Josef Terboven: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Josef Terboven|Josef Antonius Heinrich Terboven]]''' (født [[1898]], død [[8. mai]] [[1945]]) var ''Reichskommissar'', det vil si øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, i Norge fra [[1940]] til 1945.  

Terboven ble født i Essen. Han meldte seg som syttenåring frivillig til tjeneste i [[første verdenskrig]]. Han ble løytnant, og mottok Jernkorset i begge klasser. Etter krigen begynte han å studere retts- og statsvitenskap. Av økonomiske årsaker måtte han avbryte studiene, og begynte å jobbe i bank. Den økonomiske krisen i [[1920-årene]] rammet arbeidsplassen hans, og han mistet jobben. I [[1923]] meldte han seg inn i nazistpartiet, NSDAP, og han deltok samme år i det mislykkede ølkjellerkuppet i München. To år senere begynte han sin partikarriere. Den [[1. august]] [[1928]] ble han ''Gauleiter'' (regionsleder) i Essen; dette var den høyeste posisjonen i den lokale partiledelsen. I [[1930]] kom han inn i Riksdagen, og i [[1935]] ble han Oberpräsident der Rheinprovinz.  

 

Terboven slo hardt ned på motstandsvirksomhet, spesielt etter at krigslykken begynte å snu for Tyskland. Han beordret unntakstilstand flere ganger, og var tilhenger av bruken av [[represalier]]. Blant annet reiste han personlig til [[Telavåg]] og befalte at [[brenningen av Telavåg|bygde skulle ødelegges]].  

I juni 1940 tok han bolig på [[Skaugum]] i [[Asker kommune]], og han ble boende der gjennom hele krigen.  

I [[1942]] innledet han et forhold til den norsk-svenske skuespillerinnen [[Sonja Wigert]]. Hun tilbød seg å fungere som agent for Terboven, men var i virkeligheten dobbeltagent. Wigert jobbet for svensk etterretning, og etterhvert også for amerikanerne. Hun hadde siden 1941 vært i kontakt med den norske motstandsbevegelsen. Hun avslørte blant annet [[Gestapo]]s toppsjef og andre agenter i Sverige. Hun kom seg i sikkerhet i Sverige, men på grunn av løgnhistorier tyskerne satte ut ble hun frosset ut og måtte leve resten av sitt liv med at mange trodde hun hadde vært tyskervennlig. Først i [[2005]], 25 år etter hennes død, slapp det svenske sikkerhetspolitiet Säpo dokumenter som viste den virkelige historien.  

 

Mot slutten av krigen var han en tilhenger av å kjempe til siste blodsdråpe, noe Hitler også hadde krevd. Etter Hitlers selvmorg var han i et møte hos den nye rikspresidenten, Dönitz, den [[3. mai]] 1945. Han hadde da mistet gnisten, og virket kald og uinteressert. Den [[7. mai]] ble han avsatt av Dönitz, og nær midtnatt den [[8. mai]], en halvtime før kapitulasjonen trådte i kraft, begikk han selvmord ved å sprenge seg selv i filler i sin bunker på Skaugum. Politi- og SS-generalen [[Wilhelm Rediess]] hadde rett før skutt seg i samme rom, og hans levninger ble også ødelagt av eksplosjonen.

 

 

* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/t/t1.html#terboven-josef|Terboven, Josef}}

* [http://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Terboven «Josef Terboven»] på no.wikipedia.org

[[Kategori:Personer fra Tyskland]]

[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]