier som tyskerne satte ut, ble hun frosset ut og måtte leve resten av sitt liv med at mange trodde hun hadde vært tyskervennlig. Først i [[2005]], 25 år etter hennes død, slapp det svenske sikkerhetspolitiet Säpo dokumenter som viste den virkelige historien.


==Endelikt==
==Endelikt==
 
[[Bilde:Faksimile Aftenposten mai 1945 Terboven Skaugum.jpg|thumb|Faksimile Aftenposten mai 1945]]
Mot slutten av krigen var han en tilhenger av å kjempe til siste blodsdråpe, noe Hitler også hadde krevd. Etter Hitlers selvmorg var han i et møte hos den nye rikspresidenten, Dönitz, den [[3. mai]] 1945. Han hadde da mistet gnisten, og virket kald og uinteressert. Den [[7. mai]] ble han avsatt av Dönitz, og nær midtnatt den [[8. mai]], en halvtime før kapitulasjonen trådte i kraft, begikk han selvmord ved å sprenge seg selv i filler i sin bunker på Skaugum. Politi- og SS-generalen [[Wilhelm Rediess]] hadde rett før skutt seg i samme rom, og hans levninger ble også ødelagt av eksplosjonen.
Mot slutten av krigen var han en tilhenger av å kjempe til siste blodsdråpe, noe Hitler også hadde krevd. Etter Hitlers selvmord var han i et møte hos den nye rikspresidenten, Dönitz, den [[3. mai]] 1945. Han hadde da mistet gnisten, og virket kald og uinteressert. Den [[7. mai]] ble han avsatt av Dönitz, og nær midnatt den [[8. mai]], en halvtime før kapitulasjonen trådte i kraft, begikk han selvmord ved å sprenge seg selv i sin bunker på Skaugum. Politi- og SS-generalen [[Wilhelm Rediess]] hadde rett før skutt seg i samme rom, og hans levninger ble også ødelagt av eksplosjonen.
 
 


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/t/t1.html#terboven-josef|Terboven, Josef}}
* {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/t/t1.html#terboven-josef|Terboven, Josef}}
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Terboven «Josef Terboven»] på no.wikipedia.org
* {{WP-lenke|Josef Terboven|nb}}
* {{WP-lenke|Josef Terboven|de}}


{{DEFAULTSORT:Terboven, Josef}}
{{DEFAULTSORT:Terboven, Josef}}
[[Kategori:Personer fra Tyskland]]
{{F1}}
[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]