Kirkebok: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Andebu kirkebok.jpg|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}

En '''[[kirkebok]]''' {{nb}} eller ei '''kyrkjebok''' {{nn.}} er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>  

Mens det tidligere var vanlig at kirkebøkene dekte et helt prestegjeld, ble det etter 1877 vanlig å føre ei bok for hvert sogn. Overgangen til denne praksisen kunne ta noe tid, ettersom kirkebøkene som var i bruk i 1877, gjerne ble utskrevet før nye bøkre ble tatt i bruk. I større prestegjeld var det allerede før 1877 vanlig å fordele handlingene på eller flere parallelle kirkebøker.

All informasjon yngre enn seksti år er [[klausulering|klausulert]] (har begrenset innsynsrett). Dette regnes fra siste innførsel i boken. Normalt skal ministerialbøker overføres til [[statsarkivene]] åtti år etter at de er utskrevet, mens klokkerbøker skal overføres umiddelbart. I mindre prestegjeld kan det ta lang tid før ei bok er utskrevet, og en del bøker som ble påbegynt på slutten av [[1800-tallet]], har derfor ikke kommet inntil arkivene ennå. Bøker som ikke er overført til statsarkivene, oppbevares vanligvis på prestekontoret. Det vil ofte være mulig å innhente enkelte opplysninger fra disse ved å henvende seg til det aktuelle prestekontoret.

|[http://www.slektshistorielaget.no/Kilder/gjovik/kirkeboker.htm Vestoppland slektshistorielag]

| -1866

<references/>

[[Kategori:Kjeldetyper|  ]]

{{ikke koord}}

{{F2}}